hits

Å VÆRE ÅPEN HAR SIN PRIS

Hva sier man .. Hei? 

Jeg har ikke skrevet siden Oktober, jeg mistet gnisten. De gangene jeg prøvde å skrive så fikk jeg angst, tenk det - angst for å skrive. Jeg tror jeg falt tilbake til det å være redd for å bli dømt. Det å være åpen har jo alltid sin pris, og jeg er redd for fremtiden. Fordi jeg bekymrer meg mye, sånn fungerer hjernen min. Jeg er stolt og kan stå for alt jeg har skrevet, men ikke alle har mitt syn på ting og jeg ønsker å få meg jobb i fremtiden og det er vel der det ligger, at de skal google meg og finne det jeg har skrevet og at det skal straffe seg. Men samtidig vet jeg at jeg ikke burde tenke sånn fordi jeg brenner sånn for åpenhet, og jeg mener at hvis man skal få til en forandring i verden så er man nødt til å starte med seg selv. 

Jeg har lyst til å skrive fra meg, skrive om hvor jeg er nå og hva som har skjedd men jeg er redd for å åpne meg. Jeg er redd for å være ærlig, redd for bli dømt. Jeg vet ikke om jeg kommer til å fortelle om min nåværende situasjon, det får jeg ta litt sakte og si om jeg føler tidspunktet er riktig. Men det går bra med meg og jeg er på den rette veien. Nå vil jeg så gjerne få til skrivingen igjen, jeg trenger det så sårt. Det klør i fingrene mine, og jeg kjenner fingrene løper så lett over tastaturet igjen, det er en ordentlig god følelse. 

Men det har skjedd så utrolig mye bra i det siste også, og jeg gleder meg så mye til å skrive mer om det. Det er noe stort som skal skje, og som jeg vier all min tid til for tiden så det kommer naturligvis også til å ta stort plass her inne. Det kan jeg fortelle mer om i neste innlegg :-) Nå ville jeg bare si hei, og fortelle at jeg er tilbake! Jeg trenger å komme tilbake til skrivingen, jeg trenger å være kreativ og ikke minst kjempe for at tabubelagte temaer blir mindre av nettopp det, tabu. Søren, som jeg hater det ordet. 

6 kommentarer

YEEEESSSS

Du er så flink til dette!! Godt å ha deg tilbake. Ilu

Skriv en ny kommentar