hits

Merethe Høili Johansen | Be the change

HVORDAN DET VIRKELIG ER Å VÆRE ALVORLIG DEPRIMERT

  • 13.09.2018 kl.08:00

Advarer mot sterke inntrykk. Dette skrev jeg for en tid tilbake (jeg er mye friskere i dag) under mitt første opphold på psykiatrisk avdeling, litt engstelig for å være så åpen og ærlig om hvordan jeg hadde det i den verste perioden men for at å snakke om og ufarliggjøre, ikke minst for at mental helse skal bli mindre tabu så er jeg villig til å gjøre det meste. Så her er det jeg skrev når jeg var alvorlig deprimert og endte opp med å søke hjelp som resulterte i en innleggelse på åpen psykiatrisk avdeling. Her kan du lese om min opplevelse av hvordan det var på åpen psykiatrisk avdeling. Med disse to innleggene håper jeg også på at man forstår at man må søke hjelp om man sliter. Du kan ringe mental helse sin hjelpetelefon på 116 123, din lokale legevakt, fastlegen din og ikke minst familie og venner om du trenger noen å snakke med.

Del 2 kommer i morgen.

Jeg våkner opp nok en dag til hodet mitt sin største fortvilelse og hjertet mitt sin største lettelse. Jeg sier til meg selv og alle andre at jeg ikke er redd men det er løgn. Jeg er redd. Jeg er redd for å til slutt gi etter å høre på hva hodet mitt vil og det er å dø. Jeg trodde jeg hadde kommet meg gjennom den verste stormen, men lite visste jeg den gangen at det bare var ett lite vindkast i det store bildet. Jeg lå i taket på det mørket rommet hvor alle rullgardinene var trukket ned og telte antall tastetrykk som kom fra rommet ved siden av. Rommet hvor kjæresten min satt og spilte med kameratene sine. Jeg lo litt hånlig mot meg selv, hvor ironisk det var at der sitter det en gjeng på andre siden av skjermen å spiller pc spill og her ligger jeg og kjemper mot viljen om å dø.

Han ber meg søke hjelp, atter en gang. Nok en gang sier jeg nei, og at det går over snart. Han gir meg en bekymret mine men jeg bare børster det vekk som om han skulle spurt meg hva vi skulle ha til middag. Jeg har blitt apatisk nå, ikke noe som påvirker meg. Ingenting gir meg glede, ingenting gir meg sorg. Til og med ikke tanken på å ville dø gir meg sorg lenger, bare lettelse. Det gjør meg ingenting at kjæresten min må mate meg, tvinge meg på do eller vaske meg under armene. Det er blitt hverdagskost. Ikke klarer jeg å stoppe opp å tenke over hvordan det er for han heller.

Jeg tror det var i uke 4 at jeg begynte sakte men sikkert å gi opp. Jeg tok meg i søke på internett etter enkleste måte å avslutte livet på, i hemmelig modus på mobilen såklart. For om jeg skulle ta mitt eget liv ville jeg ikke at noen skulle få vite om det. Ikke hadde jeg planer om å etterlate meg noe, jeg tenkte bare det var enklest om alle slapp å ha noe mer med meg å gjøre. Jeg tror jeg ga fra meg flere tegn enn jeg trodde for nok en gang ber kjæresten min meg om å søke hjelp, snakke med noen, hva som helst bare ikke ligge i sengen en dag til. Ikke en dag til med dette. Han sa dette med en alvorlig mine, jeg har ikke sett han sånn før. Så redd. Redd for meg, tenkte jeg. Det slo meg at det var fint å ha noen som bryr seg om meg når jeg ikke klarer det selv. Så jeg endte opp med å ringe foreldrene mine den kvelden, jeg brøt sammen og prøvde å forklare med ord hvor tom jeg følte meg. Prøvde å sette ord på de tingene det ikke gikk an å sette ord på. Jeg gråt for første gang på lenge også, litt overrasket over at det fantes så mye vann i kroppen min. De var også bekymret, og ytret at jeg måtte gjøre det jeg måtte for å hjelpe meg selv. De ordene festet seg i hjernen min, og de skulle jeg ikke glemme med det første...

7 Kommentarer

Nina cecilie

13.09.2018 kl. 11:26
Masse klemmer <3

Merethe Høili Johansen

13.09.2018 kl. 23:40
Nina cecilie: <3

Anita

13.09.2018 kl. 22:55
Du skriver godt og har en fin blogg, layouten og alt. Lykke til med giftemål og livet generelt ;-)

Merethe Høili Johansen

13.09.2018 kl. 23:40
Anita: Tusen hjertelig takk, så utrolig fin kommentar - det setter jeg stor pris på <3

Charlotte

14.09.2018 kl. 22:30
masse god klemmer <3

Merethe Høili Johansen

14.09.2018 kl. 22:31
Charlotte: tusen takk, i lige måde <3

deveny

14.09.2018 kl. 23:53
Ta vare på deg selv.

Merethe Høili Johansen

15.09.2018 kl. 03:52
deveny: takk, det gjør jeg <3

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no