• 11.07.2017 - 03:59
11.07.2017

Alle har kjent på angst og depresjon en gang i løpet av livet. Kanskje har du hatt angst før en viktig prøve, eller for ett stort og viktig valg du har måttet ta som kommer til å påvirke livet ditt. Kanskje du har kjent på depresjon uten å egentlig ha en grunn eller kanskje du har kjent på depresjon på grunn av noe trist du har opplevd. Uansett for hvilken grunn du har kjent på det så har vi alle kjent på disse stormende følelsene som plutselig kan skylle over oss. Hvorfor skal det da kjennes ut som vi må bære de med skam? Det er ingenting ved det å ha en mental helse som skal behøve å forbindes med skam.

Når jeg fikk min Bipolare diagnose så var en av de første følelsene jeg kjente på skam. Skam over hvem jeg var, og hvem jeg plutselig ble på denne dagen hvor jeg fikk det svart på hvitt. Nå snart ett år senere og mange timer hos psykolog forbigått så kjenner jeg på lettelse over å endelig forstå litt mer av hvem jeg er. Jeg har en Bipolar diagnose som alltid kommer til å være en del av meg, det er en del av min personlighet og det skal jeg ikke trenge å kjenne skam over. Det å føle på alle sidene av sin mentale helse er så viktig for å kunne lære seg selv å kjenne.

Det er greit å innrømme både for deg selv og andre at du er deprimert noen ganger og får angst iblant. Det er også greit å ha en psykisk sykdom eller flere. Det er en liten del av det store bildet. Alle kjenner på det men ikke alle tør å innrømme det og det er det som gjør at så mange forbinder disse følelsene og sykdommene med skam. Om vi alle sammen tør å være mer åpen om vår egen mentale helse jo fortere kommer vi til å klare å bryte ned disse tabuene som ikke hører hjemme der. For det gjør det ikke, tabuer hører ikke hjemme hos mental helse. Det gjør mange mennesker sykere, det gjør at mennesker som har det vanskelig bruker lenger tid til å søke den nødvendige hjelper de trenger. Det er å kaste bort kritisk tid.

Jeg vet dette fordi jeg har erfart det selv. Jeg brukte alt for lang tid på å være redd for å søke hjelp og være åpen om alle disse følelsene som jeg kjente på. Ikke minst alle jeg mistet underveis. Det har gjort at jeg nå må bruke lenger tid til på å bygge meg selv opp igjen. Jeg ble mer og mer en skygge av den jeg en gang var og jeg bruker fortsatt alle mine våkne sekunder for å prøve å finne tilbake til den personen. Jeg har måttet lære meg å leve på nytt med mer i bagasjen og det blir lettere for hver dag som går. Vi alle har ett ansvar for vår egen mentale helse, det er ingenting noen kan gjøre før man selv tar grep. Først da kan man få hjelp. 

Alle har en mental helse, ikke skam deg over din. 

Merethe Høili Johansen

Hei og velkommen! Jeg er en 23 år gammel jente fra Nøtterøy men som nå bor i Trondheim. Jeg er født med ryggmargsbrokk og har også blitt diagnotisert med bipolar type 2 og sosial angst. Kjæresten min har sykdommen Morbus Crohn og vi har begge to stomi (pose på magen). Skriving er blitt min lidenskap og terapi så her deler jeg åpenhjertig små og store, positive og negative øyeblikk fra vår hverdag som er litt annerledes enn normen. For hendvendelser: merethejoha@hotmail.com

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Bloggdesign

hits