Merethe Høili Johansen

INTERVJUET OM MIN BIPOLARE LIDELSE

  • 14.10.2016, 19:44

Her om dagen ble jeg kontaktet av en journalist fra trd.by som hadde lest innlegget jeg skrev på mandag om min bipolare diagnose. Hun syntes det var ett tema som man må få belyst mer og at innlegget jeg skrev var veldig bra, så hun lurte på om hun kunne få ett intervju med meg. Jeg sa selvfølgelig ja, for det er jo dette jeg vil. Det MÅ bli snakket mer om såkalte ''tabu'' temaer og nettopp DET er grunnen til at jeg laget denne bloggen. Jeg har flere ganger iløpet av disse månedene tvilt på om jeg gjør det rette ved å være såpass åpen som det jeg er. For nå kan man lese bloggen min og vite så og si alt om meg og det er faktisk jævlig skummelt. For ett år siden turte jeg så vidt å gå ut døren i frykt for å bli dømt, og sånn har jeg faktisk hatt det hele livet. Jeg har hele livet latt som jeg er en annen og jeg håpet på at hvis jeg bare stengte det ute nok så gikk min største drøm i oppfyllelse. At jeg våknet opp som en helt annen person som ikke har alt det jeg har. Jeg kunne ønske jeg hadde hatt en person å strekke meg etter som hadde vært åpen om hvilken person man virkelig er og var stolt av det. Det er denne personen jeg har bestemt meg for å bli selv, for jeg vet så fryktelig godt at det er høyst nødvendig. Du skal ikke skamme deg over hvem du er, uansett hva. 


HER kan du lese intervjuet. Jeg er så takknemlig for denne muligheten for å få en liten stemme <3 

VINN VIPPE EXTENSIONS TIL EN VERDI AV 1800 KR!

  • 12.10.2016, 22:50

//Sponset behandling

Heihei <3 Gjett hva jeg har gjort i dag, wiii. I dag har jeg vært å fått satt på vippe extensions hos Maria! Hun har flyttet til Trondheim, noe jeg ble så utrolig glad for fordi det betydde at jeg fikk fortsette å gå hos hun for å legge både vipper og negler. Jeg fikk denne gangen volumvipper, en blanding av 3D og 4D og jeg er så utrolig fornøyd. Klarer ikke slutte å se meg i speilet, haha. Feeling fab and fresh!   



 

Men over til det som er aller mest gøy! Jeg har nemlig en ordentlig gladnyhet til dere. Jeg er så heldig at jeg har fått lov av Maria å gi en av dere en vippe extensions behandling til en verdi av 1800 kr :-) Hun holder til på Byåsen i Trondheim, så det avhenger jo av at du enten bor i Trondheim området eller kommer hit i nærmeste fremtid. 

Det eneste du trenger å gjøre for å være med i trekningen er:

♡ Følge Maria og meg  på facebook 

♡ Dele dette innlegget offentlig på facebook

♡ Sleng igjen en kommentar under dette innlegget at du har gjort alt!

Enklere enn det blir det nesten ikke! Jeg syntes det er så gøy å få denne muligheten til å gi noe tilbake til dere som leser bloggen min, og tenk at det er en så fin premie i tillegg da! Nei, dette er gøy altså :-) Tusen takk til Maria for fantastisk fine vipper i dag og denne muligheten for å ha en konkurranse på bloggen <3 Lykke til da dere!! 



I've got 99 problems but my lashes ain't one!

TERSKELEN FOR Å SØKE HJELP MÅ BLI LAVERE

  • 11.10.2016, 23:25

Ja.. WOW. Først av alt så vil jeg si tusen hjertelig takk for den fantastiske responsen jeg fikk etter jeg la ut innlegget i går. Jeg hadde virkelig ikke forventet så utrolig mye støtte og fine ord, jeg satt å gråt lenge i går for å si det sånn. Jeg var usikker på om det var rett av meg å dele så mye så kort tid etter jeg hadde blitt diagnotisert, iogmed at jeg fortsatt prøver å finne en plass til det i hverdagen min og jeg prøver enda å forstå hvilken betydning det har på fremtiden. Men når jeg fant ut at det var verdensdagen for psykisk helse så tenkte jeg at det igrunn ikke var ett bedre tidspunkt å dele det på og det kom uansett alltid til å bli like skummelt. Grunnen til at jeg har vært så lenge borte fra bloggen er rett å slett fordi jeg trengte den tiden til å trekke meg tilbake og ta inn alt som var nytt og skummelt. Men nå er det ''out in the open'' og jeg er lettet over at jeg ikke trenger å ta på meg en maske og en ukjent rolle lenger. Jeg føler nesten at det er nå livet begynner, uansett hvor rart det enn høres ut. 

Psykisk sykdom er for mange ett skummelt og ukjent ord, for meg også. Det er mange fordommer og ett stort tabu, men det kan bli mindre av det om man tør å være åpen om det og viser andre hvordan det egentlig er. Det her er langt ifra enkelt for meg, å trykke ''publiser'' og vite at hvem som helst kan lese om meg og hva som foregår i mitt hode. Det er ubeskrivelig skummelt. Men det er nødvendig, ikke bare for meg men for så mange andre også. Vi er nødt til å få den terskelen for å søke hjelp og å være åpen lavere. 

I dag har jeg vært hos psykologen min, noe jeg gleder meg til hver eneste uke nå. Jeg ler mye der, og gråter - det er godt. Jeg kjenner jeg begynner å få litt bedre kontroll over meg selv igjen og det er noe jeg har savnet lenge. Det er en lang vei å gå enda, men jeg er i det minste på vei og det er jeg stolt over. Jeg har også vært med ei av mine beste venninner og det trengte jeg så sårt i dag. Jeg er så takknemlig for menneskene i livet mitt, for at de viser at de prøver å forstå. Det er det eneste jeg trenger, ett ønske om å forstå. Jeg har mye å glede meg til fremover, og jeg har mange mennesker å være glad i. Det er godt å endelig kjenne litt på det. 


Ta vare på deg selv for til syvende og sist er det kun ditt eget ønske om å hjelpe deg selv som faktisk hjelper. 

Å FÅ DIAGNOSEN BIPOLAR #VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE

  • 10.10.2016, 18:58

Denne dagen trodde jeg aldri skulle komme. Tårene som fosser nedover kinnene mine nå forventet jeg aldri. For kun en måned siden fikk jeg ett stykke papir i hånden. Dette papiret skulle snu min verden opp ned iløpet av ett sekund. 

Jeg har alltid tenkt at det er normalt. Jeg har alltid fått høre at jeg liker å ligge lenge i sengen og at jeg alltid sovner så sent. Det er lettere å spøke det vekk enn å se alvoret i det. Jeg tenkte i flere år at det ikke var noe galt, det er jo normalt for tenåringer å være litt deppa innimellom. Det er jo normalt for tenåringer å være litt lei av livet, være sent oppe og sove lenge. Humørsvingninger følger med det å være en tenåringsjente. Når jeg flyttet ut ble det verre. Alkohol ble en selvmedisinering hver eneste dag, da fikk jeg i det minste sove om kvelden. Men det var jo ikke noe galt, det er jo normalt for ungdom som nettopp har blitt myndig å feste mye. Men når det blir en enmannsfest er det noe galt. De mørke dagene begynte å ta over, smilet ble lagt mer og mer vekk. Men det var jo normalt, jeg hadde jo så mye å tenke på. Kjæresten min var alvorlig syk, jeg var funksjonshemmet. Det er mye å leve med i ung alder, da er det jo normalt å ha det litt vanskelig innimellom. 

Jeg flyttet til Trondheim sammen med kjæresten min for to år siden. Jeg gledet meg så utrolig mye, det skulle bli så bra med miljøforandring. I starten gikk det bra, jeg begynte på skolen og gledet meg stort til fadderuke. Men det tok ikke lang tid før angsten kom snikende. Jeg fikk angstanfall på byen og følte meg bekjempet av en greie jeg ikke forstod. Neste gang jeg skulle på byen drakk jeg enda mer enn forrige gang, tenkte at det kom til å gjøre at det ikke skjedde på nytt. Sånn holdt jeg på og hver eneste gang endte det med at jeg drakk meg så sanseløs full at kjæresten min ikke turte å legge seg i frykt for at det skulle skje meg noe. Jeg forstod ikke at det gikk over styr før jeg en kveld drakk meg så full at jeg nesten måtte bli pumpet og kjæresten min var livredd og forbannet over at jeg hadde satt livet mitt i så stor fare.

Jeg begynte å slite mer og mer på skolen, jeg lå i sengen helt til jeg absolutt måtte dra for å rekke skolen på sekundet. Jeg hadde ikke blitt kjent med noen fordi jeg hadde bare turt å være med to dager i fadderuken og de to gangene drakk jeg meg alt for full på grunn av angsten. Vi ble satt i grupper som vi skulle jobbe med stort sett hele tiden og jeg taklet det ikke. Jeg var livredd for disse menneskene, jeg ble livredd for alt. Alt endte den dagen jeg kom ett par minutter for sent til skolen, jeg skulle til å ta i dørhåndtaket og jeg fikk fullstendig panikk. Jeg fikk satt meg i bilen og kjørte til en bensinstasjon, en kjøretur jeg ikke husker den dag i dag. På denne bensinstasjonen satt jeg i tre timer å pratet med bestevenninnen min på telefon før jeg turte å kjøre hjem. Jeg dro aldri tilbake. 


#IAMWHOLE - er en anti stigmatiserende kampanje som er lansert i dag for å sette lys på mental helse. Håpet er at mennesker poster en selfie med en sirkel i håndflaten og får det til å gå viralt for å vise at sammen er vi hele og øke bevisstheten for mental helse. 

Det kunne ta en måned før jeg stod opp og gjorde noe fornuftig. Jeg kunne ligge i sengen i en måned og kun stå opp for å gå på do en gang i døgnet. Jeg slang på meg en maske til menneskene rundt meg. Det var ganske enkelt å si til familien og vennene mine hjemme i Tønsberg at alt gikk bra på skolen, og at jeg hadde det skikkelig bra. De visste jo ikke at jeg lå i sengen på syvende dagen uten å ha fått gjort de enkleste ting som å dusje og spise. Ingen så meg, så jeg var jo egentlig ikke så syk. Det eneste mennesket som virkelig så meg under de mørkeste periodene og som prøvde alt for å hjelpe meg, skyvde jeg vekk. Jeg ble kald og fjern, ingenting ga meg glede lenger, ingenting ga meg noe som helst lenger. Jeg ville ikke innrømme for meg selv at jeg var alvorlig syk, det var en så utrolig skremmende tanke at jeg skulle ha en psykisk sykdom så jeg bare feiet det under bordet. Jeg som alltid har taklet alt så bra og vært så sterk. Jeg som ikke lot meg så lett vippe av pinnen. I to år har jeg hatt jeg det sånn. Dagene mine bestod til slutt av å ligge i sengen, kjefte på kjæresten min om han spurte meg om det gikk bra og sulte meg selv for å bare kjenne følelsen av hva som helst. Om noen spurte meg om hva det var ble jeg frustrert fordi jeg hadde ikke noe svar på det. Hvorfor meg? Det må være en grunn til at jeg har det sånn her. 

Det kom til ett punkt hvor jeg innså at jeg ikke kunne ha det sånn lenger. Jeg ville begynne å leve igjen og kjenne på følelser. Vendepunktet for meg var den kvelden jeg tenkte at det var greit om jeg døde, om jeg ble borte så var det en lettelse for meg og de rundt meg. Den kvelden brøt jeg sammen i armene til kjæresten min og alle tårene som jeg ikke hadde latt komme ut før kom ut iløpet av den kvelden. Den kvelden skremte jeg meg selv med mine egne tanker. Dagen etterpå fikk jeg time hos legen. Kort tid etter det satt jeg inne på kontoret til min nåværende psykolog. 

For kun en måned siden fikk jeg ett stykke papir i hånden. Dette papiret skulle snu min verden opp ned iløpet av ett sekund. Der stod det svart på hvitt hva grunnen til at jeg hadde vært som jeg hadde de siste årene. Jeg har Bipolar type 2. En følelse av lettelse og frykt på samme tid. En lettelse fordi jeg nå hadde en grunn. En frykt fordi jeg visste at jeg nå tok steget inn i ett nytt liv hvor jeg hadde en psykisk sykdom. Jeg kom jo til å bli dømt opp og ned, jeg skammet meg. Psykisk helse er fortsatt fryktelig tabu, man får inntrykket av at man ikke skal snakke høyt om det. Har man en psykisk sykdom er man jo gal, klin kokkos, rar, psykotisk, gæren. 

Feil.


Den beste avgjørelsen jeg har gjort i hele mitt liv var å be om hjelp for min psykiske helse. Om jeg ikke hadde gjort det vet jeg helt ærlig ikke om jeg hadde sittet her å skrevet her i dag. Jeg var på mitt aller mørkeste, aller laveste når jeg så at jeg hadde alt for mye å leve for til å ha det sånn. Jeg vet jo at jeg har mennesker som er glad i meg, jeg vet at livet er verdt å leve, men jeg har en sykdom som gjør at nettopp det er vanskelig å se hver eneste dag. Det er mange som lever med psykiske sykdommer. Så mange flere enn man tror, nettopp fordi vi er helt vanlige mennesker vi også. Det er vanskelig å se utenpå at man sliter innvendig. Jeg tenkte ikke at jeg skulle fortelle om min sykdom nå. Kanskje aldri. Men hvorfor skal jeg ikke det? Fordi jeg er redd for at andre mennesker skal dømme meg? Det er ingenting å skamme seg over, det er ikke min feil at akkurat jeg har fått denne sykdommen. At flere mennesker er åpne om psykisk helse gjør at terskelen for å dømme andre blir lenger. Det at jeg har fått denne diagnosen nå gjør at jeg kan konsentrere meg om å bli bedre, det har gjort at jeg ser ett lys i enden av tunnelen. 

I dag er det verdensdagen for psykisk helse. Denne dagen er til for å skape åpenhet og gi kunnskap om psykisk helse - vi har alle en psykisk helse. Ta vare på den, og vær så snill ikke skam deg. Jeg er bipolar og jeg er stolt over det fordi det viser at jeg har tatt kontrollen over mitt eget liv igjen, jeg har fått hjelp. Jeg har fått en ny sjanse og jeg vil vise for både meg selv og ikke minst andre at vi er akkurat som alle andre, vi kan leve ett helt normalt liv vi også. Vi må bare tørre å få hjelp. Vi må snakke høyt om det så terskelen for å søke hjelp bli lavere, den hjelpen er nemlig det som kan skille mellom liv og død. 

FAIL!

  • 22.09.2016, 12:52

Jeg syntes disse innleggene er så fryktelige morsomme, det finnes lite som er bedre enn ei litta dose selvironi! Jeg ler ganske kraftig hver gang jeg skal finne disse bildene og håper dere ler like godt sammen med meg - på min bekostning! Hahaha :-)

Ikke spør meg engang hva jeg tenkte her. Tror jeg følte meg fryktelig kul ;-) Jeg var nok også en smule irritert på mannen bak kamera som ikke klarer å være seriøs i mer enn ett halvt minutt, hahaha.

Her prøvde jeg mitt aller beste på å se ut som en ordentlig modell og finne det såkalte "blikket" de snakker om på Top Model :-)

Det er viktig å ha litt forskjellig positurer så det blir litt forskjell på bildene, denne kaller jeg T-rex :-)

Veldig viktig å få med noen bilder hvor det ser ut som jeg prater med noen andre som også var der. Jeg gjorde det. Jeg var ikke alene. Jeg lover. Har også hørt det er så søtt når man fanger ett uoppmerksomt øyeblikk, ser at det stemmer ihvertfall ;-)

Selvfølgelig kommer linselusa i heimen å avbryter for å få all oppmerksomheten..

Sånn her reagerte jeg på det :):) Ett oppgitt mammasukk. #Crazycatlover1994

IT'S LIKE A NEVER ENDING ROLLERCOASTER

  • 21.09.2016, 09:30

Ikke av den morsomme typen. Ikke av den sommerfugler i magen og latter typen. Ikke av den hvor du og alle vennene dine har gledet dere til denne dagen i flere uker og endelig er dere her typen. Ikke av den som du kan bestemme selv om du vil ta typen. 

Men av den typen hvor du sitter fast i en karusell og ikke får komme av. Det er ikke lenger du som har kontrollen, du kan ikke bare hoppe ut av setet etter en runde. Det er ingen ved siden av deg, det er ingen på bakken. Det er ingen som styrer den. Hvem er det som egentlig styrer den? For det er ihvertfall ikke deg selv. Hvor ble det av alle de andre som var med deg? De har nok blitt lei av å vente på at du skulle komme ut av karusellen og dratt fra deg. 

Alt du vil er å komme deg av og stå på to bein på en flat bakke. For når var egentlig sist gang du følte stødig grunn under deg? Husker ikke. Når var det du egentlig tok skrittet opp i denne karusellen? Husker ikke. Det eneste det er å sammenlikne med er en karusell. Den største karusellen du kan tenke deg, med de høyeste toppene og de dypeste nedturene. Med de verste loopene og den raskeste farten. 

De høye toppene er ikke lenger morsomme. Man skulle tro de var gode men det er de ikke. De får deg til å bli en annen person enn det du er, akkurat som de dype nedturene. Man skriker ikke lenger av glede men av frustrasjon og redsel. Den gode energien er blitt negativ. Du må holde deg litt ekstra godt fast i setet så du ikke faller ut. Hva skjer om du faller ut? 

I de dype nedturene er det ikke lenger lettelse av å komme ned fra toppen. Det er flere av disse her, de varer mye lenger. Den energien som kommer på toppen av karusellen er ikke her nede. Her nede har man ikke engang lysten til å gå ut av karusellen. Her er det ingenting. Her er det mørkere enn man noen gang kan tenke seg. Her er det ikke en eneste stråle av lys og toppen virker så fjern. Men du vet også at den kommer i skremmende fart, du klamrer deg fast her også i frykt for å falle av. Hva skjer om du faller ut? 

Jeg hører stemmer i det fjerne. Kjente stemmer, ukjente stemmer. Stemmer som bare vil at jeg skal komme ut av karusellen. Vet de ikke at det er det eneste jeg vil også? Stemmer som spør meg om hvorfor jeg gikk å satt meg i karusellen i utgangspunktet. Vet de ikke at noen ganger så bare tar man en karusell uten noen grunn? Det er disse karusellene som er vanskeligst å gå ut av. Men det er mulig når man endelig innser at man ikke hører hjemme i denne evige karusellen. Når man forstår at man ikke trenger å være redd for å falle ut og løsner grepet. Når man forstår at man kan gå ut selv og når man kommer på stødig grunn igjen så ser man at de man en gang dro med fortsatt står der klar for å holde fast i deg. De dro aldri fra deg, de ventet på bare på at du skulle gå av karusellen frivillig. 

Jeg ser det står en skikkelse ved kontrollene nå. Betyr det at jeg endelig skal få komme av karusellen? Jeg kjenner det sakker ned og jeg kjenner den ene foten min beveger seg sakte ut mot bakken. 

DU TRENGER Å LIKE DEG SELV

  • 15.09.2016, 20:32

Du trenger ikke å ha tynn midje, være lav, solbrun, blond, ha store faste pupper, sprettrumpe, colgate smil og en feit bankkonto. 

Du trenger å like deg selv.

Du trenger ikke å ha en stor midje, være høy, blek, brunette, ha små pupper, liten rumpe, gult smil og en liten bankkonto.

Du trenger å like deg selv.

Du trenger ikke være høy eller lav. Stor eller liten. Brun eller blek. Blond eller brunette. Ha store pupper eller små pupper. Ha stor rumpe eller liten rumpe. Ha ett hvitt smil eller gult smil. Ha en feit bankkonto eller en liten bankkonto. 

Du trenger å like deg selv.

Du trenger ikke å være gutt eller jente, ung eller voksen.

Du trenger å være deg selv.

Du trenger ikke være en jente som liker en gutt, en gutt som liker en jente, en jente som liker en jente, en gutt som liker en gutt, en jente som liker jenter og gutter, en gutt som liker gutter og jenter. 

Du trenger å like deg selv. 

Du trenger ikke å få bare seksere i alle fag eller droppe ut. 

Du trenger å gjøre det du selv vil.Du trenger ikke ha to bein å gå på eller to armer å bruke.

Du trenger å like deg selv med det du faktisk har.

Du trenger ikke ha femti venner eller ingen.

Du trenger først og fremst å bli venn med deg selv.

Du trenger ikke bli merket som funksjonshemmet eller funksjonsfrisk, syk eller frisk.

Du trenger å vise verden hvem du virkelig er. 

Du trenger ikke være snill eller slem. 

Du trenger faktisk å behandle andre som du selv vil bli behandlet.

Du trenger ikke ha fremtiden klar eller ta det dag for dag.

Du trenger å gjøre det som fungerer for deg.

Du trenger ikke hate eller elske deg selv. Du trenger ikke sulte deg eller tilbringe hver ledige time på trening. Du trenger ikke å høre på hva samfunnet sier deg om hvordan du selv skal være og oppføre deg. Du trenger ikke følge alle normer og regler. 

Om du er høy eller lav, liten eller stor, har en kropp som fungerer optimalt eller har en kropp som fungerer litt. Om du har en million på konto eller går på nav. Om du har arr på kroppen eller ingen. Om du har arr innvendig eller ingen.

Du trenger å like deg selv. For du? Du er bra nok akkurat som du er. 

NOT JOINING THE ARMY

  • 14.09.2016, 18:15

... Liker bare fargene!

Forrige uke var jeg sammen med noen fine jenter. Vi har blitt kjent via blogg blant annet og bestemte oss for å møtes for å bli kjent og ta noen bilder. Det var så utrolig koselig! Følte meg som en ordentlig modell å greier, haha. NEIDA. Ble veldig fornøyd med antrekket denne dagen men det som ikke vises på bildene er at kjolen jeg hadde under måtte ''stiftes'' med binders sånn at puppa ikke skulle falle ut ;) Men det er jo ingenting som ikke kan skjules under ett skjerf! Derfor ble det ingen bilder av kun kjolen altså, you don't need to see my boobies. DER går faktisk grensa for meg, haha.

I dag har jeg vært på kurs via nav som jeg har gått på de siste to ukene og ellers har jeg bare slappet av. Planlagt litt blogginnlegg fremover og snakket i telefonen med søsteren min har jeg også fått gjort. Det var koselig! Ikke en spesielt spennende dag med andre ord, men for meg som ikke er vandt til å gjøre stort så er det nok til å få meg sliten. Nå skal jeg bare fortsette å slappe av, kanskje se noen epsioder av Castle og legge meg tidlig siden jeg har ett møte i morgen. Håper du får en fin kveld! :-)

Hva har du gjort i dag?

''The No.1 rule of fashion: always wear what you want to wear.''

SLUTTE Å BLOGGE?

  • 14.09.2016, 10:30

Flere dager på rad prøve jeg å sette med ned å skrive noen ord, like mange dager fikk jeg det ikke til. Jeg gikk en halv runde med meg selv om jeg skulle bare legge fra meg hele bloggen, slutte. Det kunne jo bare vært så enkelt, men jeg forstod fort at det ikke føltes rett i det hele tatt. Jeg har jo sett at jeg klarer å få til noe, jeg har innsett at jeg endelig har funnet noe jeg brenner for. Noe jeg elsker å drive med, virkelig. På ekte. Når jeg sitter for meg selv foran pcen å skriver så gjør jeg det for meg selv og ingen andre. Når jeg sitter for meg selv foran pcen å skriver så føler jeg meg som meg selv, at jeg hører til her. Uansett hvor teit det høres ut for deg så høres det riktig ut for meg. Det må jeg huske på. 

Livet er ikke alltid så lett, for meg så er mesteparten av tiden faktisk det stikk motsatte. Noen ganger rømmer jeg fra alt, lukker meg inne og stenger alle ute. Jeg har fått høre av fagfolk den siste tiden at dette er noe jeg har dratt med meg gjennom hele livet og det er helt sant. Helt fra jeg var liten av så har jeg stengt følelser inne, spesielt tristhet og redsel. Jeg gråter ikke foran andre av den enkle grunn at jeg vil ikke få andre til føle på den smerten jeg selv føler på. Jeg vil ikke få menneskene jeg er glad i til å føle seg dårligere på grunn av meg. Noen skjuler tristhet og redsel med sinne, jeg gjør det med smil og latter. Jeg satt hos psykologen og alt jeg ville var å gråte. Det som kom ut var små glis og noe som hørtes ut som en kjent latter. Nemlig min egen. 

Jeg trengte en pause fra alt. Først skulle det bare være noen dager men så ble det plutselig noen dager til, en uke - snart to. Det har vært deilig, det skal jeg innrømme. Ikke ha det unødvendige presset som man gir seg selv hver eneste dag. Jeg har hatt mye å tenke på de siste ukene, mye stress og bekymringer. Jeg fjernet ett av disse stressmomentene ved å legge fra meg bloggen litt. Men jeg har savnet det så fryktelig også. Nå har noen biter falt på plass, jeg har samlet opp en god del motivasjon igjen og jeg er klar for å egentlig begynne litt på nytt. Jeg har mange drømmer. Noen er små, noen er store og de skal jeg få til å gå i oppfyllelse. En ting de alle har til felles er at det skjer ikke noe om jeg sitter på rumpestumpen min og ikke gjør noe med det. Man må jobbe beinhardt for å få det livet man drømmer om og det skal jeg få til. Jeg er allerede godt i gang, jeg har virkelig tatt tak i livet mitt nå og det er jeg fryktelig stolt over. Det er lov å si. 

Vi blogges senere i dag, det lover jeg meg selv. Nå er jeg tilbake der jeg hører hjemme. Med nytt design og ny header så må det jo bare bli bra, eller hva? ;-) 


Foto: Caroline Sofie <3 

''IF YOU NEVER CHASE YOUR DREAMS, YOU WILL NEVER CATCH THEM.''

GET TO KNOW ME

  • 02.09.2016, 20:50


1 - HVA ER DITT FULLE NAVN?

Merethe Høili Johansen! :-)

2 - NÅR HAR DU BURSDAG?

My special day of the year er 9. juli! Året er 1994 :):)

3 - ØYENFARGEN DIN?

Blåååå ;)

4 - HAR DU NOEN SØSKEN?

Ja, jeg har to eldre søstre! Som jeg er veldig veldig glad i <3 

5 - FAVORITT MAT OG DRIKKE?

Ååå gud... Hvordan skal man velge? Haha. Jeg er VELDIG glad i typiske norske middagsretter som lapskaus, koteletter, kjøttkaker og trøndersk sodd! Jeg er også litt over gjennomsnittet glad i alt av kylling. NAAAAM. Nå ble jeg sulten, haha. Favorittdrikke må være pepsi.. hehehehe.

6 - FAVORITTSANG FOR ØYEBLIKKET?

3 Strikes - Terror Jr & En Sjanse - Avdeling M :-)

7 - HVILKEN TID PÅ DØGNET LIKER DU BEST?

Sånn typ..tidlig kvelden - fra klokken 20.00 og utover, det er da jeg er mest kreativ og har mest energi faktisk. Tror nok det er derfor jeg som regel pleier å legge ut blogginnlegg så sent, haha. 

8 - HVA ER DIN BESTE EGENSKAP?

Jeg er en veldig omsorgsfull person og jeg er veldig liberal - jeg hater rasisme, homofobi, rett å slett dømming av andre mennesker. (Det var det eneste ordet jeg kom på til å beskrive det, haha.) 

9 - FAVORITT APP?

Snapchat ........ 

10 - HVA ER FAVORITTFAGET DITT PÅ SKOLEN?

Det var norsk!

11 - FAVORITT FILM/SERIE?

Titanic - ingen over og ingen under. Serie er veldig vanskelig å svare på da jeg ser på nye hele tiden, haha. 

12 - FAVORITT BUTIKK?

Nei altså.. jeg er ikke så veldig opptatt av sånt jeg, alt som har salgt - som vil si alle butikker? hahahaha. 

13 - FAVORITT PARFYMEN DIN?

Paco Rabanne -  Lady Million!

14 - FAVORITT HØYTID?

Juuuul <3 

15 - FAVORITT ÅRSTID?

Sommer! 

16 - HVA ER DET FØRSTE DU LEGGER MERKE TIL NÅR DU MØTER NYE PERSONER?

Utstrålingen! Jeg blir veldig påvirket av hvordan energi og oppførsel andre mennesker har. 

17 - HVOR LANG TID BRUKER DU PÅ Å GJØRE DEG KLAR OM MORGENEN?

Maks en halvtime!

18 - HAR DU PIERCING/TATOVERING?

Jeg har tre tatoveringer! Flere kommer ;) 

19 - FAVORITT KLESPLAGG?

En god jeans! Når jeg finner en favoritt så kjøper jeg gjerne to så jeg kun bruker de til de er slitt ut, haha. Det har vel også noe med at jeg HATER å prøve klær...

20 - HVA VIL DU BLI NÅR DU BLIR STOR?

Nei gud veit. Jeg er for øyeblikket i en prosess hvor jeg prøver å finne ut av det. Jeg er vinglepetter til tusen og forandrer mening hver dag nesten. Nå for øyeblikket heller jeg veldig mot noe innenfor media. Men jeg vil også jobbe med mennesker - hjelpe andre. Så en god blanding av de hadde vært perfekt!

Tenkte det var litt gøy å bli bittelitt bedre kjent! Jeg syntes ihvertfall det er litt morsomt å bli litt bedre kjent med personen bak bloggen :-) Nå sitter jeg å ser på The Stream og skal snart begynne på middagen! Hva gjør du i kveld? :-) 

TI TANKER AKKURAT NÅ

  • 31.08.2016, 21:16

Så dette på en annen blogg for en stund siden (tror det var Ida Wulff) og syntes dette var en kul greie - så jeg tester det ut selv! Jeg har så fryktelig skrivesperre og er veldig sliten i dag så dette er en fin måte å bare skrive akkurat hva som faller meg inn. Så nu kjør vi! 

Jeg la akkurat på telefonen. Min bestevenninne Elin ringte meg bare for å prate og jeg merker at jeg savner hun så mye nå. Imens jeg skriver dette så tenker jeg at jeg kjenner skikkelig på savnet av mine nærmeste venner som ikke bor her og familien min som også bor langt unna. Det er så koselig med sånne tilfeldige telefoner, jeg må bli flinkere til å ringe jeg også. I morgen skal jeg ringe bestemor. JA.

En av mine andre bestevenninner har bursdag i dag og jeg begynte å tenke på hvor stolt jeg er av hun. Hun er nettopp ferdig med ett utrolig vanskelig studie i England, og nå har hun flyttet til Budapest for å studere medisin. Altså - snakk om jernkvinne. Jeg er så stolt av alle de sterke kvinnene i livet mitt, fy faen jeg er heldig. 

Jeg tenker på den Mcflurry'en med ekstra oboi som ligger i fryseren å venter på meg. Jeg skal hente den så fort jeg er ferdig med dette innlegget, så skal jeg se på siste episoden av Kardashian og Pretty little liars - bare kose meg i mitt eget selskap. 

De jævla regningene som ligger på pulten og roper på meg. Jeg er så jævla flink til å utsette å betale regninger, jeg må skjerpe meg. Jeg skal faktisk betale en av de nå før jeg fortsetter å skrive. Sånn. 

Dagen min begynte ganske dårlig med en ganske kjip beskjed som gjorde meg bekymret. Jeg var hos legen i dag og ble henvist videre. Har ikke så lyst til å utdype så mye mer her nå før jeg vet mer, for ingenting er sikkert før man har undersøkt mer. Men jeg er faktisk jævlig stressa og redd. Jeg tenker bare typisk min uflaks om det er tilfelle det som legen tror. 

Men så fortsatte dagen min utrolig bra!! Jeg møtte en venninne på kafé - hun har nettopp flyttet til Trondheim og vi bestemte oss for å møtes. Vi har kjent hverandre en god del år men aldri hatt så mye kontakt egentlig. Hun har vært en venn av en venn så vi har aldri vært nære. Det endte med at vi satt der i fem timer og det var så sinnssykt koselig. Jeg tenker at det er fascinerende hvor tilfeldig livet er og hvor man plutselig er - og med hvem. Hvem man plutselig mister kontakten med og hvem man plutselig klikker utrolig bra med. 

Jeg gruer meg til i morgen og er egentlig redd for å sovne i kveld fordi jeg vil egentlig ikke at morgendagen skal komme så fort - samtidig som jeg vil det. Jeg skal begynne på kurset som jeg snakket om og jeg er redd for å få ett angstanfall foran alle sammen. Jeg fikk det i går når jeg satt helt alene i sengen min bare fordi jeg tenkte på at jeg skulle dit på torsdag. Håper ikke det skjer. 

Men jeg gleder meg også til i morgen fordi jeg får besøk av en av mine aller beste venninner Siri. Vi skal lage middag sammen og bare kose oss - og planlegge litt spennende greier. Jeg er så glad i hun. Nå begynte jeg å tenke tilbake til det fantastiske bryllupet hennes som jeg var en del av i sommer. Det var ett eventyr. Jeg vil også gifte meg!

Jeg tenker at jeg tenker alt for mye. Bare se på alt jeg kom på nå bare iløpet av få minutter da. Jeg er definitivt en tenke person, en person som grubler alt for mye og lager hundrevis av scenarioer i hodet - som regel negative men som regel skjer det stikk motsatte av hva jeg tror. 

Dette har vært en veldig bra dag til tross for den dårlige starten. Jeg har en god periode og håper den fortsetter en stund til men er redd jeg får en knekk neste uke siden jeg har gjort noe hver eneste dag denne uken til nå - og det forsetter resten av uken også. Jeg tenker at jeg skal tenke positive tanker hver morgen og fokusere på det gode. Ikke stress. Nå gleder jeg meg til å snakke med Sverre i telefonen, jeg savner han så mye men er så glad for at han trives i behandling. Jeg tror jeg har urinveisinfeksjon, søren at jeg ikke tok med urinprøve til legen i dag. Nei nå må jeg slutte å tenke for mye, ting ordner seg. Nå skal jeg hente isen min!!! :D



Hva tenker du på akkurat nå? 

UKENS TIPS!

  • 30.08.2016, 17:23

Denne har jeg virkelig gledet meg til dere!! Har faktisk siklet på den lenge, men treig som jeg er (jadajadajada) så har jeg ikke fått kjøpt den før.. NÅ! Jeg snakker selvfølgelig om JorgObé peel of mask :-) Men. Ukens tips er rett å slett å ta seg tid til en liten spa day! Hvem elsker vel ikke det? og på en tirsdag a gitt? 


Alle, og da mener jeg virkelig alle trenger å ta vare på seg selv. (Her sitter jeg å drikker pepsi og spiser oreo imens jeg skriver dette btw. HEHE!! Hurra for ærlighet.) Men ja. Stress, depresjoner, angst og egentlig.. alt mulig kan føre til dårlig hud. Jeg slet veldig med dårlig hud når jeg var yngre, fjor10z lizm. Det endte med at foreldrene mine måtte få reseptbelagt medisin til meg og det funket faktisk veldig bra! Helt til jeg ble allergisk mot det :):) Men etter det så har egentlig huden min holdt seg veldig bra, helt til nå... Jeg sliter jo veldig psykisk for tiden, og det har jeg egentlig gjort de siste årene men det har blitt ekstra ille det siste året. Det har jeg så vidt nevnt her før men det er ikke noe jeg snakker eller skriver så mye om for det er litt vanskelig å prate om når det er såpass aktuelt for meg. Når tiden er inne skal jeg fortelle mer :-) Jeg har troa på ærlighet, men i sin egen fart. Aaaaanyhow - alt dette har ført til at jeg ikke har tatt noe godt vare på huden min, og jeg har fått uønskede reaksjoner AKA en shitload med kviser overalt. Så i dag etter jeg hadde vært hos psykologen tok jeg rett å slett en tur til kjøpesenteret og kjøpte noen produkter. Denne skumle, svarte masken, en hudkrem og noen rense servietter. Jeg filmet det hele, men det kommer ikke ut med det første. For nøye oss med ett blogginnlegg foreløpig, haha!


JorgObé peel of mask, Ole Henriksen truth revealed super creme & Ole Henriksen grease relief cleansing cloths. (Jeg kjøpte også dette nydelige speilet til 99kr på coop obs i dag, så fornøyd!!)

Det er så viktig å ta seg tid til å ta vare på huden sin i en hektisk hverdag. Man skal kunne gå rundt å være fornøyd både med og uten sminke men jeg vet at det er veldig mange som ikke klarer det på grunn av uren hud. Bare velg en dag eller sju! En søndag, torsdag, eller vær litt vill - velg tirsdag som jeg gjorde i dag. Neida, gjør det når som helst. Bare gjør det. Du fortjener det! Det er så enkelt å tenke at det er nok å ta av sminken hver kveld og vaske ansiktet men det er faktisk ikke det, ihvertfall ikke for oss som sliter med uren hud. En del av tipset er jo selvfølgelig disse produktene også da, selv om jeg ikke akkurat har fått testet de over en god periode enda så er jeg veldig fornøyd så langt. Bare kanskje ikke gjør som jeg har gjort med denne masken, haha. Det gjorde såååå vondt å dra av masken på kinnene. Så enda ett tips er å ikke gjøre det! ;-) 


Disse renseklutene var utrolig gode. Det geniale med de er at man kan bruke den ene siden som er myk til å fjerne sminken og den andre siden som er mer ''røff'' til å virkelig få renset huden. Det føltes akkurat ut som om man brukte en sånn skrubbekrem! Jeg er veldig fan av det simple, det som tar to minutter å gjøre siden jeg er lat - og det gjorde dette virkelig. Det gikk så kjapt! Man kjente også at det jobbet godt i huden en god stund etterpå. 


Livet som katteeier og blogger.. Man får ALDRI tatt noen bilder uten å bli photobombed!! Hun er søt da, så det går bra :):):)


Siden vi er så godt i gang med denne tipsingen (og siden jeg har litt dårlig samvittighet som ikke kom med dette innlegget som lovet på søndag......) så kan jeg jo tipse om dette geniale mobilstativet også! Jeg har vært totalt avhengig av Sverre til å ta bilder av meg til bloggen, så når han nå er borte begynte jeg å bli ganske stresset. Denne her fikset jo opp i det da for å sirre'sånn, jeg tuller ikke når jeg sier at jeg har den med overalt. Den ligger alltid godt plantet i vesken min :-) Den står bra hvor som helst, man kan til og med feste den rundt ting. For eksempel i ett tre - om man noen gang skulle trenge det, haha! Den får man kjøpt på Expert :-)

Vil også tipse om denne sangen! Har endelig fått meg ny favorittsang dere, jeg har hørt den typ ti ganger på rad bare nå imens jeg har holdt på med dette innlegget, HEHE. Dere Kardashian/Jenner og sminke - holikere vet nok godt hvor den er fra ;-) Den er bra da, jeg får sånn good feeling av den. Hvem trenger ikke det da? 

Har du en god hudpleierutine? Har du prøvd denne masken før forresten? :-) 

SLIK FEIRET VI!

  • 29.08.2016, 21:55

I går var den store dagen. Den store milepælen! Neida, haha. Men jo, i går hadde vi fem års jubileum som kjærester og Sverre fikk perm fra behandlingen i helgen for å komme hjem å feire oss <3 Vi hadde egentlig planer om å gå ut å spise, men vi fant ut at det er like koselig men mye billigere å lage god mat her hjemme. Så det gjorde vi! Når vi begge går på trygd fra NAV, og flytting er rett rundt hjørnet så tenker man ''prioriteringer, prioriteringer, prioriteringer.'' Vi storkoste oss uansett vi, for det viktigste er tross alt selskapet! Vi lagde god indrefilet med masse godt til og jeg koste meg i armkroken hele kvelden :-) Jeg vil også påstå at når man lever i ett forhold slik som vårt så setter man ubeskrivelig stor pris på de små og gode øyeblikkene, det spiller ingen rolle hvor vi er eller hva vi gjør. Vi har tross alt feiret mange jubileumsdager og høytider i sykehussenga så bare det å kunne få feire en av de hjemme er en stor lykke.


I dag måtte han tilbake til behandling, så jeg kom nettopp inn døren. Vi dro hjemmefra veldig tidlig i dag siden det tar en stund å kjøre. Derfor kommer dette innlegget så sent ut i dag! Vi har kost oss masse i dag også før jeg måtte vende snuta alene hjem igjen. Buhu. Men sånn er det bare, dette er en positiv ting absolutt! Jeg er så utrolig stolt av han, han er så dedikert til denne behandlingen og lyser opp når han prater om det. Ingenting er bedre enn det! Vi krysser fingrene nå. Men det er bare kjipt å være fra hverandre på grunn av dette, det er det alltid. Heldigvis har vi hatt en kjempe fin helg sammen så nå er jeg klar for en ny uke med masse spennende som skjer! ''Ukens tips'' på bloggen ble rett å slett nedprioritert i går siden jeg valgte å logge helt av hele kvelden, så den kommer i morgen! Vi spiste bløtkake i bilen istad, tok en dag til med feiring ;-) Men det resulterer i en kranglete mage dessverre (men det er det verdt!!), så nå må jeg gå før posen min eksploderer, HEHE. 


 

Hva har dere gjort i helgen? <3

KJÆRE MANNEN I MITT LIV

  • 28.08.2016, 12:00

Nå er klokken slått tolv. Null null null null. For fem år siden i dag satt vi på det store rommet i det gamle huset mitt. Vi hadde bare møttes en gang før, noen uker tidligere. Men jeg visste det. Jeg visste fra dag ên at vi skulle bli sammen. Du hadde bevist for meg at jeg kunne tro på det så mange sier ''Når du møter den rette så vet du det bare.'' 

Jeg skulle egentlig ikke på den turen til Danmark. Først fikk jeg ikke lov av mamma og pappa fordi jeg hadde blitt tatt i å drikke alkohol bare noen uker tidligere, men så overtalte storesøsteren min mamma og pappa. Jeg fikk lov likevel, men da ville jeg plutselig ikke. Det var skummelt, jeg var livredd fordi jeg visste at søsteren min ville at jeg skulle dra dit for å få ett innblikk i hvordan det var å få pose på magen. Alle rundt meg ville jeg skulle operere, jeg nektet. Jeg trodde livet mitt var ferdig den dagen jeg la meg på det operasjonsbordet. Den største faktoren var at jeg trodde jeg aldri skulle få en kjæreste igjen. Jeg trodde at ingen ville ta på meg eller være i nærheten av meg om de visste hva som skjulte seg under klærne. Jeg trodde jeg aldri kunne være aktiv igjen, jeg trodde at det lille ''normale'' jeg hadde i livet mitt skulle bli borte. Men jeg dro og det er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv fordi det gjorde at jeg møtte deg. 

Der satt jeg på flyet til Danmark med storesøster ved min side og var grinete. Jeg var sikker på at det vi skulle møte var en haug med rare mennesker som levde merkelige liv. Vi gikk til bussen og jeg husker jeg gruet meg til hva jeg kom til å se når jeg satt foten inn. Jeg gjorde det, jeg satt foten inn ved den bakerste døra. Jeg gikk opp trappen og beveget meg bakover. Jeg husker jeg ble overrasket over at alle menneskene så ut som helt vanlige folk, man kunne ikke se at bussen var full av mennesker med forskjellige sykdommer, handikap og at flesteparten hadde pose på magen. Det endte med at jeg satt meg på ett av de bakerste setene og når jeg endelig turte å snu meg for å kikke rundt så la jeg merke til deg. Du satt på den bakerste raden helt alene i ett hjørne, du satt med joggebukse og hettegenser med hetten trekt langt nedover ansiktet. Jeg så du hørte på musikk og iløpet av det første sekundet fikk vi øyekontakt. Jeg smatt tilbake i setet og satt på høy musikk. Det kilte i magen og for første gang iløpet av turen smilte jeg for meg selv.

Etter mange timer var vi fremme. Jeg husker jeg ventet med å gå ut til du gikk ut, jeg ville snakke med deg men jeg turte ikke. Jeg sneik meg ut og la merke til at du stod sammen med en annen. Jeg mannet meg opp og gikk bort. Jeg tror jeg stammet ''Hei. Vet dere hvor vi skal gå?''. Dere så bare litt rart på meg og sa noe jeg ikke husker så gikk dere. Skuffelsen var stor og jeg gikk bort til de andre jeg kjente. Jeg tror venninnen min som også var der hadde lagt merke til det for hun så på meg og smilte. Vi gikk inn og hadde en liten samling med ett minutt stillhet for de som gikk bort 22.Juli. Så ble vi spredd til alle våre kanter igjen og jeg satt alene i ett hjørne litt for meg selv, litt malplassert og sjenert. Helt til venninnen min kom og hentet meg, hun tok meg med ut og da så jeg det. Du satt der ute og jeg ville bare gå inn igjen. Hva skulle vi her? Venninnen min gikk rett bort til dere og spurte om å få låne pc'en deres og jeg ble lettet når dere sa ja for da kunne vi gå inn igjen. Lite visste jeg at hun skulle la meg sitte igjen alene med dere, med deg. Lite visste hun tror jeg, om at dette var starten på oss. 


Fra den stunden hang vi sammen som erteris. Vi sa ikke så mye, men det trengte vi ikke. Det var den deilige stillheten som så mange prater om. Vi hadde vårt første kyss ifølge deg på den store tjukkasen i rommet med ping pong bordet. Ifølge meg var det på den store trappen utenfor under alle stjerneskuddene. Men det kan godt være den lille jenta i meg som drømmer, men samme kan det være for begge deler skjedde og begge deler var like magiske. Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg ikke skulle møte noen, jeg skulle være singel en stund nå fordi jeg hadde kommet ut av ett forhold som ikke var noe bra. Jeg hadde mistet troen på kjærlighet, på at jeg kunne møte noen som var genuint snill og som genuint likte meg for akkurat den jeg var. Jeg trodde jeg klarte meg bra, jeg trodde jeg klarte å holde følelsene tilbake. Helt til vi var på flyplassen, helt til du ble borte fra meg og jeg fikk totalt panikk. Jeg som har ekstremt flyskrekk, som hater flyplasser og ikke kan fordra sikkerhetskontrollen - Jeg løp som hakka møkk gjennom hele Danmark sin flyplass kun for å rekke å si hade til deg, til denne gutten jeg hadde så tilfeldig møtt bare noen dager tidligere. Jeg løp så fort at jeg ikke så deg, jeg bare falt på deg i taxfreen og fra akkurat det øyeblikket så visste jeg det. Jeg hadde falt for deg.

Jeg skulle til Spania bare noen dager senere og den uken hadde jeg noe teit planlagt. Jeg hadde planlagt å ikke ha noe kontakt med deg for å virkelig finne ut av hva det her var. Jeg tenkte at om jeg klarte å ikke ha kontakt med deg så var det bare en flørt. Til familien min sin store irritasjon så satt jeg på skype med deg hele tiden. Jeg klarte ikke holde meg unna. Det var deg og meg, det skulle bli oss. Jeg kjente det helt innerst inne i kroppen, jeg bare visste det. Togbilettene dine ble bestilt rimelig kjapt etter det, og vipps så var du hos meg igjen og jeg var der jeg hørte hjemme - i armene dine. 

For fem år siden i dag satt vi på det store rommet i det gamle huset mitt. Vi fikk egentlig ikke lov til å sove på samme rom men jeg hadde sneket meg inn til deg. Du skulle hjem igjen denne påfølgende dagen og jeg måtte bare snakke med deg. Vi visste det vel egentlig begge to. Vi visste vel at vi skulle bli sammen. Vi snakket nesten i munnen på hverandre ''betyr dette at vi er sammen nå?''. Jeg stammet skjelvende og på gråten frem at jeg måtte fortelle deg noe først. Jeg måtte bare få det unnagjort. Du sa jeg kunne fortelle deg hva som helst. Så jeg fortalte alt. Ryggmargsbrokk. Bleier. Kateter. Arr. Bæsj. Tiss. Alt jeg ikke kan gjøre. Alt du må være forberedt på hvis jeg skal være en så stor del av ditt liv. Jeg gråt og var livredd. Jeg visste at sjansen for avvisning var stor, jeg hadde jo vært der så mange ganger før. ''Det forandrer ingenting.'' Sa du og kysset meg. Aldri har jeg vært mer lettet og lykkelig.


For fem år siden i dag satt vi på det store rommet i det gamle huset mitt og vår reise startet sammen. Vi har vært gjennom mye du og jeg, mye som ingen noen gang kan sette seg inn i. Nitti prosent av vårt eventyr har tatt plass på ett sykehus. For første gang i mitt liv er det jeg som har sittet som pårørende og følt på alle følelsene det fører med seg. Men hundre prosent av vårt eventyr har vært fylt av ekte kjærlighet. Ingen av oss visste hva vi bega oss inn på, ingen av oss visste at vi må kjempe hver eneste dag for livet, for kjærligheten, for oss. Men er det en kamp jeg hadde tatt på strak arm igjen så hadde det vært denne. Fordi vi hadde allerede vunnet fra dag en, vi har kjærligheten og det er det ingenting i hele verden som kan ta fra oss. Ingen sykdom, ingen smerte, ikke livet. 

Sverre, du har lært meg så utrolig mye på disse årene og du lærer meg fortsatt mye hver eneste dag. Du har lært meg å kjempe for hva jeg tror på, du har lært meg at kjærlighet overvinner alt uansett hva. Du har lært meg at uansett hvor mye livet kjemper imot og drar deg ned så er smil og latter en god medisin. Du har lært meg at det alltid finnes noe positivt uansett hva, man må bare se etter litt ekstra. Du har lært meg hvordan en mann skal behandle en kvinne, hvordan ekte kjærlighet skal se og føles ut. 

Jeg klarer ikke å beskrive hvor glad jeg er for at jeg dro til Danmark for fem år siden og hvor takknemlig jeg er for at foreldrene mine forandret mening, og for at søsteren min presset meg med. På grunn av denne fem dagers turen møtte jeg min store kjærlighet i livet, fikk en fantastisk svigerfamilie, jeg lå på operasjonsbordet bare noen få måneder etterpå og fikk endelig stomi - som er det beste jeg noen gang har gjort for meg selv. Jeg hadde ikke turt å operert om jeg ikke møtte deg. På grunn av deg så jeg hvordan livet med stomi var, at det ikke var noe skummelt, vondt eller ekkelt. Du sa til meg en gang at jeg reddet livet ditt, det du ikke visste den gangen var at du reddet mitt liv. For fem år siden i dag satt vi på det store rommet i det gamle huset mitt og vi vant kjærligheten. ​



To be continued <3 

MINE PLANER FOR HØSTEN...

  • 27.08.2016, 19:33

HØST TAG 



Har du noen planer for høsten? 

Vel, tjaaa. Bli en bedre blogger, gjennomføre en del av planene jeg går rundt å tenker på hele tiden! Det er spesielt en ting som jeg gleder meg veldig til som jeg skal avsløre veldig snart.. stay tuned!! Wiiiii. Forhåpentligvis skal jeg også få meg en praksisplass ett sted etter hvert. Nå til uka begynner jeg faktisk på kurs via NAV! Jeg gleder meg :-) Herligheten, i almost forgot - Vi skal jo flytte!!! I desember er leiligheten vår ferdig bygget, så høsten min er nok fylt med pappesker og sommerfugler i magen. WOHO :D

Favoritt høst-program på tv? 

Jeg ser faktisk ekstremt lite på tv for tiden. Her er det YouTube for alle penga, haha! Men ett program jeg alltid følger slavisk er Farmen! Elsker det, den sangen/melodien (?) som kommer på når de skal ha tvekamp får jeg så gåsehud av forresten, haha. Pleier også å følge med på Jakten på kjærligheten :-) 

Hva er din favoritt-høstrett? 

Hmm.. Fårikål kanskje? Eller koteletter, poteter, grønnsaker og surkål. NAAAM!

Hva er ditt aller beste høstminne?

Herligheten så vanskelig spørsmål? kommer ikke på noe spesifikt egentlig. Buhu. Neida, jeg har så mange gode høstminner at jeg klarer faktisk ikke komme på bare ett. Det beste jeg vet er å være med mennesker som jeg er glad i, sitte under dyna og bare skravle. Kanskje til en kopp kakao? Har mange av sånne minner! 


www.weheartit.com
Hvordan og hvor skal du feire Halloween? 

Nei si det du! Jeg tenkte faktisk på det her om dagen, tror kanskje jeg vil enten invitere noen til oss eller invitere oss bort til noen :):) For å bare se på mange grøsserfilmer og spise masse digg! Tror ikke jeg orker noe fest i år, blitt gammal vettu. Neida. Joda.

Nevn 4 ting du elsker ved høsten? 

 1. At Sverre har bursdag! Jeg elsker å gå rundt å planlegge gave lang tid i forveien, finne på noe koselig og bare glede noen andre. Spesielt han da!  2. Den friske og gode luften. Det er ingenting som slår lukten av våt bakke og våte blader på høsten. 3. At det alltid kommer så mange nye serier og filmer ut! Høsten er definitivt den beste årstiden for tv skjermen. 4. At man har en real god unnskyldning til å tenne MANGE stearinlys, helst med mye lukt. Det beste jeg vet er å slokke alt lys, tenne mange stearinlys, lage god mat og bare kose meg med de jeg er glad i på en sen høstkveld. Hvis regnet drypper utenfor så er det bare ett pluss!

Nevn 3 ting du ikke elsker ved høsten? 

1. At vinterdepresjonen kommer snikende samtidig som mørket. Som for min del kun betyr at jeg blir ekstra deprimert på denne tiden av året, siden jeg allerede er det året rundt. 2. At julen kommer ALT for fort!!! Jeg elsker jul, det er min favoritt høytid men jeg er like treig hvert jævla år med disse gavene. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg fløy rundt på lille juleaften i fjor på kjøpesenteret for å kjøpe de siste gavene.. 3. Kulden ? need i say more? Nå som jeg bor i Trondheim er denne EKSTRA kjip. Brrrr.

Favoritt høstduft? 

Paco Rabanne ? Lady million. Jeg elsker den, men bruker den kun på høst og vinterstid da jeg syntes den er alt for tung til å bruke ellers av året! Så jeg gleder meg alltid til å kjøpe den etter sommerferien!


www.weheartit.com
Shopper du på Black Friday? 

Fyfader, NEI. Jeg elsker salg men hater store folkemengder så der holder jeg meg langt unna. Dessverre for lommeboka mi :):)

10. Har du noen hobbyer i høst? 

Det må jo bli skriving det da! Bloggen min er blitt hobbyen min og det er jeg så glad for :)

11. Eplecider eller kakao? 

Den hjemmelagde kakaoen med krem som svigermor lager! Naaaaaaaaam.

Hva er det beste med høstmoten? 

Enkle jeans, ekstra store gensere, store skjerf, og noen gode støvletter :-) og at man kan bruke litt ekstra sminke samt ha litt mørkere look! :-) 


www.wehartit.com

Har du noen planer for høsten? :-) 

Merethe Høili Johansen

Jeg er en 22 år gammel jente født og oppvokst på Nøtterøy men bor nå i Trondheim. Jeg er født med ryggmargsbrokk og har en kjæreste som er alvorlig kronisk syk med Morbus Crohn. Vi har begge to stomi (pose på magen). Hvis du er nysgjerrig på hvordan det er å leve et liv som er ganske langt unna et vanlig A4 liv, så ta gjerne en titt!

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits