• 05.04.2016 - 14:50
05.04.2016

Jeg gråt, kaldsvettet og skalv mens fingrene mine løp over tastaturet. Jeg nærmest kranglet med meg selv hele morgenen, skulle jeg publisere? Skulle jeg la andre mennesker komme så nært inn på vårt liv? Kom det til å være verdt det? Hvordan kom mennesker rundt oss til å reagere? Alle disse tankene og mange flere kvernet rundt i hodet mitt i går når jeg satt å stirret på skjermen. Jeg diskuterte det med S, var det greit for han? Var han klar for å være hovedpersonen? Nervøst sa han ja. Jeg visste ikke om jeg ble glad eller ikke fordi det betydde at jeg kunne trykke på knappen, ønske dere velkommen inn i vårt liv. Hvordan det egentlig er for oss å leve med noe så alvorlig hengende over hodet vårt hver eneste dag. Det endte med at jeg gjorde det. Jeg trykket.

Jeg skulle bare sjekke snapchat, laptopen lå ved siden av meg med blogsoft oppe. Ti stykker var inne å leste, jeg tenkte ikke så veldig mye over det. Helt til jeg trykket på oppdater. ''70 leser nå''. Jeg nærmest datt ut av sofaen, hva er det som skjer? Jeg ropte på S, ba han forte seg. Jeg var stresset, skjønte ingenting. Det tror jeg ikke noen av oss gjorde. Jeg ble hysterisk, og sa at det måtte jo være en sen aprilsnarr. Det kunne ikke være sant. På tre timer hadde over 2000 mennesker lest innlegget mitt om vårt liv. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte, så jeg gjorde like så godt begge deler. S ble stresset, men forholdt seg mye roligere enn meg. Jeg skjønte virkelig ikke hvordan det kunne skje at så mange leste innlegget, helt til jeg fant ut at blogg.no hadde delt mitt innlegg på facebook. Jeg ble overlykkelig, skjelven, nervøs men stolt. 

Jeg brukte så og si hele kvelden i går på å svare alle sammen. Mennesker som skrev kommentarer og sendte meg meldinger. Jeg vil bare si her og nå til alle sammen at både jeg og S setter så utrolig stor pris på dere alle sammen. Dette her viste at det var verdt det. Vi ser nå at det finnes mange i liknende situasjon som vår og det gjør at jeg og S føler oss mindre alene, for det gjør man virkelig i en situasjon dette. Man føler at hele verden er i mot en, men nå vet vi også at vi har så mye støtte rundt oss, det er mange som heier på oss. Det gir oss en ny motivasjon til å kjempe. Jeg kommer til å fortsette å dele så mye som det er mulig. Jeg skal legge ut del 2, men det tar tid for meg å skrive ned fordi det er dette jeg sliter mest med å åpne meg om. Det er så sårt, og veldig personlig for begge to. Men jeg vet nå at det hjelper både oss og andre mennesker å være åpne om det. Man trenger å vite at man ikke er alene. Det er verdt det. 

Jeg våknet til morgen i dag til å være nr 28 på topplisten på blogg.no, og nå har over 7000 mennesker lest innlegget. Det er helt uvirkelig, helt fantastisk morsomt, og jeg er veldig stolt av oss begge to. Det har vært ett rart døgn med mange følelser og tanker, men en følelse står sterkest gjennom det hele og det er kjærligheten.Tusen takk. 



 

❤ Merethe & Sverre

Anne Grethe Seljordslia

05.04.2016 kl.14:57

Så utrolig godt å lese at så mange har lest deres historie. Godt å kunne dele noe av byrden med andre, og godt å vite at noen faktisk bryr seg <3 klem <3

Merethe Høili Johansen

11.04.2016 kl.23:59

Anne Grethe/FotoSeljordslia: Jaa, tusen takk <3

Kaja Jeanette

05.04.2016 kl.14:58

Fordi du fortjener det .. Ikke bare pga innlegget i går, men fordi du skriver som du gjør og er som du er <3 Fordi du har en blogg med mening, en blogg som ikke er rosenrød, en blogg som er ekte <3

Merethe Høili Johansen

11.04.2016 kl.23:59

Kaja Jeanette: Ååå herligheten, tusen takk søte deg <3

Hedda Egerdahl

05.04.2016 kl.14:59

Så gøy da! Fortjent ♡

Merethe Høili Johansen

11.04.2016 kl.23:59

Hedda Egerdahl: Ja veldig gøy! Tusen takk <3

Madde

05.04.2016 kl.15:09

Så fantastisk :D

Merethe Høili Johansen

11.04.2016 kl.23:58

Madde: Jaa, veldig gøy :D

Terje og Yvonne

05.04.2016 kl.16:13

Det er virkelig så fortjent! Dere er nok en inspirasjon for mange <3 Herlige mennesker er dere begge to og det er det ingen tvil om! <3

Merethe Høili Johansen

11.04.2016 kl.23:58

Terje og Yvonne: Ååh, tusen takk <3<3

Janne

05.04.2016 kl.16:22

åå så fantastisk!

Merethe Høili Johansen

11.04.2016 kl.23:58

Janne: :D <3

Jeanett Michelle

05.04.2016 kl.18:20

Det er virkelig fortjent!<3 Det var en ufattelig rørende historie, ekte og et fint innlegg å lese :) Blir spennende å følge med videre, masse lykke til :D Håper du og din kjære har det bra<3

Merethe Høili Johansen

11.04.2016 kl.23:58

Jeanett Michelle: Ååå, tusen takk så hyggelig <3 Setter veldig pris på det! Vi har det bra vi <3

Søtmonsen :))

05.04.2016 kl.18:42

Så utrolig moro <3 Dere er så søte sammen <3

Merethe Høili Johansen

11.04.2016 kl.23:57

Søtmonsen ): Jaa :D Aw, hihi. Tusen takk <3

garasjefrue

05.04.2016 kl.19:29

Så gøy!:-) Du er jo ei god jente og da, så dette var velfortjent! Fine paret:-)<3

Merethe Høili Johansen

11.04.2016 kl.23:57

garasjefrue: Ja veldig gøy :D Ååå tusen takk <3

Margrethe

05.04.2016 kl.20:25

Så gøy <3 Vellfortjet <3

Merethe Høili Johansen

11.04.2016 kl.23:56

Margrethe: Veldig gøy :D Tusen takk <3

charlotte79

06.04.2016 kl.00:03

Det var et enormt følsomt innlegg, som rørte en hel haug <3 <3

Merethe Høili Johansen

11.04.2016 kl.23:56

charlotte79: <3

06.04.2016 kl.16:57

Har ikke skjønt hvilken sykdom han har?

Merethe Høili Johansen

06.04.2016 kl.17:38

Anonym: morbus chron
Merethe Høili Johansen

Hei og velkommen! Jeg er en 23 år gammel jente fra Nøtterøy men som nå bor i Trondheim. Jeg er født med ryggmargsbrokk og har også blitt diagnotisert med bipolar type 2 og sosial angst. Kjæresten min har sykdommen Morbus Crohn og vi har begge to stomi (pose på magen). Skriving er blitt min lidenskap og terapi så her deler jeg åpenhjertig små og store, positive og negative øyeblikk fra vår hverdag som er litt annerledes enn normen. For hendvendelser: merethejoha@hotmail.com

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Bloggdesign

hits