Merethe Høili Johansen

''What makes you different, makes you beautiful''

INTERVJU I KK

  • Publisert: 11.07.2017, 17:00
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • For en liten stund tilbake ble jeg kontaktet av en journalist i KK.no! Hun spurte om jeg ville stille opp på intervju om mine psykiske sykdommer og handikap. Generelt hvordan jeg takler livet. Jeg takket selvfølgelig ja med glede. For det er dette jeg brenner for, å lære andre å tørre å være åpne om utfordringer i livet. Vise at det er greit å ikke ha det så bra iblant og bryte ned tabuer om psykisk helse og handikap. Etter jeg fikk min Bipolar diagnose har jeg jobbet hardt med meg selv hver eneste dag. Jeg har kjempet for meg selv og prøvd å hjelpe andre i liknende situasjoner. Ikke minst lære bort til andre som ikke er kjent med dette å akseptere at alle er ulike for at vi som lever med det kan bli sett på som likeverdige og ikke kjenne på skam. Derfor setter jeg så stor pris på disse mulighetene jeg får til å snakke om det og spre budskapet mitt. Det er fælt å leve i ett samfunn som har så mange fordommer innebygget. Vi må tørre å være åpne for å få de vekk. Vi er alle unike og flotte akkurat som vi er. Jeg er veldig fornøyd med hvordan saken ble og at jeg ble enda en erfaring rikere på min vei.

    HER kan du lese intervjuet!

  • Publisert: 11.07.2017, 17:00
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • 0 kommentarer
  • ALLE HAR EN MENTAL HELSE, IKKE SKAM DEG OVER DIN

  • Publisert: 11.07.2017, 03:59
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • Alle har kjent på angst og depresjon en gang i løpet av livet. Kanskje har du hatt angst før en viktig prøve, eller for ett stort og viktig valg du har måttet ta som kommer til å påvirke livet ditt. Kanskje du har kjent på depresjon uten å egentlig ha en grunn eller kanskje du har kjent på depresjon på grunn av noe trist du har opplevd. Uansett for hvilken grunn du har kjent på det så har vi alle kjent på disse stormende følelsene som plutselig kan skylle over oss. Hvorfor skal det da kjennes ut som vi må bære de med skam? Det er ingenting ved det å ha en mental helse som skal behøve å forbindes med skam.

    Når jeg fikk min Bipolare diagnose så var en av de første følelsene jeg kjente på skam. Skam over hvem jeg var, og hvem jeg plutselig ble på denne dagen hvor jeg fikk det svart på hvitt. Nå snart ett år senere og mange timer hos psykolog forbigått så kjenner jeg på lettelse over å endelig forstå litt mer av hvem jeg er. Jeg har en Bipolar diagnose som alltid kommer til å være en del av meg, det er en del av min personlighet og det skal jeg ikke trenge å kjenne skam over. Det å føle på alle sidene av sin mentale helse er så viktig for å kunne lære seg selv å kjenne.

    Det er greit å innrømme både for deg selv og andre at du er deprimert noen ganger og får angst iblant. Det er også greit å ha en psykisk sykdom eller flere. Det er en liten del av det store bildet. Alle kjenner på det men ikke alle tør å innrømme det og det er det som gjør at så mange forbinder disse følelsene og sykdommene med skam. Om vi alle sammen tør å være mer åpen om vår egen mentale helse jo fortere kommer vi til å klare å bryte ned disse tabuene som ikke hører hjemme der. For det gjør det ikke, tabuer hører ikke hjemme hos mental helse. Det gjør mange mennesker sykere, det gjør at mennesker som har det vanskelig bruker lenger tid til å søke den nødvendige hjelper de trenger. Det er å kaste bort kritisk tid.

    Jeg vet dette fordi jeg har erfart det selv. Jeg brukte alt for lang tid på å være redd for å søke hjelp og være åpen om alle disse følelsene som jeg kjente på. Ikke minst alle jeg mistet underveis. Det har gjort at jeg nå må bruke lenger tid til på å bygge meg selv opp igjen. Jeg ble mer og mer en skygge av den jeg en gang var og jeg bruker fortsatt alle mine våkne sekunder for å prøve å finne tilbake til den personen. Jeg har måttet lære meg å leve på nytt med mer i bagasjen og det blir lettere for hver dag som går. Vi alle har ett ansvar for vår egen mentale helse, det er ingenting noen kan gjøre før man selv tar grep. Først da kan man få hjelp. 

    Alle har en mental helse, ikke skam deg over din. 

  • Publisert: 11.07.2017, 03:59
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • 0 kommentarer
  • JEG HAR STARTET YOUTUBE KANAL!

  • Publisert: 12.06.2017, 16:25
  • Kategori: YOUTUBE
  • Heihei! Long time no see.

    Men det er en grunn til at jeg har vært borte, jeg har nemlig startet en YouTube kanal! Det er så utrolig skummelt men samtidig så innmari morsomt å holde på med. Det har vel egentlig vært en liten drøm for meg en god stund nå, haha. Endelig turte jeg! Første videoen er alltid mest skummel så det er deilig å ha den overstått. Nå kan det bare gå oppover, velger jeg å tenke! Man trenger ikke alltid det beste utstyret, eller de beste ideene - man kan bare gjøre det. Det var det jeg fant ut til slutt, med mange måneder bortkastet hvor jeg bare tenkte at jeg må gjøre ditt og må gjøre datt først.

    Skriving er fortsatt min store lidenskap og det kommer det nok alltid til å være, men jeg følte jeg måtte få utløp for all den kreativiteten som ligger å bobler på overflaten på en annen måte også og det fant jeg! Jeg elsker å holde på å filme og redigere, selv om jeg river meg i håret av frustrasjon en del ganger på veien. Jeg kommer fortsatt til å blogge men det blir nok ikke flere ganger om dagen, heller kanskje ikke hver eneste dag men det finner jeg ut på veien! Det er ikke så farlig, man må senke skuldrene litt og ta litt av det presset for det er ikke sunt å gå rundt å tenke så mye på hver lille minste detalj. Jeg har det bra nå og trives med det jeg driver med og det er det aller viktigste. Jeg linker videoen under! Håper dere vil følge meg videre på YouTube også, vi snakkes (eller sees)  <3 

    YOUTUBEKANALEN MIN <3

  • Publisert: 12.06.2017, 16:25
  • Kategori: YOUTUBE
  • 3 kommentarer
  • CONFESSIONS OF A BIPOLAR GIRL

  • Publisert: 04.06.2017, 19:01
  • Kategori: BIPOLAR
  • Opp ned. Opp ned. Opp ned. Høyt og lavt. Stabil. Opp. Ned. Medisin. Håp. Destruktive tanker. Angst. Panikk. Episoder. Hat. Kjærlighet. Redsel. Opp ned. Opp ned. Opp ned. Høyt og lavt. Gjentakelse livet ut. 

    Mange forstår ikke hva det vil si å ha en psykisk lidelse. Herligheten, jeg forstår det ikke selv engang og jeg har det. Men en ting jeg endelig har forstått er at det er noe som alltid kommer til å være der. Det har vært vanskelig å takle, det ER vanskelig å takle. De siste månedene har vært slitsomme, etter jeg fikk diagnosen bipolar type 2 så har jeg kjent på en følelse av lettelse men også store deler frykt og sinne. Hvorfor akkurat meg? Jeg kjenner igjen tankegangen, jeg har hatt det sånn hele livet med mitt handikap. Det tok meg over tjue år og akseptere at det bare er sånn. Jeg nekter å la det gå tjue år til før jeg aksepterer at akkurat jeg har en psykisk lidelse. Det bare er sånn. Smaker på ordene. Bare er sånn. 

    Jeg har allerede prøvd flere medisiner, måttet slutte på de og begynt på noen andre. Det jeg ikke ville. Men som bare skjedde. Jeg hadde ikke noe annet valg, om det er noe som kan hjelpe meg så må jeg bare prøve uansett hvor redd jeg er. Det bare er sånn.

    Det verste med å ha en psykisk lidelse for meg er ikke bare meg selv og mine tanker, svingningene og episodene. Det er menneskene rundt. Desperasjonen etter forståelse, en forståelse som jeg har forstått er vanskelig å få. De prøver men det er fortsatt ett tema som er så forbundet med skam, tabu og negativitet at det er vanskelig for oss som går gjennom det å forklare og det er vanskelig for pårørende å forstå. Når jeg ligger under dyna for å slippe å se dagslyset som gløtter inn og minner meg på at verden har stått opp for flere timer siden så trenger jeg ikke kjeft og likegyldighet. Jeg trenger forståelse for at denne dagen er vanskelig. Denne dagen er den dagen jeg har aller mest lyst til å leve som normalt men som hodet mitt vil det motsatte. Alt jeg trenger denne dagen er å komme meg gjennom den. I morgen er en helt annen sak, neste time er en annen sak. Da kan jeg være oppe. Da kan jeg føle meg som dronningen av verden. Da kan jeg si ja til alt. 

    Om du spør meg om jeg kan gjøre noe om en time så kan jeg ikke svare deg ærlig. Jeg kan si ja med glede men det kan være nei, angst og dyp depresjon om en time. Jeg har ikke kontroll, og jeg trenger forståelse for at det er sånn. Jeg prøver med hver eneste lille del av meg selv til å prøve å få kontroll over meg selv igjen, men akkurat nå. Akkurat nå så trenger jeg forståelse for at jeg kjemper hvert minutt for å komme meg til neste. Akkurat nå trenger jeg forståelse for at psykisk sykdom er en del av meg som jeg ikke har valgt å leve med, men som bare er sånn og det er alvorlig, trist og ubeskrivelig vanskelig å takle. Jeg trenger forståelse for at jeg prøver, for jeg prøver så utrolig hardt å komme meg gjennom dagen på best mulig måte med det verste utgangspunktet - sykdommen som har tatt kontroll over meg. 



    Noe av det verste som finnes er menneskene som sier "bare gjør sånn, gjør ditt og gjør datt. Skjerp deg, det er bare i hodet ditt". Når du plutselig får omgangssyken så er det ikke bare å bestemme seg for at du skal bli frisk, om du reiser deg opp og prøver å gjøre de normale tingene så får du det ikke til på samme måten som når du er frisk. Kanskje du kaster opp imens du prøver? Blir svimmel? Faller? Det samme skjer med meg. Jeg prøver og jeg faller. Det er det samme med psykisk sykdom, man kan gjøre det man kan av ting som kan hjelpe men det gjør deg fortsatt ikke frisk på dagen. Jeg kan ikke bare bestemme meg for å bli frisk, jeg trenger hjelp til å bli bedre. Jeg går til behandling og det har jeg gjort i snart ett år, jeg har begynt på flere medisiner og jeg gjør alt jeg kan for å leve så normalt som mulig. Akkurat som deg når du går til legen for å få en resept på medisin som skal hjelpe deg til å bli frisk så gjør jeg det samme for å overleve hver dag. 

    Ingen har svaret på noe her i livet, noen får flere utfordringer i livet enn andre og noen ganger er det vanskelig å takle men en ting som man må huske på: det bare er sånn. Man må finne en måte å leve på så godt man uansett hva slags utgangspunkt man har. Det er greit å ikke smile hver dag, i morgen blir bedre enn i dag. En gang kommer smilet ditt frem igjen. Jeg var på ett så mørkt sted at jeg ikke så noen vei ut, smilet mitt ble borte. Nå titter det frem oftere og fremtiden ser lys ut. Husk på at uansett hvilke kort man får delt ut så må man velge å se det positive i det. Velg ditt beste kort hver dag. 

  • Publisert: 04.06.2017, 19:01
  • Kategori: BIPOLAR
  • 2 kommentarer
  • DET ER EN FÆL SYKDOM SOM KANSKJE IKKE VISES PÅ UTSIDEN MEN SOM KAN SPISE DEG OPP FRA INNSIDEN

  • Publisert: 03.06.2017, 14:50
  • Kategori: BIPOLAR
  • Jeg er diagnotisert med bipolar type 2 og med det fører det til mange oppturer og nedturer, veldig ofte. Jeg har rapid cykling og det betyr at det skifter veldig ofte og veldig fort fra depresjon til hypoman og omvendt. Jeg har også mixed episodes som betyr at jeg kan være både deprimert og hypoman på samme tidspunkt. Det kan være veldig vanskelig, spesielt når man ikke helt forstår hva det er eller hva det betyr. Når man går fra å være så deprimert at man så vidt kommer seg ut av sengen og inn på badet så kan det være veldig frigjørende å komme over i en hypoman fase. Det føles godt å endelig kunne gjøre alt man ikke har orket de siste ukene. Men det har en bakside, det har mange konsekvenser og som regel fører det til en enda dypere depresjon fordi man til slutt innser hva man har sagt og gjort. De som ikke helt forstår hva det betyr å være bipolar tror veldig ofte at når man er i en hypoman fase så har man det bra. De tror at man er ''frisk'', de tror det er en positiv ting. 


    Men det er det ikke. Det er ikke godt å gå mange dager, eller uker med kanskje bare to timer søvn hver natt. Det er ikke godt å gå rundt å være redd for å havne i en psykose om ikke fasen går over snart. Det er ikke godt å stå med hodet oppi do å skrubbe den ren til du får vondt i armene. Det er ikke godt å bruke masse penger man ikke har eller å få raseriutbrudd mot de nærmeste og ikke huske det etterpå. Ja huset blir kanskje veldig rent, men som regel på helt feil tidspunkt i døgnet. Ja du får kanskje en helt ny garderobe men du får også mange regninger du ikke forventet deg. Når man er i en hypoman fase så føler man seg som en superhelt, man kan gjøre absolutt alt og det er ingenting som stopper deg. Jeg har gjort utrolig mange dumme ting de siste årene som jeg ikke har skjønt hvorfor jeg har gjort. Nå vet jeg hvorfor og det gjør det litt enklere men det går fortsatt ikke over. Medisiner fikser deg ikke, det gjør bare hverdagen litt enklere. 

    I det siste har jeg hatt mange hypomane episoder. Jeg har sovet ekstremt lite noe som har gjort at jeg har fått panikkanfall midt på natten. Jeg utviklet til slutt dødsangst. Før hadde jeg ett avslappet forhold til døden, jeg tenkte alltid at det skal skje en gang uansett hva man gjør og det var greit. Nå kan jeg ikke tenke på det uten å få angst, skjelvinger og tenker jeg på det mer enn noen minutter får jeg panikkanfall. Bare å skrive om det nå så kjenner jeg det kommer. Jeg har måttet unngå å se på tv når det har kommet opp temaer om døden, sanger om det - ja alt egentlig. Jeg hørte på en podkast her for litt siden hvor de bare så vidt kom innpå det og da fikk jeg ett stort panikkanfall og jeg klarte ikke roe meg. Når man får ett sånt anfall føles det ut som man skal dø og det gjør jo bare dødsangsten verre. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, jeg vil vel bare få skrevet fra meg litt. Også vil jeg lære bort til andre mennesker hvordan det egentlig er å være bipolar. Det er en fæl sykdom som kanskje ikke kan sees på utsiden, men som kan spise deg opp fra innsiden. Men det går bra, alt går bra til slutt. 

  • Publisert: 03.06.2017, 14:50
  • Kategori: BIPOLAR
  • 5 kommentarer
  • hits