Merethe Høili Johansen

''What makes you different, makes you beautiful''

DU SA JEG VAR FEIT

  • Publisert: 11.03.2016, 11:00
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • Min hemmelighet.

    Jeg var 12 år, akkurat fått min første kjæreste, lykkelig og endelig fått litt selvtillit. Skulle på den årlige legesjekken, du skrøyt av meg som gikk så fint. Rett i ryggen, lange skritt. Jeg ble stolt. Så fikk jeg beskjed om å stå rett inntil veggen, måle høyden. Hadde jeg vokst? Ja, jeg hadde det. Målet mitt ble nådd, 160 cm. Stolt, smilet var stort. Opp på vekta, du snudde deg å begynte å skrive. Nå var jeg ferdig. Dette var en bra dag, fått skryt, nådd målet mitt, jeg var lykkelig. Du sa jeg flink. Men jeg så du hadde et rart blikk...

    Du så bort på pappa, så litt ekstra lenge før du så tilbake på meg. En 12 år gammel jente som for første gang i livet var ordentlig lykkelig og hadde god selvtillit. Du sa jeg var litt stor for alderen min, litt tung for høyden min. Du sa jeg var feit. Ordene brant seg inn i hodet mitt, jeg var feit. Jeg som for to minutter siden var mer lykkelig enn jeg noen gang har vært, jeg som var stolt over meg selv som hadde vært flink til å gå fint. Jeg var feit. Det var noe med BMI sa du. Hva betydde det? Var det ett fancy ord for å fortelle meg at jeg var stor? At jeg var stygg?

    Jeg så bort på pappa, jeg skjønte ikke hva som skjedde. Han så bort. Så på han at dette var vanskelig. For hva skal man si? Jeg prøvde å feste blikket mitt ett sted, men det gikk ikke. Hva skulle jeg gjøre nå? Hvordan skulle jeg forholde meg til andre når jeg visste at jeg var feit? Dette var starten på en kamp mot meg selv, en kamp jeg enda ikke har vunnet og som jeg ikke vet om jeg noen gang kommer til å vinne. Mat ble fienden. Lyving ble min venn. I ti år har jeg husket på den ene setningen, det ene minuttet som forandret meg for resten av mitt liv. Hvilken rett hadde du til å fortelle en 12 år gammel jente, at hun var feit? 

    Du sa jeg måtte passe på litt fremover. Spise litt mindre, bevege meg litt mer. Middagen hadde vært mitt favorittmåltid, hele familien samlet rundt bordet, kvalitetstid. Nå ble det en ting jeg hatet, gruet meg til. Vi snakket om hvordan det hadde gått hos legen, måtte fortelle at jeg var litt stor. Da kjente jeg noe rart, maten ville opp igjen. Det ble en kamp, jeg tvang det i meg. Spurte om å gå fra bordet, løp opp og begynte å gråte. Jeg skreik i puta, ingen måtte høre. Jeg ble kvalm. Kvalm av mitt eget speilbilde. 


    Ingen har visst, ingen vet enda. Før nå. Følelsen av kontroll når bare jeg har visst om det var nødvendig. Har alltid vært flink til å skjule, til å holde kjeft. Tvinge frem smilet, late som jeg har ett normalt forhold til mat. De nærmeste tror jeg elsker mat, er jo det jeg har fortalt i alle år. At jeg elsker middag. Overspising. For å døyvve smertene, høres rart ut for mange. Sånn er det for meg. Har ingen kontroll, hodet og fornuften blir borte når maten kommer på bordet. En liten periode ble det bedre, hadde en som sa til meg hver dag at jeg var fin, det hjalp. Men så var det en som sa jeg hadde lagt på meg litt i det siste, sikkert ett kompliment eller god kritikk. For meg var det ikke det. Kampen kom veltende over meg igjen, enda større mens jeg ble enda svakere. Måtte gjøre noe annet. Så jeg sluttet å spise, raste ned i vekt, fikk komplimenter. Nå gjorde jeg noe riktig. 

    Mat ble en konstant tanke i hodet, kunne gå flere dager uten nesten noe mat. Til så å overspise en hel dag, løp rundt i huset og reiv ut alt fra alle skuffer og skap i jakt på å finne noe jeg kunne presse i meg. Etterpå kom skyldfølelsen, følelsen av at jeg hadde puttet i meg noe kroppen min ikke skulle ha. Låste meg inne på do, lå på gulvet i flere timer. Embalasjene lå strødd over alle kriker og kroker på rommet, gamle matpakker lå bakerst i skapet. Selvfølgelig ble jeg tatt, men jeg lo det vekk. Latet som det ikke var noe stor greie. Hvorfor sa jeg ingenting? Hvorfor ba jeg ikke om hjelp? Jo, fordi ønsket om kontroll var større enn ønsket om hjelp. 

    Stod opp flere timer før kjæresten i dag, han vet ingenting. Det er forferdelig dårlig gjort av meg. Jeg har ikke spist ordentlig på flere dager, men i dag overspiste jeg. Jeg har klart å skjule det for absolutt alle, før var jeg stolt av det. Det var så enkelt å skjule det, fordi jeg er jo ikke tynn. Spiseforstyrrelse blir assosiert med å være tynn, sykelig tynn. Men du må vite at det finnes flere typer, dette er en av de. Nå blir jeg lei meg av tanken på at jeg ikke har klart å være ærlig, de fortjener å vite. Dette er min sjanse til å fortelle, dette er eneste måten jeg klarer det på. 

    Kampen min er ikke over, men den blir svakere mens jeg blir sterkere. Jeg holder på å ta tilbake kontrollen, håpet er at nå som jeg er ærlig om det skal jeg få ett annet fokus, jeg skal bli frisk. Jeg vet det finnes mange der ute som er som meg. Jeg vet jeg ikke er alene, jeg håper at du også vet at du ikke er alene. La oss være her for hverandre, få dette til å bli ett mer åpent tema. Det er så altfor mange som sliter med dette i hemmeliget helt alene. Jeg har jo vært en av de, frem til nå. Nå har jeg endelig bestemt meg for at dette er ikke ett liv jeg ønsker å leve lenger, jeg vil ikke lyve mer. Unnskyld for at du får vite det på denne måten, tro meg når jeg har hatt lyst til å fortelle det men jeg har ikke klart. Dette er eneste utvei for meg, jeg er ikke sterk nok til å fortelle deg det ansikt til ansikt. For det er vanskelig nok for meg å skrive det.

    Unnskyld. 



    ❤ Merethe 

    ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

    Gjerne del dette innlegget videre og følg meg på facebook HER!

    #hverdag #blogg #helse #helg #foto #spiseforstyrrelse #psykiskhelse #kamp #stemme #mat #selvtillit #selvfølelse #tabu #sykdom #funksjonshemning

  • Publisert: 11.03.2016, 11:00
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • 52 kommentarer
  • 52 kommentarer

    Kaja Jeanette

    11.03.2016 kl.11:19

    <3<3<3<3

    Dette er et sånn innlegg hvor man egentlig ikke vet helt hva man skal svar. Alt jeg har lyst til er å gi deg en klem <3<3<3 Og så har jeg lyst til å klappe til den legen du var hos!!!!

    Merethe Høili Johansen

    11.03.2016 kl.16:54

    Kaja Jeanette: Ååå. Tusen takk <3<3 Haha ja, jeg også!

    Sparing

    11.03.2016 kl.11:23

    Å skrive kan være terapi i seg selv, og som du sier, ofte lettere enn å prate. Jeg respekterer deg! Klem Merethe, fordi du er ei bra dame.

    Merethe Høili Johansen

    11.03.2016 kl.16:55

    Sparing og andre krumspring: Ja, det er virkelig god terapi <3 Mye lettere enn å prate, har aldri vært flink til å snakke om ting. Tusen takk!! Setter jeg stor pris på <3

    Faye

    11.03.2016 kl.12:11

    Det er litt rart, men dine personlige innlegg treffer meg. Jeg tenker at det er rart hvor mange likhetstrekk det er på det du skriver, som også jeg har erfart bare noen år før deg.

    Jeg har ikke samme kroniske lidelse som deg, men en annen medfødt som gir meg en del fysiske utfordringer og maaaange bekymringer, redsel og angst. Jeg har slitt med svært dårlig selvbilde hele livet, men det vet ikke folk utenfor. Jeg kan fremstå som svært sterk, har klare og ærlige meninger (kanskje for ærlige til tider) og smiler og ler mye med andre og har svært mye selvironi. Selvironien, humoren og ærligheten min er ekte, men likevel har jeg ofte følt meg falsk. For inni meg kan følelsen av utilstrekkelighet og unormalitet ta knekken på meg. Likevel er jeg lykkelig og glad for den humoren og selvironi og galgenhumor jeg har-uten den hadde det vært alt for tungt.

    Har slitt litt med "normal" overvekt i perioder, og har også slitt med den type spiseforstyrrelse som du beskriver, bare med bulimitendenser. Etterhvert som årene har gått, har jeg vokst inni meg. Jeg vet på en annen måte at det ikke er utseende eller helse som definerer meg som et bra elle dårlig menneske. Det er godt å kjenne på den voksende følelsen av trygghet. Jeg har fått et mer normalt forhold til mat, selv om den ennå kan være noe anstrengende. Men det sykelige har jeg fått luket vekk og har ikke hatt et sykelig forhold til mat nå på mange år. Det hadde vært interessant med en forskning på dette området: medfødte belastninger, selvbilde og konsekvenser.

    Når det gjelder legen din, har jeg også lyst å klappe til han!

    Stå på flotte jente! Du har alle forutsetninger for å komme langt meg deg selv og i livet! Du virker å ha selvinnsikt, du virker reflektert, og modig. Ønsker deg lykke til <3

    Merethe Høili Johansen

    11.03.2016 kl.16:49

    Faye: åå <3 Det høres ut som vi er ganske like ja, og har opplevd mye av det samme! Kjenner meg veldig igjen i det du skriver her nå. Håper er at jeg en dag kan komme der du er nå <3 Kjenner at sjansen for det er mye større nå, enn før.

    Ja, det hadde vært spennende forskning! Det at jeg er født med ryggmargsbrokk har jo gjort at jeg hadde ekstremt lav selvtillit fra før av, og hvem vet, kanskje det gjorde meg mer sårbar og mottagelig for dette. Det har jeg ikke tenkt så mye på igrunn.

    Tusen hjertelig takk for en fantastisk fin kommentar, setter stor pris på alt du sier <3

    sjokoladeilomma

    11.03.2016 kl.12:23

    Dette var sterk lesning... Og et viktig budskap! Forleden skrev jeg et (rasende) innlegg om en lege som sa i media at han ville "veie alle som kom innom kontoret, og sende med en brosjyre til alle med BMI over 25" - Er det i orden om jeg linker til dette blogginnlegget der? Ettersom det virkelig underbygger poenget mitt, altså, og viser hvor skadelig slik praksis kan være. Det er selvsagt greit om du ikke vil, altså :)

    Merethe Høili Johansen

    11.03.2016 kl.12:27

    sjokoladeilomma: nei fyfader.. så kvalmt. Ja, selvfølgelig kan du det, helt i orden <3 Skal lese ditt innlegg også! :-)

    Asante

    11.03.2016 kl.12:23

    du e sterk <3

    Merethe Høili Johansen

    11.03.2016 kl.16:42

    Asante: Tusen takk <3

    sjokoladeilomma

    11.03.2016 kl.12:37

    Tusen hjertelig takk! Har lenket til deg nå (innlegget heter "Feige leger dreper pasienter" og lenken er omtrent midt på), sjekk gjerne om teksten i setningen er i orden for deg. Og stå på, heier på deg!

    Merethe Høili Johansen

    11.03.2016 kl.16:55

    sjokoladeilomma: Det er helt i orden det :D Tusen takk <3

    AngstogRedsel

    11.03.2016 kl.12:39

    Sterk historie ! Stå på videre, jeg heier på deg ! Syns du er kjempe tøff !

    Merethe Høili Johansen

    11.03.2016 kl.16:55

    AngstogRedsel: Tusen hjertelig takk <3<3

    Camilla

    11.03.2016 kl.12:55

    Kjære Merethe.

    Dette var sterk lesing!! Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at du er ei fantastisk flott og sterk jente. Jeg beundrer din ærlighet helt enormt. Jeg vet selv hva det vil si å slite med selvfølelsen rundt vekt. Men jeg har jo da et reelt vektproblem, men du er jo helt normal!! Men vondt er det uansett, og spesielt å gå høre det i en så sårbar situasjon. Du har en fantastisk blogg, som jeg skal begynne å lese oftere.

    Stå på!!!

    Stor klem <3

    Merethe Høili Johansen

    11.03.2016 kl.16:57

    Camilla: Ååå, så utrolig hyggelig å høre - tusen takk!! <3<3 Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare jeg.. men jeg setter så utrolig stor pris på alt sammen! Vondt er det for alle, det er ett sårbart tema. Tusen takk igjen, for en utrolig hyggelig kommentar, gleder meg å høre at du vil titte innom :) <3

    Bella Hope Pedersen

    11.03.2016 kl.13:28

    Utrolig tøft at du tør å stå frem, utrolig bra! :D Kjenner meg litt igjen i noe av dette så tusen takk <3

    Merethe Høili Johansen

    11.03.2016 kl.16:57

    Bella Hope Pedersen: Ååå, tusen takk <3<3

    Madeleine

    11.03.2016 kl.14:19

    å kjære deg da <3 Skjønner det ikke er lett. har selv en mor med samme problemet. det er nok veldig vanskelig men du klarer det <3

    Merethe Høili Johansen

    11.03.2016 kl.16:58

    Madeleine: Tusen takk <3 Ja skal klare dette!! På riktig vei nå :)

    Yvonne & Terje med 4beinte

    11.03.2016 kl.14:24

    Kjære Merethe! Dette er virkelig et sterkt innlegg og kan ikke annet enn å si det at her sitter vi å tårene triller! For en syk lege, alvorlig talt, det var vell legen som var feit i hue! Skulle virkelig ha smelt til den legen med et jævla leksikon og be h*n skamme seg!!! Du er så sterk og skulle ønske det at vi kunne ha gitt deg en god klem! <3 Du var sikkert like vakker den gangen som du er i dag! <3 Har så respekt for deg! Ønsker deg en fin fredag og husk for all del at du er vakker både på innsiden og utsiden :-) Klem!

    Merethe Høili Johansen

    11.03.2016 kl.17:00

    Yvonne & Terje med 4beinte ven: ååå, dere da.. <3 Takk for at dere alltid får meg til å smile!! Haha, jaa. Setter så stor pris på dere og alt det gode dere skriver. Kunne ønske jeg kunne gitt dere en klem også <3 Tusen hjertelig takk, og i lige måde. God helg <3

    11.03.2016 kl.16:22

    TAKK! tusen takk for at du turte å skrive dette. Har selv opplevd mye av det du skriver, og selv om det føles veldig trist å høre dette, føles det litt godt å vite at jeg ikke er den eneste! håper du klarer å komme deg ut av det og få det bedre snart, innse at verdien din ikke ligger i maten du spiser, eller noen tall, men deg som menneske! tenker på deg <3

    Merethe Høili Johansen

    11.03.2016 kl.17:02

    Anonym: ååå, dette satt jeg stor pris på!! Er godt å vite at man ikke er alene, selv om det er trist at mange andre også har det sånn. Vi må bare være der for hverandre og hjelpe hverandre <3 Tusen takk, du er god. Tenker på deg også!

    Xirque

    11.03.2016 kl.16:29

    Fy Faen så sterk lesing. Jeg håper du får fortalt dette til din kjæreste, også fordi jeg føler at han vil være din beste støtte igjennom dette. Det er utrolig hvor mye galt en lege kan gjøre med noen få feilaktige ord, fordi han faktisk er lege så stikker dette enda dypere, da legen er noen en skal stole på. Vær stolt av deg selv og en du er, selv om jeg vet at dette kan være vanskelig (Har slitt med påde selvbilde og selvtro selv) men å være ærlig med sine nærmeste om slike ting er viktig, fordi de er irkelig glad i deg og vil deg ditt beste, slik som kjæresten din. Han vil synes at du er vakker uansett, om du legger på deg eller ikke, Han elsker nemmelig Deg som person, ikke på grunn av midjen din , men personligheten din. Du skal heller ikke se bort i fra at han har oppdaget at det er noe, men at han kansje har kviet seg for å spørre.

    Lykke til og stor klem.

    PS: Jeg synes at det du tar opp her er såpass viktig at jeg lurte på om jeg kunne dele dette på FB slik at andre som ikke kjenner bloggen din får sett den?

    Merethe Høili Johansen

    11.03.2016 kl.16:41

    Xirque: Ja, nå vet han om det. Og det er godt <3 selv om det er skummelt å åpne seg sånn som dette, så håper jeg det er til hjelp for meg selv men ikke minst for andre i samme situasjon også. Ja, leger har stor makt og stor påvirkningskraft, man skal ikke undervurdere det. TUSEN hjertelig takk for en fantastisk fin kommentar, du aner ikke hvor mye jeg setter pris på det <3 det betyr utrolig mye. Du skal selvfølgelig få lov til å dele det videre, jeg er bare glad om det når ut til mange da jeg syntes det er ett viktig tema, som jeg håper kan bli mer belyst og mindre tabu!

    Kristina :)

    11.03.2016 kl.17:21

    Wow, utrolig sterkt å lese! Har lest flere av innleggene dine, veldig bra skrevet!

    Håper du får en fin dag videre :)

    Merethe Høili Johansen

    12.03.2016 kl.18:43

    Kristina: Tusen takk <3 Så hyggelig at du har lest! Det setter jeg pris på :) Takk, i lige måde!

    Søtmonsen :))

    11.03.2016 kl.18:18

    Søte, vakre, snille deg <3 Skulle ønske gode ord kom frem like lett som negative :/ Vet så alt for godt hvordan det er å få slike ord... Av folk som liksom vet bedre... Det sårer mer enn det hjelper.. Jeg spiser bare mer jeg når jeg ser det "feite tryne" i speilet... Putter i meg, og sitter der med så stor selvforakt av man vil egentlig bare spy.. Men nå så er det diett, og skal være med i en diettstudie på sykehuset. Så gleder meg til det. Kanskje kan jeg bli tynn igjen ;s

    Merethe Høili Johansen

    12.03.2016 kl.18:43

    Søtmonsen ): Ja, jeg også. Men dessverre er det som oftest de negative som sitter igjen! Ja, det sårer veldig. Hjelper på ingen måte. Ja, det gjør jeg også.. men nå skal jeg bli bedre, må det. Åh, men du er nydelig som du er <3

    Elena

    11.03.2016 kl.19:28

    Sterkt å lese.

    <3

    Merethe Høili Johansen

    12.03.2016 kl.18:41

    Elena: <3<3

    11.03.2016 kl.23:15

    det er jo bare helt sprøtt. lillesøstern min fikk slengt i trynet at hun var overvektig...av helsesøstern på skolen. hun går på ungdomsskolen og er absolutt ikke kraftig. hun er kanskje ikek syltynn som en modell, men jeg syns man skal ha litt fett på kroppen. jeg har rett og slett ikke ord. :(

    håper du får en fin helg. <3 og ikke glem at du er nydelig :)

    Merethe Høili Johansen

    12.03.2016 kl.18:40

    Anonym: Nei fy søren.. det skal ikke skje! Jeg blir helt.. ugh tom for ord. De vet ikke hvor mye det kan skade. Håper lillesøsteren din vet hvor nydelig hun er, akkurat som hun er <3 og at hu helsesøsteren har fått høre at hun ikke kan gå å slenge sånne ting rundt. Tusen hjertelig takk <3 i lige måde!!

    hmls

    12.03.2016 kl.10:24

    <3 stå på

    Merethe Høili Johansen

    12.03.2016 kl.18:38

    hmls: tusen takk <3

    angstenogmeg

    12.03.2016 kl.12:42

    Utrolig godt skrevet, selv om det var en utrolig trist historie! Jeg aner egentlig ikke hvem du er, men jeg håper oppriktig at du klarer å nå målene dine og få det bedre!

    Merethe Høili Johansen

    12.03.2016 kl.18:38

    angstenogmeg: Tusen takk <3 Det betyr mye!

    Wikunaa. ♥

    12.03.2016 kl.14:46

    Ugh.. Vet ikke hvorfor, men mens jeg leste dette, begynte jeg bare å gråte.

    Merethe Høili Johansen

    12.03.2016 kl.18:38

    Wikunaa.: <3

    Ida

    12.03.2016 kl.14:48

    Liker bloggen din veldig godt! Stå på videre :D

    Merethe Høili Johansen

    12.03.2016 kl.18:37

    Ida: SÅ hyggelig å høre, tusen takk :D <3

    Benedicte Arntzen

    12.03.2016 kl.17:23

    du er såå sterk og flott!!!

    Merethe Høili Johansen

    12.03.2016 kl.18:37

    Benedicte Arntzen: åå takk og i lige måde <3

    Søtmonsen :))

    12.03.2016 kl.21:58

    Takk for det <3 Det er jo du også! <3

    Merethe Høili Johansen

    12.03.2016 kl.23:37

    Søtmonsen ): <3<3

    13.03.2016 kl.19:35

    ❤️

    Jeg vet ikke noe annet en å Takke

    Merethe Høili Johansen

    13.03.2016 kl.19:43

    Anonym: ååå.. <3<3 Takk til deg!!

    Runar

    16.03.2016 kl.19:13

    Hallo!

    Fæl historie, og det du har gjennomgått er ikke lett. MEN: dersom en lege/helsepleier ser et barn som er overvektig så må den personen selvsagt si ifra. Skulle han tenkt "hmm barnet kan få en hel del sykdommer som følge av denne overvekten, men jeg kan ikke si noe for det er frekt"?

    Burde ikke helsepersonell si til ungdommer som har masse ubeskyttet sex at "du bør ikke ha så mye ubeskyttet sex med fremmede for du kan få sykdommer!"? Da kan ungdommene føle seg stemplet, men det er fortsatt en nødvendig ting å si, eller?

    Som sagt: ingen skal måte føle seg slik som du har følt deg, men det betyr ikke at det er feil å si ifra dersom et barn, eller person, holder på å bli overvektig/undervektig.

    Merethe Høili Johansen

    17.03.2016 kl.03:10

    Runar: Selvfølgelig, jeg er enig i at man skal si ifra på en pen og ordentlig måte om helsen er i fare. Men når det er snakk om barn/tenåringer så er de veldig lett påvirkelig, det vet jeg siden denne ene komentaren fikk det til å tippe over for meg. Jeg hadde ikke noe godt "utgangspunkt" heller men det kan man heller aldri vite om noen har. Ord kan skade så mye om man ikke velger de med omhu. Jeg mener jeg at man heller burde ta opp dette med foresatte, i det minste si det på en profesjonell måte og ikke en dårlig kommentar i forbifarten. Og mye av budskapet mitt her gikk vel heller på måten man sier ting på og ikke om man skal/skal ikke si noe :-)

    Fatter than thou

    01.05.2016 kl.18:48

    Wow.. Dette var sterk lesing. Og jeg har hatt det litt på samme måte som deg, det var faktisk min egen mor (som jeg vet er glad i meg og ikke mente noe vondt) som klapsa meg på baken en gang og så, ja her var det vel blitt litt mye å ta i? Og så var kampen i gang.

    Jeg tenker som deg, jeg vet faktisk ikke om jeg noensinne blir ferdig med kampen. Men jeg kjemper fortsatt! Kikk gjerne innom bloggen min!

    Klem fra Tjukkebolle

    Merethe Høili Johansen

    01.05.2016 kl.20:39

    Fatter than thou: <3 Oi.. ja det er så lett å havne der :( Lettere enn folk tror, dessverre.. Ja man må kjempe hver eneste dag, og for det er vi sterke! Man må tenke litt sånn :) Jeg skal selvfølgelig kikke innom <3 Klem tilbake <3

    Skriv en ny kommentar

    hits