• 29.02.2016 - 20:34
29.02.2016

I dag er det sjeldendagen, og i land over hele verden blir denne dagen markert. Den blir markert med glede, stolthet, latter og tårer. Det var Europeiske brukerforeninger for sjeldne diagnoser som i 2008 bestemte seg for å bruke skuddårsdagen til å sette fokus på sjeldne diagnoser, og det er jeg så glad for. I hele dag har jeg sett videoer, bilder o.l på sosiale medier om hvordan det er å ha en sjelden diagnose, i et forsøk på å sette fokus på de som ikke ''passer inn''. 

Jeg, Merethe, for kun en liten stund tilbake ville ha sett på alt dette i smug og ikke snakket om det, hvertfall ikke delt noe. Men i dag så deler jeg med stolthet og glede. Jeg er så stolt av å få være en av dere, og det gleder meg å se at sjeldene diagnoser endelig blir fremmet. Det er ikke lenger en skam, det skulle faktisk aldri ha vært en skam. Vi er annerledes, vi er ikke som alle andre. Det er KULT, og det burde vi for alltid være stolt av! 

Kunne jeg skrudd tiden tilbake, ville jeg så gjerne få snakket med meg selv som barn. Fortelle at det går bra til slutt. Fortelle at det er helt greit å ikke være som de andre barna. Det er helt greit å gråte når du er redd, det er bra å vise følelser. Det er helt greit å fortelle de andre barna at i morgen kommer du ikke på skolen for du skal få hjelp av voksne i hvite frakker. Det er helt greit at du ikke ser ut som de andre barna under klærne, det er helt greit at føttene dine er litt mer sårbare enn andre barneføtter så de må beskyttes av rare ting. Det er helt greit å bade sammen med de andre selv om barnekroppen din allerede er full av arr. Det er helt greit at du ikke klarer å løpe eller leke i gymtimen som de andre barna. Det er helt greit at du ikke har sluttet å bruke bleie selv om du har begynt på skolen, det er ingen skam. Det er helt greit at du ikke kjenner når du må på do og det er greit at du ikke går på do som alle andre, så du trenger hjelp til det hver eneste dag. Det er greit at du ikke klarer å gå så bra og langt så du trenger å bli kjørt mens de andre barna går, ikke bry deg om blikkene. Det er greit å bruke rullestolen iblant når du blir sliten, det er ikke flaut. Det er greit at du må få en pose på magen som kan redde livet ditt, du finner en mann som elsker deg fordet. Ikke vent. Det er greit at ikke alle forstår deg. Det er greit at mange ikke skjønner hvordan det er å være deg, som igjen gjør at du er mye alene. Jeg lover at du får mange som elsker deg for akkurat den du er, nøkkelen er tålmodighet.  

Nå kan jeg ikke dra tilbake i tid for å fortelle meg selv dette her som jeg så sårt kunne trengt å høre. Så jeg forteller deg dette, du som har en diagnose, du som er pårørende, du som jobber med mennesker som har en diagnose. Ja jeg forteller det til dere alle sammen fordi alle møter en eller annen gang i livet et menneske som har en annen livshistorie enn deg. Du kommer til å møte en som har en diagnose og jeg vil at du skal vite at de er akkurat like mye verdt som alle andre, husk på det. Alt vi vil er å bli behandlet helt vanlig som alle andre, la oss få en pust i bakken, for i vår hverdag er det ingenting som er helt vanlig.

Jeg vil fortelle deg dette, du som føler at livet er jævlig urettferdig, du som føler at livet aldri kommer til å bli bra, du som føler deg helt alene i verden. Det er greit å være seg selv, du trenger ikke ta på deg en rolle i hverdagen eller bli usynlig og gjemme deg alene i et hjørne. Det er greit å vise alle sammen at du er stolt av å være annerledes, stolt av å være et unikt menneske. Klarer du det ikke enda? Det er helt greit det også, du kommer dit til slutt. Men husk at jeg er her for deg. Det er nemlig ikke så viktig hvordan, eller hvor lang tid det tar men på et punkt i livet kommer du til å bli lykkelig, og du kommer til å være takknemlig, prøv å husk det i de vanskelige stundene. Jeg er selv født med en sjelden diagnose, og jeg er så sinnsykt stolt av å få være en av dem som er sterke nok for den oppgaven. For det er vi søren meg! Jeg er klar for å la min stemme bli hørt, og som jeg har begynt å si, det er ikke kult å være som alle andre. 

 


Dette er meg med pose på magen, valker her og der, og arr - men jeg er lykkelig uansett. Ryggmargsbrokk er ikke meg, det er en del ​av meg og jeg elsker det. 

 

Vi kan alle sammen klare absolutt alt i verden, vi som har en diagnose starter bare med et litt annet utgangspunkt. Noen av de mest fantastiske menneskene jeg har møtt, de har en diagnose de. Du skulle bare ha sett oss når vi er samlet på en plass, for mer glede, latter og tårer av lykke skal du lete lenge etter. Jeg har alltid innbilt meg at jeg føler meg mest komfortabel blant såkalt ''friske'' mennesker. Det er feil, jeg trives såklart best med mine egne. Vi kan være oss selv 100%  med hverandre, uten å få lange, dømmende blikk. Det er ingen bak neste hjørne som ler, eller hvisker slemme ord. Det er kun mennesker som strekker ut en hånd, tilbyr kjærlighet, forståelse og evig vennskap. Vi er søren meg en god gjeng!

Det er synd at det har tatt meg så mange år å innse det, men vet du hvorfor det har gjort det? Fordi mennesker som er litt annerledes enn normalen, de blir dømt av altfor mange mennesker. De blir stengt ute fra samfunnet, de blir undervurdert til de grader. Vi er faktisk mennesker vi også, bak diagnosen vår. Det er jo skjellsords som blir slengt rundt som om det ikke er noe galt i det, hvor sykt er ikke det? At du bruker noen sitt liv, som man ikke har valgt selv forresten, til skjellsord mot andre mennesker det er faktisk helt jævlig. Slutt med det! For tro du meg, jeg har vært vitne til og fått slengt det etter meg selv for mange ganger, det uten at du vet noe om meg og mitt liv. Det heter funksjonshemmet, og det er ikke ett skjellsord, det er en vakker betegnelse på at man er en unik og spesiell person. 

La oss bruke denne dagen og alle andre dager til å hylle mennesker som er annerledes, la oss hylle de med alle slags diagnoser, for de gjør en sinnsykt bra jobb hver eneste dag. DU er unik og så innmari bra, akkurat som du er. I dag er vår dag, la oss feire. 

Ta en titt på disse fantastiske menneskene som er med i disse videoene. Bare ta inn over dere smilene og gleden av å være unik. 

op5MTHuL3Xk


 

LexylmXhYAc
 
 
 
fp8yjXEtVJM

Slenger også med en sang som har betydd mye for meg, hør på teksten og husk at  det som gjør deg annerledes, det gjør deg vakker <3  
 

❤ Merethe - gjerne del dette innlegget så det når ut til mange!

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Følg meg på facebook HER!

  • 27.02.2016 - 20:09
27.02.2016

Måtte bare dele denne - det er så viktig å huske på!

Livet kan være fantastisk dere, man må bare begynne å se de små detaljene og sette pris på de. 

Ha en fantastisk fin lørdagskveld videre, husk å si at dere er glad i noen i dag  <3

 

❤ Merethe 

 

  • 27.02.2016 - 17:02
27.02.2016

Hei!

Den siste uka har vært hektisk, og med et bredt spekter av følelser involvert. Jeg har sliti med en infeksjon og et sår i hælen min nå i 6 år, som jeg ser ut til å aldri bli kvitt. Har alltid trodd det er på grunn av funksjonshemningen, men nå har jeg fått vite at det mest sannsynlig er på grunn av en tidligere operasjon som ble gjort på en annen måte enn de egentlig skulle og det var en ganske kjip tanke, igrunn. Jeg trodde etter den tredje og siste operasjon at det skulle bli bedre men det ble det altså ikke. Siste måneden har jeg gått med store smerter og denne uken var jeg da altså hos en ortoped og jeg fikk mye verre nyheter enn jeg var forberedt på når jeg troppet opp der. Det endte med sinne, tårer, skuffelse og totaltforbud mot belastning. Så min nye hverdag er å ligge på sofaen 20 timer i døgnet, og hjelp til absolutt alt. Mest sannsynlig blir det operasjon i foten igjen, om de klarer å få orden på det her. Hvis ikke de får det må jeg forberede meg på at noe enda verre kan skje, dessverre. Men jeg gir meg ikke så lett, så dette skal gå bra! Klamrer meg fast i det lille håpet de ga meg med absolutt alt jeg har. 

Så! Det var min lille utblåsning. Men dette er da grunnen til at jeg har vært så altfor dårlig på bloggen den siste tiden, jeg har en fæl tendens til å gå rett i kjelleren ved dårlige nyheter. Men det tar meg omtrent en liten uke hver gang, før jeg finner frem fighteren i meg og gir meg ny energi, så det er det som har skjedd nå. Dette skal ikke stoppe meg, og dette gir meg igrunn bare en enda bedre grunn til å gjøre det bra med bloggen siden jeg likevel er hjemme hele tiden! haha. Bloggen er blitt mitt lille hjertebarn igrunn, og jeg skal virkelig legge 100% i den :-) 

Videobloggen med svar på spørsmålene har blitt nedprioritert men NÅ skal jeg komme meg opp fra sofaen, fikse meg litt og sette i gang så får vi se om den blir klar i kveld eller i morgen. Den kommer hvertfall ut før helgen er over, det lover jeg! 

Så har jeg et spørsmål! Er du den jeg søker etter? Jeg har veldig lyst på nytt design til bloggen, fordi jeg blir fort lei og jeg vil ha noe som er litt mer laget for meg. Kommer vel ikke som noe stort sjokk at jeg absolutt ikke har noen evner for sånt, så jeg trenger definitivt hjelp. Kan du eller kjenner du noen som lager design, som kunne tenkt seg å hjelpe meg? Gjerne send meg en mail med info på merethejoha@hotmail.com eller legg igjen en kommentar på dette innlegget - jeg blir overlykkelig for hjelp og jeg betaler selvfølgelig for arbeidet :-) 

PS! Til uken kommer det noe veldig morsomt og spennende på bloggen så stay tuned, jeg gleder meg veldig! 


Siden jeg fortsatt ligger i sofaen med pysjen godt plantet på kroppen, gikk jeg gjennom gamle bilder og fant dette. Min kjære pusekatt som jeg savner forferdelig mye.. Hvil i fred <3 

Bildet er tatt av min gode venninne Viktoria, som er ordentlig flink bak kameraet :-)

 

-   Hvordan har du det i dag? <3 

❤ Merethe

 

 

  • 25.02.2016 - 15:00
25.02.2016

God formiddag <3 Håper dere har en super start på dagen! 

I dag trenger jeg deres hjelp.. Jeg fullførte videregående for et par år siden. Etter en del slit, svette og tårer fikk jeg endelig fullført men jeg endte med karakterer som jeg innser nå ikke var så gode som jeg først tenkte. Snittet på alt her i Trondheim er jo så høyt! Jeg var jo super fornøyd når jeg endelig var ferdig, og tenkte at jeg skal ALDRI ta noe som helst som likner på videregående fag igjen fordi jeg var så lei. Jeg gikk rett fra påbygg til høgskole, men fant fort ut at jeg ikke hadde truffet riktig. Kjente litt på nederlaget, men prøvde på nytt i fjor og jeg går nå et studie som jeg føler er helt OK men kjenner på magefølelsen innerst inne at jeg ikke virkelig vil dette. Så hvorfor fortsette? Jeg er fortsatt ung og kan forandre veien jeg er på. 

Jeg vil ikke ende opp med en utdanning og jobb som jeg ikke er virkelig engasjert i og lidenskapelig for, og jeg kjenner nervene for nettopp det begynner så smått å huke litt tak i meg. Jeg vil virkelig ikke kaste bort enda ett år på noe jeg egentlig vet jeg ikke vil. Nå har jeg begynt å gå til en fantastisk karriere rådgiver her i Trondheim som virkelig åpner øynene mine for mulighetene jeg har. Så det jeg sitter å vurderer nå er å jobbe til høsten samtidig som jeg tar opp fag for å få karaktersnittet mitt høyt nok til å komme inn på et studie jeg virkelig vil gå. For meg er det ikke ett alternativ å flytte til en annen plass pga snittet kanskje er lavere der heller. Så jeg tenker at hvis jeg virkelig skal gå for det må jeg gjøre det nå, mens motivasjonen fortsatt er der. 

Men jeg syntes alt dette med skole er ganske skummelt, og jeg finner ikke mye på nett av erfaringer osv.. jeg vil virkelig ikke gjøre enda en feil og jeg har ikke noe erfaring med det rett å slett. Så hvis DU (eller eventuelt noen du kjenner) har erfaring med å ta opp fag her i Trondheim eller andre steder så hadde jeg satt så stor pris på om du enten legger igjen en kommentar eller sender meg en mail på merethejoha@hotmail.com med erfaringer og tips! Jeg er virkelig så forvirret, og aner egentlig ikke hva jeg skal gjøre men jeg kjenner jeg lener meg litt mer mot å ta opp fag, enn å fortsette det studiet jeg går nå eller hoppe på ett nytt studie. Men jeg trenger deres erfaringer og tips for å bli enda mer sikker! 

Setter pris på all hjelp :-) 




Ⓠ Har du noen tips/erfaringer? Og er du fornøyd med utdanning/yrkesvalget ditt - hvorfor/hvorfor ikke?

Gjerne lik facebooksiden min HER!

❤ Merethe

 

#hverdag #torsdag #blogg #helse #motivasjon #skole #utdanning #fremtiden #livet #spørsmål #forvirret #jobb #redd

  • 24.02.2016 - 20:53
24.02.2016

Takk til mamma og pappa som fikk meg til denne verdenen, som alltid har kjempet mine kamper for rettferdighet når jeg bare vil gi opp, og som har lært meg å leve livet til det fulle til tross for alle mine utfordringer. Ingen problemer er for store, det har jeg lært av dere og det er noe av det viktigste jeg tar med meg videre i livet.  

Takk til storesøstrene mine som har tråkket opp veien før meg, som uansett hvor irriterende jeg kan være som lillesøster aldri har holdt meg utenfor, som alltid får meg til å føle meg beskyttet, som gjør at jeg aldri føler meg alene, som får meg til å føle at jeg kan klare alt bare jeg vil, og som gjør at jeg får ha verdens beste forbilder. 

Takk til besteforeldre som alltid har hatt åpne armer, som har lært meg å vise omsorg for andre, som med glede har fortalt den samme historien om og om igjen fordi jeg aldri ble lei, som aldri gjorde en stor greie ut av at jeg var litt annerledes enn deres andre barnebarn, takk for at jeg fikk komme til dere og ha litt fri fra en ellers vanskelig hverdag.

Takk til hele min fantastiske familie som jeg er så uendelig glad i, dere er alle sammen uerstattelige og jeg er så ufattelig heldig som har nettopp dere. Dere har alle vært med på å forme mitt liv på en positiv måte, takk. 

Takk til barneskolelæreren som brettet opp ermene og tok utfordringene som fulgte med meg på strak arm. Som alltid møtte oss med det lange fine lyset håret og et stort smil når vi kom, som fikk meg til å føle meg inkludert og lik som de andre barna for du visste at ingenting var viktigere akkurat da. For at du fikk meg til å glede meg til å komme på skolen hver dag, takk for at du gjorde så jeg fikk en super start i skolen og for at jeg enda husker deg.

Takk til barndomskjæresten som kom akkurat i rett tid, som fikk meg til å føle på min første forelskelse og kjærlighetssorg, som fikk meg til å føle at jeg var bra nok akkurat som jeg var, som fikk meg til å skjønne at det ikke var så farlig å være annerledes. Du fikk meg til å bli mer trygg på meg selv og begynne å tenke mer ''hva så?'', du fikk meg til å bli bedre rustet for fremtiden, og det forstår jeg nå. 

Takk til gutter som har kommet og som har gått, dere har vist meg fantastiske oppturer og jævlige nedturer, men at det likevel alltid går bra. Hva er vel livet uten? 

Takk til deg som dolket meg i ryggen, du har lært meg at karma faktisk finnes.

Takk til deg som gjorde at jeg fikk frem en styrke og en beskyttelsesfølelse for de jeg elsker som jeg ikke visste jeg hadde.

Takk til alle dere som har fått meg til å føle meg utenfor, dere har lært meg at det ikke er så farlig å stå på egne bein. 

Takk til dere som tok meg inn i varmen når dere så jeg var alene, dere fikk meg til å skjønne at det ikke er meningen å stå på egne bein selvom man kan. 

Takk til deg som tok meg med på avslutningsballet og fikk meg til å føle meg som en prinsesse og ikke minst normal for en kveld, selvom du visste innerst inne at jeg ikke var som alle andre. Du gjorde mer for meg enn du tror, du gjorde så jeg husker den kvelden resten av mitt liv med et smil istedenfor tårer. 

Takk til alle dere som jeg møtte på videregående, dere gjorde så jeg aldri ga opp og at det ble noen av mine beste år hittil. 

Takk til dere som er mine beste venner fortsatt, dere er alle unike og jeg er så ufattelig glad i dere alle sammen. Dere har lært meg at det varer livet ut med de som er ekte.

Takk til deg som alltid står opp for meg når du ser jeg blir behandlet urettferdig, og jeg verken har krefter eller vilje til å stå opp for meg selv. Det betyr mye mer enn du tror.

Takk til deg som kun hører på stemmen min når jeg trenger en klem, og som slipper alt du har i hendene for å komme. Du har lært meg hva ekte vennskap er. 

Takk til deg i helsevesenet som sa at jeg aldri kom til å klare å ta vanlig førekort, du ga meg ekstra motivasjon til å klare det - og det gjorde jeg. Det igjen lærte meg at jeg kan klare det meste uansett hva andre sier.

Takk til alle dere som har fått meg til å føle meg til bry, og som har fått meg til å føle meg annerledes, dere har lært meg hvordan jeg ikke skal være mot andre.

Takk til alle dere som jobber i helsevesenet som egentlig absolutt ikke burde det, dere har fått meg til å ville gjøre en mye bedre jobb selv. 

Takk til alle dere som jobber i helsevesenet og som elsker jobben deres, dere har gjort dagene på sykehuset tusen ganger bedre og lært meg at det går bra, og at dere har en av verdens viktigste jobber, dere som viser at dere bærer de hvite klærne med stolthet, takk. 

Takk til deg som dro meg med til Danmark selvom jeg egentlig absolutt ikke ville, du gjorde så jeg møtte mannen i mitt liv og for det kommer jeg til å være evig takknemlig. 

Takk til svigerfamilien min som tok meg imot med åpne armer inn i familien, som fra dag ên fikk meg til å føle meg satt pris på, og som har vist meg fantastiske familieverdier som jeg vil føre videre med stolthet. 

Takk til deg min kjæreste, min bedre halvdel, du som kom så uforventet inn i livet mitt men som tok meg med storm. Du beviste for meg at kjærlighet ved første blikk virkelig finnes, at forelskelsen alltid består, du har lært meg at uansett hva livet kaster mot deg så gir man aldri opp håpet. Du har gitt sitatet ''love qoncuers all'' en helt ny betydning for meg. Du har gjort at jeg gleder meg til en lang og lykkelig fremtid med deg, og uansett hva som skjer så har vi hverandre og det er det eneste som betyr noe. Du har virkelig vist meg hva ekte kjærlighet virkelig er. 

Takk til absolutt alle dere som har kommet og blitt, og til dere som har gått i livet mitt. Dere har alle påvirket meg på godt og vondt, dere har formet hvem jeg er i dag og dere har lært meg livet. Jeg er takknemlig for alle smil og alle tårer, jeg er takknemlig for mitt liv. 

Det er viktig å være takknemlig for alt i livet uansett godt eller vondt, det gjør deg til den du er. Det som gjør vondt gjør deg sterkere, det som gjør godt gjør deg lykkeligere. Livet er fantastisk med alle sine oppturer og nedturer, vær takknemlig for alt og alle. 


Ⓠ Hva er du takknemlig for? 

Gjerne lik & del - og/eller lik facebook siden min HER!

❤ Merethe 

 

#hverdag #blogg #onsdag #foto #bilder #vinter #helse #takk #takknemlig #kjærlighet #vennskap #familie #smerte #lykke #latter #smil #tårer #sølelser #livet 

 

 

 

  • 21.02.2016 - 19:48
21.02.2016

Først vil jeg bare si tusen takk for alle spørsmålene jeg har fått til spørsmålsrunden! Setter pris på alle og enhver :-) Det er også fortsatt mulig å stille spørsmål HER.

I dag er en sånn søndag hvor jeg merker søndagsfølelsen ordentlig godt. Sov altfor lenge, og når jeg først våknet var øynene mine tunge som bly. Men jeg fikk til slutt dratt meg ut av sengen (det vil si kjæresten fikk dratt meg ut nærmest etter beina etter en time med drøying..) og vi har fått vært å spist oss altfor gode og mette på søndagsmiddag hos svigermor, det var deilig på en dag som dette. Jeg har gått og gjespet som et ordentlig dovendyr i hele dag, så nå tenkte jeg å ha en ganske rolig kveld i armkroken til min kjære på sofaen (kliss<3), og vi tenkte å se en god film eller begynne å se en ny serie. Problemet er at vi er så innmari ubesluttsomme, så vi klarer aldri å bestemme oss for hva vi skal se.. Så her kommer din hjelp inn!

Har du noen gode filmer eller serier å anbefale? Trenger en som er ganske fengende fra starten av, hvis ikke er det stor sjangse for at vi ikke gidder å se forbi første episode, haha. Hadde blitt superglad for tips! Hvis du har en morsom youtube kanal, enten din eller noen andre du syntes er bra så legg gjerne igjen navnet på den også, har blitt litt glad i youtube den siste tiden! 

Jeg skal forresten prøve meg på min første videoblogg, hvor jeg svarer på spørsmålene fra spørsmålsrunden. Denne skal jeg få lagt ut iløpet av uken, jeg har aldri gjort det før så ha litt tålmodighet med meg! (Har du noen nybegynner tips så rop ut!!) Tenkte også at jeg skulle kjøre i gang en liten konkurranse snart, må bare finne på noe morsomt. Gjerne kom med tips hvis du har noe morsomt på lur :-) 

Bildene er fra http://weheartit.com/dashboard
 

Hva er din favorittfilm/serie og hva er dine planer denne søndagen? :-)

❤ Merethe

 

#søndag #blogg #hverdag #helg #foto #bilder #livet #netflix #film #serier #tv #tips #motivasjon #youtube 

  • 19.02.2016 - 12:00
19.02.2016

God morgen <3

I går fikk jeg faktisk en sinnsykt bra dag, selvom den startet litt sånn halvveis. Dagen gikk i ett, dermed ble det ett lite fravær herfra. Min morgen startet med foredrag av Erik Bertrand Larssen - og er det noen som kan motivere mennesker er det den mannen der altså. Mennesker som han inspirerer meg, og jeg har lenge fulgt med på han. Så selvom jeg har slitt fælt med søvn i det siste så var det en ivrig Merethe som spratt ut av senga så fort vekkerklokka ringte, for femte gang.. Selvfølgelig klarer jeg jo å få hastverk siden jeg kun inbiller meg at jeg klarer å la være å trykke på slumre knappen. Det resulterte i at jeg måtte slenge på meg de første fillene jeg så mens jeg puttet det flerfargede, halvferdige, fæle blekede håret mitt i en tott samtidig som jeg løp ut døra og følte meg som en dass. Ikke hjalp det på selvtilliten min at i det jeg går inn døra så ser jeg medelevene mine i dress, blyantkjørt og skjorter. Da husker jeg at jeg går jus jeg ja, og jeg ville igrunn bare snu i døra. Heldigvis gjorde jeg ikke det, for selveste Erik fikk meg på kun 45 min til å forandre tankegang, kjenne på følelser og sitte igjen med masse tanker i hodet som jeg kommer til å huske ganske så lenge, kanskje for alltid? Håper det. 

''Jeg skal være død uendelig lenge.''  Gnag litt på den du. Det var noe han sa som satt seg fast i hodet mitt. Og det er virkelig noe å ta med seg i livet, du lever kun en gang - som vi vet om. Så gjør det beste ut av det, tør å ta sjangser, tør å feile, tør å leve. 




 

Etter det motiverende foredraget så tenkte jeg at dette skal virkelig bli en GOD DAG! Så jeg fikk rett og slett besøk av min gode, søte, snille veninne som hjalp meg med tredje runde med bleking på mitt stakkars hår. Det gikk bra det gitt, det falt ikke av denne gangen heller! Nærmer meg mål nå altså, blir spennende. Tihi. Kanskje jeg ender med parykk? Shit au, man lever bare en gang. Det skal bli min unnskyldning til alt fremover! 

Avsluttet den beste dagen jeg har hatt på lenge med en annen god venninne, det ble en spontan tur på en koselig restaurant i byen. Med god vin og masse skravling, hvorfor gjør man ikke sånt oftere? Vi snakket masse om det, og det er noe vi skal bli flinkere på. Bare komme seg ut, om det bare er for en liten time så er det utrolig hvor mye det hjelper på humøret. Det er virkelig rart hvordan tankemåten vår påvirker så mye, jeg skal virkelig prøve å bli mer flink til å bli bevisst mine egne tanker. Et tips han også kom med var å tvinge seg selv til å tenke en positiv tanke med en gang man våkner, for de aller fleste tenker faktisk ''faen'' når vekkerklokka ringer, visste du det? Man kan jo tenke seg hvordan resten av dagen blir om den aller første tanken er det. 


Jeg er takknemlig for livet. 

 

Ⓠ Hva er din første tanke når vekkerklokka ringer om morgenen? Er du bevisst på dine egne tanker? 
❤ Merethe 

 

 

#blogg #hverdag #fredag #livet #helse #psykiskhelse #ErikBertrandLarssen #vennskap #venner #vin #restaurant #bleking #hår #sminke #jenter #foredrag 

  • 17.02.2016 - 21:28
17.02.2016

Du som hadde en drøm og et håp om at fremtiden skulle bli fantastisk. Du som vi alle visste kom til å lykkes stort i livet. Du som kun ønsket et vanlig A4 liv for første gang i ditt liv. Du som hadde en glød og et driv mange bare kan drømme om. Du som holdt hodet kaldt i enhver situasjon og alltid hjalp andre mennesker. Du som har erfart mye gjennom livet som ingen barn skal trenge å erfare, men som likevel aldri klaget. Du som måtte tilpasse deg hver eneste dag, men som forstod og godtok at sånn måtte det være. Du som til tross for alt vokste opp og ble så fantastisk. Du som alltid var så full av liv og latter. Du som trodde du endelig hadde truffet riktig. Du som følte deg fantastisk og uslåelig bare ved hjelp av et par øyne. Du som så lyst på fremtiden. 

Du som dag etter dag hørte du ikke var bra nok. Du som levde i fangenskap. Du som levde hver dag i frykt om neste. Du som våknet og sovnet med et hjerte som ble mørkere og mørkere. Du som trodde fremtiden var ment å ende sånn. Du som begynte å tro på de vonde ordene. Du som så deg selv i speilet hver dag og gråt men fortsatt ble. Du som følte at all verdi var borte sammen med smilet og latteren du en gang hadde. Du som ble fordi du trodde det var best for alle andre enn deg selv. Du som alltid hadde et håp om en lykkelig slutt. Du som alltid var lykkelig utenpå men fullstendig knust på innsiden. Du som kun levde en liten rolle i ditt eget liv. Du som ble en skygge av den du en gang var. Du som mistet deg selv i håp om å forandre en annen. Du som levde et liv full av vonde hemmeligheter du ikke fikk til å fortelle. Du som fikk alle dine drømmer knust. Du som trodde ingen så at du holdt på å drukne. Du som trodde ingen så hva som var i ferd med å skje.

Du er sterk du som mistet en del av deg selv hver eneste dag, men som prøvde å plukke opp bit for bit. Du som mistet gnisten litt og litt men som fortsatt holdt fyrstikken i din hånd. Du som ble veltet gang på gang, men fortsatte å reise deg. Du som aldri blir den samme, men som har blitt en sterkere versjon av deg selv. Du som forstod at du var verdig ekte kjærlighet. Du som til slutt fikk en liten gave i armene, som gjorde at du valgte å reise deg og kjempe. Du som valgte å bli helten i ditt eget liv. Du som valgte livet. Du som forstod at du skal se deg i speilet og smile. Du som forstod at det er du selv som former fremtiden. Du som forstod at du var verdig en lykkelig slutt. Du som fikk A4 livet du alltid har drømt om. Du som har fått smilet og latteren tilbake. Du som endelig fikk den lykkelige slutten din. Du som trodde ingen så kampen du kjempet og vant, jeg så. 

Du er mitt forbilde.


 

❤ Merethe


 

#blogg #hverdag #livet #foto #helse #onsdag #vold #kjærlighet #følelser #psykiskhelse #helt #jenter #sterk #kjempe #kamp #drømmer #håp #fremtid #lykkelig #fforbilde #verdi #rollemodel 

  • 16.02.2016 - 21:35
16.02.2016

Helluen, nå er jeg tilbake.

Etter jeg skrev dette innlegget så har jeg vært ganske så upersonlig og dårlig på å skrive her inne. Som er helt motsatt av hva jeg egentlig ville.. og hvorfor jeg startet denne bloggen. Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg fikk en real skrivesperre. Jeg ville jo at dette skulle være en personlig blogg hvor jeg bare kunne skrive om akkurat hva jeg ville og følte, det er jo det som er så bra med blogg - man kan skrive hva faen man vil uten at noen har noe med det. Jeg ville jo at dette skulle være en plass jeg kunne føle meg fri, si meningene mine og få bearbeidet ting. Jeg ville at andre skulle forstå og se at ingen liv er like, alt er ikke alltid så rosenrødt - nærere tvert imot og at det er helt greit. Sånn er livet og man må spille med de kortene man har fått utdelt. Jeg hadde for en gang skyld i livet et mål og en drøm som jeg syntes var på tide å kjempe for - jeg var endelig klar for å skinne. 

Hva skjedde? Hvorfor klarer jeg ikke det? Det er noe som jeg har tenkt mye på den siste uken, jeg føler jeg har så mye på hjertet men det er bare vanskelig å få det ut. Jeg vil virkelig ikke tråkke noen på tærne, men samtidig så handler dette om meg og ingen andre. Dette er mitt liv og jeg skal få leve det akkurat som jeg vil. Jeg hater at jeg bryr meg sånn om hva andre tenker og føler. Tips til å gi mer faen taes hjertelig imot! Hvorfor kan man ikke få lov til å være egoistisk noen ganger uten at det skal påvirke andre mennesker så himla mye. Hvorfor er det så vanskelig å unne andre godt?  For livet er ikke en konkurranse, hvorfor kan man ikke innse det? Hvis man lever hele livet sitt mens man har den tankegangen, ja da kommer man i mål alene. Man skal da kunne støtte hverandre, og være glad på andre sine vegne. Men sånn er det ikke alltid virkeligheten er.. og det er noe jeg har fått føle på. 

Men jeg føler jeg har ventet lenge nok nå, jeg har gått gjennom hele livet og følt meg usynlig og det er jeg så lei av. Det er på tide å gjøre noe med det. Jeg har alltid følt at livet bare skjer og at jeg står på siden å ser på. Nå har ting fått sunket litt inn, jeg har fått det på avstand. Så nå har jeg fått ordentlig motivasjon og jeg er virkelig klar for å gi alt! Nå vil jeg ikke lenger være en statist i mitt eget liv, jeg vil få hovedrollen. Jeg er klar, er du?

Go hard or go home. 



For å bli enda mer motivert for en forandring så må jeg jo forandre hårfargen min - jeg er tross alt jente!


Ⓠ Føler du at du er hovedrollen i ditt eget liv? Hvorfor/hvorfor ikke?

❤ Merethe 

 

#blogg #hverdag #motivasjon #helse #følelser #tirsdag #foto #livet #hovedrolle #personlig #påhjertet 

  • 11.02.2016 - 18:19
11.02.2016

Scary shit is happening

 

Er det en ting som jeg syntes er ubehagelig kvalmt og ekkelt så er det bakterier, mugg, og ellers sånne..ting man ikke kan se. Jeg er vel ikke alene? Det tviler jeg sterkt på! Du vet det er der, under undertøyhaugen i hjørnet på soverommet eller oppi den 6 måneder gamle mat boksen under senga som du har gjemt for mamma. Jeg kan da vel ikke være den eneste som viet hele barndommen min på å late som det ikke er der, for når man ikke ser det nei da er det ikke der, sant? Ble ganske skuffet når jeg tilfeldigvis kom over en artikkel i morges at det faktisk kan se deg.. er ikke det creepy nok for deg, vit også at det har tentakler. Nei, da smatt jeg under dynen igjen og faktisk håpet det var et mareritt. 

Det var det altså ikke. Det er kanskje ikke noe nytt for alle, kanskje du ikke tenker så mye på det eller syntes det er så veldig skummelt men.. jeg kom på at vi lever jo i 2016 nå ja, shit is happening. Hva er det neste? HVA ER DET SOM KOMMER TIL Å TA OVER VERDEN? Det er ihvertfall ikke andre mennesker som alle er så jævlig redd for. Eller er det det? Det er jo mennesker som skaper alt dette.. vi kan vel igrunn skylde på oss selv til slutt. Men vi som ikke har årevis med skole og en høyt betalt jobb i et lukket laboratorium har jo ikke noe kontroll. Vi aner jo virkelig ikke hva som finnes der ute og hva som forskes på her og nå, herregud for en skremmende tanke. Tror du jeg tuller? Haha NEI, jeg er faktisk dødsens seriøs. Jeg er livredd for alt som potensielt kan bli avlet frem på laboratorier av litt for ivrige mennesker med en hjerne på størrelse med Asia. 

Er ikke du? Ta en titt på det her da vel. For eksempel disse kjøttetende edderkoppene - ja det høres kanskje mer dramatisk ut enn det er men likevel. Men disse, og de her eksperimentene fikk meg virkelig til å grøsse (klarer ikke la være å lese heller da..)  - og virkelig tenke på hvor langt ting skal gå før det går ordentlig galt. Noen ganger kunne jeg ønske vi kunne stoppe tiden,  for jeg er redd for fremtiden..

 

 

Ⓠ Hva tenker du, er du som meg og er litt redd for hva fremtiden bringer?
 

❤ Merethe

 

 

 

  • 10.02.2016 - 21:40
10.02.2016

God kveld! ☆

Jeg har hatt en stressende dag med masse møter på sykehuset, ja sånn er det å flytte til en ny by. Man må få nye leger, ta nye undersøkelser og ikke minst fortelle alle detaljer fra 21 år om igjen. Innmari slitsomt både fysisk og psykisk igrunn men det må til! Har ikke lenger mamma og pappa som har alle papirer og detaljer i hodet, og som ordner alt sånn for meg - uheldigvis.. ;) Rakk kun en kjapp tur hjemom før det bar videre til skolebenken, og at vi hadde om fast eiendoms rettsforhold hjalp ikke akkurat på den trøtte slabbedasken her kan man si! Men, nå har jeg klaget nok - eller nei det har jeg ikke for nå skal jeg fortelle om det som skjedde på vei hjem fra skolen i kveld.. 

Dere vet når dere sitter alene i bilen og skrur opp Britney Spears på full guffe, sitter å nyter de minuttene du har alene i bilen samtidig som du tror du er superstjerne? Vel, sånn er hver eneste kjøretur jeg har alene ihvertfall og i kveld var ingen unntak! Jeg var nesten hjemme og satt å tenkte på ... mat. Magen min rumlet men det hørte jeg ikke for stemmen min overdøvet det for å si det sånn. Jeg hadde hatt en slitsom dag og hadde vel ikke akkurat verdens lengste lunte lenger heller.

Når jeg var i siste svingen før avkjørselen ned til leiligheten vår så hadde jeg heldigvis øynene på rett plass. For det eneste jeg ser svakt nede ved bakken er noen lyse ''klumper''. Vet du hva det var? Det var skoene til en gutt med svart hår, svart, jakke, svarte bukser og UTEN REFLEKS! Jeg brå bremser alt jeg har og klarer akkurat å stoppe i tide rett foran gutten. Så ser jeg i bakspeilet og der brå bremser det en bil for å ikke kjøre rett i meg - han klarte akkurat å stoppe også. Så der satt jeg da helt forfjamset og livredd, jeg skalv av sinne og det tok litt tid før jeg kom til meg selv igjen og skjønte hva som akkurat nesten hadde skjedd. Jeg tenkte for meg selv ''takk gud for at jeg ikke hadde vraket av en bil jeg hadde for bare noen måneder siden''. Da hadde jeg ALDRI klart å stoppe i tide, takket være at jeg har en relativt ny bil med bra bremser og to oppmerksomme øyne drepte jeg akkurat ikke en gutt - rett og slett. Dette KUN fordi han ikke hadde refleks og ikke så seg om før han valset rett over veien.. Jeg sitter fortsatt med skjelvingene i kroppen og tankene om hva som kunne ha vært utfallet - men som heldigvis ikke skjedde. Det tar så lite tid å slenge på seg en refleks, og vet du hva? det er KULT å bruke refleks, ikke omvendt. For det er ikke kult å ødelegge liv fordi du ikke gidder eller ''ikke husker'' å ta på deg refleks.

Vil også nevne at jeg ikke kjørte fort, fartsgrensen var 30 km/t og det er en ganske ekkel tanke - tenk om jeg hadde kjørt litt fortere.. 

Så dagens visdomsord fra meg - SE DEG FOR OG  FOR ALL DEL BRUK REFLEKS!!! 

Ⓠ Bruker du refleks?


 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del gjerne for å spre budskapet!

(Bildet som er brukt er tatt herfra)

 

❤ Merethe

 

 #blogg #hverdag #onsdag #helse #trafikk #refleks #bil #uhell #viktig #budskap 

 

  • 09.02.2016 - 18:17
09.02.2016

God kveld! Håper dere har hatt en fin dag? ☆

Jeg vil gjerne vise dere noe som traff meg og fikk meg til å sitte å tenke veldig mye i etterkant.. Vær så snill å bruk noen minutter på å kikke på dette, det er virkelig verdt det!

Har du noen gang følt deg fullstendig hjelpeløs med tanke på de problemene som finnes over hele verden, som vi vet er der men som kanskje er vanskelig å se i hverdagen og ikke minst gjøre noe med som enkelt person? Vel, det har jeg. Alt for ofte føler jeg at jeg vil gjøre noe for å forandre, eller hjelpe men jeg vet bare ikke hvordan! Men er det mulig for deg å gjøre noe med det, er det mulig å gjøre en forskjell?

Vel, disse gutta er en stor inspirasjon for nettopp dette. De har gått sammen og laget en YouTube kanal. Denne kanalen har de laget for å fremme gode verdier, avdekke virkeligheten og vise hvordan ting egentlig er. De har laget og kommer til å lage enda flere sosiale eksperiment hvor de blant annet tar opp ekte reaksjoner fra ''mannen i gata''. Deres første film er sett nesten 50 000 ganger på YouTube og det i seg selv er sinnssykt imponerende! Nå har de også laget en todelt serie hvor de viser hva som skjedde da lot som de var en jente på 15 år på Tinder. Og la meg bare få si det, det er helt sykt og ikke minst skummelt at dette skjer alt for ofte bak lukkede dører..

Vi trenger flere mennesker som dette som setter lys på viktige samfunnssaker og prøver å gjøre en forskjell. Hjelp disse gutta videre ved å like siden deres på Facebook. Følg med på oppdateringene og gjerne del videoene fra YouTube kanalen! Tydeligvis er dette noe som treffer folk, og det er ikke uten grunn. Hjelp til med å gjøre en forskjell, trykk på liker og del disse filmene! 

Gjerne legg igjen en kommentar om hva du syntes! 




''Be the change you want to see in the world.'' - Mahatma Gandhi 

❤ Merethe 

 

 #blogg #hverdag #motivasjon #politikk #samfunn #norge #tillit #verdier #helse #sosial

  • 09.02.2016 - 09:00
09.02.2016

Heeei♡

Mitt ''lille fravær'' skyldes rett og slett at jeg ble ganske overveldet av all oppmerksomheten jeg fikk etter jeg la ut forrige innlegg. Trodde virkelig ikke at jeg kom til å få så mye oppmerksomhet! Er så takknemlig for alle gode ord og jeg er glad for alle som har kommentert, delt og sendt meg meldinger. Jeg setter så stor pris på hver og en av dere. Mitt håp med å dele noe så personlig var at noen skulle kjenne seg igjen og forstå at man er virkelig ikke er alene i verden, fordi jeg kjenner så godt den følelsen av å kjenne seg helt, fullstendig alene i verden.. ''Me against the world'',  er et ordtak jeg alt for lenge har kjent meg igjen i, og noe jeg ikke unner noen. Jeg vil at DU skal vite at du er ikke alene. Det er lov å hate verden, være bitter, forbannet, deprimert, lei seg men du skal aldri føle deg helt alene i stormen og måten man kan forandre det på er å snakke om følelsene sine. Fortell de rundt deg at i dag har du det ikke så bra, de kommer til å forstå selv om det ikke føles sånn akkurat der og da. Jeg har aldri vært flink til å vise mennesker rundt meg hvordan jeg egentlig har det og hvordan kan de hjelpe da? Svaret er at de kan ikke det. Å be om en hånd å holde i er ikke et nederlag, det er en seier. 

De siste dagene har jeg igrunn vært litt for meg selv, latt alt synke litt inn og prøvd å sette ordentlig pris på alt sammen. Jeg kjenner at jeg virkelig er klar for et nytt kapittel i livet nå, og etter den enormt gode responsen jeg allerede har fått føler jeg at jeg endelig er på riktig vei. Jeg har aldri vært den som er glad i oppmerksomhet, eller at mennesker vet hvem jeg egentlig er. Men når man sitter med håp og drømmer for seg selv og andre så må man tørre å gjøre ting som er helt ute av sin egen komfort sone. 

Så nå - etter en pust i bakkener jeg klar for reisen videre sammen med dere. Jeg vet ikke hva jeg skal, hvor den tar meg eller hvordan jeg skal komme dit men det jeg vet er at dette er en ny begynnelse. Noen ganger må man bare gå tilbake til start og prøve på nytt, og det er helt greit. 

Har du noen gang følt at du trenger å begynne helt på nytt? 

 


'' Pick yourself up, dust yourself off, and start again.''

❤ Merethe
#blogg #hverdag #helse #psykiskhelse #reise #nederlag #seier #håp #funksjonshemning #følelser 
  • 06.02.2016 - 17:35
06.02.2016

Dette sitter så langt inne for meg.. Har sittet å stirret på lagre og publiser knappen så lenge nå, tenkt meg om hundrevis av ganger om jeg tør, holdt på å slette alt flere ganger.. men nå gjør jeg det bare. Her er litt av min historie, og den ekte meg. 

Dette skulle jo være en åpen og ærlig blogg, et sted hvor jeg kunne være meg selv. Ikke skrive om hva jeg spiste til frokost i går, eller hva slags klær jeg kjøpte på Nelly istad. Dette skulle være en blogg som skilte seg ut fra mengden, som forhåpentligvis gjorde at flere mennesker turte å være seg selv, og begynne å elske seg selv akkurat som man er. Men det er virkelig lettere sagt enn gjort. Jeg tør å si A men ikke B. De siste dagene har jeg gått rundt med vondt i magen og vært fysisk kvalm, fordi jeg vet jeg må gjøre dette, jeg vil gjøre dette men jeg vet bare ikke hvordan. Fordi jeg vil så gjerne bli likt og ikke dømt. Men jeg må slutte å gå rundt grøten, jeg må gi litt mer faen og tørre litt mer. Min største drøm er å kunne hjelpe andre mennesker, og kanskje gjøre en liten forskjell i verden. Men jeg kommer ikke dit om jeg ikke stoler på meg selv, tør å være meg selv og ikke minst elsker meg selv. De som støtter deg og liker deg for den du er, ja de kommer alltid til å være der. Resten skal man ikke trenge å bry seg om. Men så er det det da, jeg bryr meg om hva alt og alle mener. Jeg tenker mer over mennesker som kanskje ikke liker meg enn de som faktisk gjør det. Så mye av min energi daglig går på å bekymre meg, gå rundt å ha angst og være deprimert. Jeg er så sinnssykt lei av å ha det sånn her. Jeg vil så gjerne begynne å gjøre det jeg virkelig vil, og ikke det samfunnet mener jeg skal gjøre. Det er et så stort press på å være normal, men hva er egentlig det? Jeg har alltid tenkt at det er å passe inn, gjøre det alle andre gjør. For all del ikke skille seg ut. Ikke være født annerledes, noe jeg er. 

Alt starter den dagen mamma og pappa fikk beskjed at de ventet en frisk og fin jente baby, til deres store glede selvfølgelig. Det var feil. Den 9. juli 1994 ble jeg født til alle sin store overraskelse med ryggmargsbrokk. Jeg ble hastet til operasjon som nyfødt, før mamma i det hele tatt fikk hilse på meg. Sånn var mitt første møte med denne verdenen. Iløpet av mine 21 år har jeg operert godt over 20 ganger, sykehuset har vært mitt andre hjem. De aller fleste av mine operasjoner ble gjort før jeg begynte på videregående, det har vært vanskelig å takle at mens de andre barna er ute å leker har jeg vært innestengt på et sykehusrom eller lenket til en rullestol. Jeg har måttet ligge på magen på ett slags ''brett'' i tre mnd, og jeg har ligget i en sykehusseng i stua. Det meste av barndommen min er preget av operasjoner, inn og ut av sykehus og smerter. Der du kanskje husker at du og vennene dine lekte i skolegården etter skoletid, husker jeg nålestikk, narkose og tårer. Jeg har alltid fått høre at jeg er så sterk, at man aldri ser at jeg gråter. Jeg husker et spørsmål jeg fikk en gang fra et familiemedlem. ''Er du aldri redd? For jeg har aldri sett deg gråte'' Jo, jeg har vært livredd. Men jeg har aldri hatt lyst til å vise det for de nærmeste, jeg visste hvor vanskelig det var for dem allerede og ville ikke gjøre det enda verre. Jeg gråt mye når jeg var alene, om natten. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg måtte sove på sykehuset når alle andre barna sov trygt hjemme i sin egen seng hos familien sin. 

Først og fremst vil jeg si at jeg har hatt en veldig god oppvekst, tross alt. Takket være min fantastiske familie og venner.Men jeg har helt siden jeg kan huske kjempet mot meg selv, kjempet mot stemmen bak i hodet som sa '''du er annerledes, du er ikke som alle andre.'' Men jeg ville ikke være annerledes, jeg ville være normal som alle andre. Jeg ville også gå barbeint i friminuttene på barneskolen, som alle andre. Jeg ville så gjerne bade på klasseturer på ungdomsskolen og være med i gym timene på videregående. Jeg ville så gjerne, men jeg kunne ikke fordi jeg ville ikke la andre vite at jeg ikke var som dem. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har latet som jeg har vært syk fordi jeg ikke ville på skolen. Noen ganger fikk jeg bare nok, jeg orket ikke mer av blikkene og hviskingen bak hjørnet når jeg gikk forbi eller de falske ordene. Samtidig så har skolen vært mitt fristed, det var min mulighet til å være litt normal i en ellers unormal hverdag men det var også mitt helvete. Jeg har aldri blitt fysisk mobbet. Jeg er ikke det typiske mobbeofferet, og dette er heller ikke en sånn historie.  Men så finnes det mange versjoner av mobbing. Det er vel individuelt hva man ser på som det. Jeg har blitt utestengt av både unge og voksne. Fått beskjed uendelig mange ganger av lærere at ''du kan jo bare ta fri og bli hjemme når vi skal på klassetur, siden det er for vanskelig å tilrettelegge''  Hvordan føles den beskjeden for en tenåring åring, tror du? Ikke godt skal jeg si deg. Jeg følte meg til bry, at jeg ødela for alle andre. Heldigvis har jeg foreldre som kjemper kamper for meg som jeg ikke orker selv, tusen takk mamma og pappa.

 Ikke tro at jeg ikke har fått med meg blikkene, hviskingen, og latteren. Jeg har alltid følt meg mindreverdig, og alltid følt meg som en som bare har vært der men aldri blitt sett. Men tro meg, jeg har sett og jeg har lagt merke til alt. Men jeg har vært heldig også, fordi jeg har alltid hatt venner, aldri gått alene. Bestevenninnen som jeg fikk i 1.klasse på barneskolen, har jeg enda. Jeg tror hun har reddet meg fra mye som kunne sett annerledes ut. Hun har alltid godtatt meg akkurat som jeg var. Hun har dratt meg med, med henne og familien hennes trengte jeg ikke å late som jeg var en annen og det var så uendelig deilig. Jeg har vel aldri sagt det til hun, så nå skal jeg si det. Tusen takk for at du alltid har støttet meg, godtatt meg for den jeg er og for at du er den personen du er. Ting hadde nok sett veldig annerledes ut om det ikke hadde vært for deg.  

Tårene triller nedover kinnet mitt mens jeg skriver dette, er det noe jeg aldri har villet er det å vise verden hvem jeg egentlig er. Alt jeg noen gang har ønsket er å være normal, passe inn i samfunnet. Jeg har alltid kommet på unnskyldninger til mennesker jeg møter som ''jeg har bare skadet foten min, derfor går jeg annerledes.'' Nei, jeg har ikke bare skadet foten min. Jeg er født med en funksjonshemning. Jeg kommer aldri til å bli frisk, og det er noe som jeg har brukt lang tid på å godta. Dette er den jeg er og alltid kommer til å være. Så hei, jeg heter Merethe og jeg er født annerledes. Kroppen min er full av arr, jeg går ikke likt som deg, det du kanskje aldri tenker over daglig er noe jeg tenker på hele tiden og jeg har alltid hatet meg selv på grunn av det. Men det skal forandre seg nå, jeg vil lære å elske meg selv og omfavne at jeg er annerledes. For det er ikke kult å være som alle andre vel? 





''Scars remind us that our past is real, that we have grown beyond it and that we have survived it.'' 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
 

❤ Merethe
Trondheim bloggurat #blogg #helse #hverdag #funksjonshemming #psykiskhelse #verdier #fortid #fremtid #tårer #sorg #frykt #depresjon #glede #barndom
  • 04.02.2016 - 00:06
04.02.2016

Heihei! 

Ble et sent innlegg i dag. Skrev ett innlegg i går som jeg skulle publisere i dag men jeg feiget ut rett og slett, angsten tok meg igjen så det ble heller lagret i arkivet og kommer ut når jeg er klar for det. Jeg har hatt en dårlig dag, eller døgn. Jeg vet ikke hvorfor men det gjør man vel ikke alltid? Er blitt vant til at jeg har det sånn. Den følelsen kommer alltid veltende over meg helt uten forvarsel og spesielt når jeg har det ganske bra, og da blir jeg sittende igjen og skjønner ikke helt hva som skjedde. Og sånn har det vært det siste døgnet. Jeg har så mye å tenke på, mange tanker som 21 åringer ikke skal trenge å bekymre seg over. Hvor er jeg eller vi om 1 mnd, 1 år, 10 år? Jeg vet virkelig ikke, og det skremmer meg så sinnsykt. Du som leser dette, kan du gjøre en ting for meg? Ta vare på alle små øyeblikk. Alle øyeblikkene du tror ikke er så viktig, de er det. I det lange løp så er det de som teller mest.

 De som kjenner meg aller best vet at jeg liker å ha kontroll over ting som skjer, jeg liker ikke å la andre ta over. I dette tilfellet la livet ta over. Jeg hater det, men det er sånn det er blitt og jeg må visst bare godta det. Men så er det ikke så enkelt noen ganger. Jeg har virkelig ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har tenkt ''hvorfor meg, hvorfor oss?''. Det er vanskelig å godta at det er sånn. Det er vanskelig å godta at dette livet har blitt valgt for oss, det er ikke vi som har valgt livet. Jeg ville ikke ønsket dette for min verste fiende engang, det er virkelig ikke rettferdig.

Men vet du hva? Jeg ville ikke ha valgt dette bort for alt i verden heller, hadde jeg ikke fått utdelt dette kortet i livet hadde jeg aldri hatt min fantastiske familie, eller møtt alle de fantastiske menneskene jeg har møtt. Jeg hadde aldri møtt mannen jeg elsker mer enn noe annet i hele verden, og det er en enda mer skremmende tanke. Men alt er bittersøtt, hvorfor kunne vi ikke vært foruten noe hvertfall, hvordan skal vi takle alt som blir slengt vår vei? Mens jeg sitter her å skriver så kommer sangen ''Beautiful pain'' på, og den beskriver akkurat følelsen jeg sitter med nå. 

Så hva gjør man når livet tar over styringen? Blir man sittende passivt i passasjersetet, og håper på at man ikke kræsjer? Nei, man hopper i førersetet, og tar kontroll. Man tar kontroll over livet man har blitt utdelt, og lager sin egen lykke. Du på din måte, og jeg på min. 

Nå skal jeg legge meg litt ekstra godt til i armkroken på min kjære, skyve vekk negative tanker og heller tenke over alt jeg er takknemlig for i livet. 

Hva er du takknemlig for? Nevn en ting 

 Vi snakkes i morgen, god natt!

❤ Merethe 
 

 
 #motivasjon #helse #blogg #takknemlig #fremtid #kontroll #frykt #livet #feig #angst #psykiskhelse 

 

  • 02.02.2016 - 12:00
02.02.2016

God formiddag! - eller morgen til dere som er heldige og har fri i dag. 

Er det tid for en typisk hverdags post kanskje? Dette innlegget skrev jeg i natt før jeg la meg, må jo prøve å ha noenlunde rutine her så skal prøve å poste innlegg til faste tider hver dag. Så når dette innlegget legges ut så sitter jeg pent på skolebenken og forhåpentligvis lærer jeg noe nytt om avtale- og kjøpsrett. Ja for i fjor så fikk jeg plutselig for meg at jeg skulle søke på bachelor i rettsvitenskap aka jus nemlig, jeg som aldri har vært særlig skoleinteressert. Dumt? tja, jeg har ikke bestemt meg enda, det er fortsatt oppe til vurdering. De fleste rundt meg fikk store øyne når jeg avslørte den nyheten for å si det sånn, det kan jeg love dere! Til min store forundring derimot, så sa alle at de hadde troen på meg, etter sjokket hadde lagt seg da selvfølgelig. Så egentlig var det vel jeg som var min største fiende, igjen? Men for å være ærlig, så var den største grunnen til at jeg valgte dette studiet at jeg vil bevise for meg selv at jeg kan hvis jeg vil - og jeg vil og skal slutte å være min egen største fiende i livet.

Nå mens jeg sitter her å skriver, så kikket jeg ut vinduet så ser jeg at det snør igjen. Den første tanken som streifer meg er at jeg må stå opp en god del tidligere enn planlagt i morgen tilfelle jeg må grave frem bilen. Før hadde det vært en negativ ting, for jeg er kanskje det verste B-mennesket man kan tenke seg. Eller, kan vel egentlig ikke si B-menneske, heller D-menneske. Men nå? Det er som en lampe har skrudd seg på innvendig, kan jeg gå så langt å si at jeg har fått ny livsgnist? Ja det kan jeg og det gjør jeg. Så nå kan jeg faktisk si at jeg gleder meg til å stå opp tidligere i morgen for å grave frem kjerra mi, og nyte dagen som den kommer. Men mest av alt så gleder jeg meg til å endelig kunne være meg selv, og sette meg ned å skrive akkurat hva jeg tenker og føler i denne åpne dagboken min. 

Men du vet disse tankene som oppstår når det skjer noe positivt i livet ditt? De kalles negative tanker. Vet du hvorfor de tankene kommer? Fordi du er din egen største fiende. Hver eneste gang jeg opplever noe positivt, så kommer den stemmen inni hodet mitt som forteller meg at jeg må ikke bli for glad, for rundt neste hjørne venter noe enda verre enn tidligere. De kommer uansett hvor lite det er. Jeg kan ta et eksempel på noe som skjedde nå nettopp; den fantastiske samboeren min som jeg verdsetter mer enn selve livet kom inn med mat han hadde laget til meg, kjempekoselig og jeg setter så utrolig stor pris på sånne små oppmerksomheter i hverdagen. Men, så er det denne stemmen igjen da. Den forteller meg stille i bakgrunnen at jeg må ikke bli for glad da, jeg må få litt dårlig samvittighet også fordi jeg har sittet på rommet hele dagen og skrevet. Jeg har vært egoistisk, det er det jeg har vært. Ja, sånn er det og det er de tankene som til slutt tar størst plass og det er de som vises mest på utsiden for de påvirker humøret mitt og igjen responsen jeg gir tilbake. Og tror du jeg slipper unna med det? Da tar du feil, for denne stemmen sier nemlig at jeg skal få dårlig samvittighet for at jeg får dårlig samvittighet også. Slitsomt? Ja, det kan du si. Jeg tror de aller fleste har eller har hatt det sånn, i større eller mindre grad i en periode i livet. Kanskje det er samfunnet som gjør at det blir sånn? Unner man ikke hverandre all lykke? Noen (mange) ganger føler jeg det ikke er lov å vise at man er lykkelig og har det bra, for man må jo alltid tenke på andre som ikke har det så bra, ikke sant? Ja man skal ha en samvittighet, man skal ha omsorg for andre og vite at alt er ikke svart/hvitt her i livet, men skal det gå på bekostning av egen lykke? Nei, det burde ikke det - men det gjør det og det er faktisk jævlig trist. 

Ble dette bare rot? Det ble kanskje det, men jeg skriver bare rett ned på tastaturet hva jeg føler akkurat her og nå - og nå er det bare rot i hodet mitt. Noen ganger er det vanskelig å tilogmed forstå seg selv, men må man alltid forstå da? Nå har du kanskje fått noe å tenke over, og det er mitt eneste mål med alt dette her. Du trenger ikke forstå. Bare prøv å tenk litt utenfor den firkantede boksen vi er fanget i altfor ofte, så skal du se at du får et helt annet syn på verden. Alle disse tankene raser rundt i hodet mitt 24/7 og det er så godt å endelig få tatt de med ut på en luftetur. Dette ble ikke akkurat en typisk hverdags post likevel dette her. Eller? Jo, det ble faktisk det for dette.. det er min hverdag. Er det kanskje en liten del av din også?

 


 

 

❤ Merethe
#hverdag #blogg #fiende #motgang #rot #psykiskhelse #positiv #negativ #motivasjon #helse #livet
  • 01.02.2016 - 22:36
01.02.2016

Hei igjen!

Først må jeg bare si.. WOW! Dette gikk virkelig over alle forventninger. Jeg har fått så mange hyggelige ord iløpet av dagen, jeg er faktisk litt overveldet. Jeg setter så utrolig stor pris på alle tilbakemeldinger, det gjør at jeg bare vil fortsette fremover. Dette er noe jeg har gått å tenkt så lenge på å gjøre. Men så har det vært den lille stemmen bak i hodet mitt som har sagt om og om igjen at jeg ikke er bra nok, og jeg har nok aldri turt å ta sjansen fordi jeg har vært så redd for å bli dømt opp og ned, og at både ukjente og mine nærmeste rundt meg ville få vite hvordan hvordan det egentlig er å være nettopp meg. Men nå føles det bare så godt å ha hoppet i det fordi jeg vet jeg har mennesker rundt meg som heier på meg. Ja, for det er nemlig lov å si det høyt.

I hele dag har jeg gått å skjelvet i hele kroppen, ihvertfall føles det sånn ut. Først trodde jeg det var nerver, frykten for det ukjente. Jeg har alltid følt at jeg har vært en av de feige. Uansett hvor mange ganger jeg har hørt fra mennesker rundt meg at jeg er så sterk, som fortsatt klarer å gå fremover når jeg blir dyttet så mye bakover. Jeg har aldri følt meg sterk, jeg har følt at jeg bare har vært med på livet som om jeg står utenfor og kikker inn. Fordi jeg har jo så absolutt ikke valgt dette livet selv. Jeg er ikke den som snakker høyest, eller kanskje den som snakker i det hele tatt, jeg er heller ikke den som går rett bort til mennesker og får kontakt med en gang. Men det betyr så absolutt ikke at jeg ikke har mange tanker, følelser og meninger. For det kan jeg love deg jeg har, jeg har så mye på innsiden at snart renner det over kanten. Jeg trenger å bruke mine erfaringer til noe godt. 

Den følelsen jeg først trodde var frykt, vet du hva det egentlig var? Det var glede. Glede over å endelig ha turt å ta et steg fremover, istedenfor bak. Glede over å føle at jeg endelig gjør noe jeg virkelig vil med hele meg. Jeg skjelver fysisk i hele kroppen mens jeg skriver dette, for det er så ufattelig godt å skrive akkurat hva jeg vil uten og tenke over å sensurere noe som helst. Jeg har endelig valgt livet, det er ikke lenger livet som har valgt meg. 

Jeg har møtt mye motgang i livet, det har lenge føltes ut som jeg har vært på vei til å drukne. Men nå? Nå skal jeg fremover, jeg skal opp på overflaten. Og det skal jeg gjøre med stolthet, jeg skal leve livet mitt usensurert og det skal jeg dele med dere her bare fordi jeg kan og jeg vil. Hva som venter i fremtiden det vet jeg ikke, men en ting jeg vet er at jeg vil skrive min egen historie og det er det jeg har begynt med nå. 

 Slenger med et bilde fra i kveld, dette er meg og jeg er ikke lenger redd for å være nettopp meg. Og det burde ikke du være heller!


(Etterhvert kommer det så klart flere og bedre bilder. Men denne studenten må snu på hver krone som finnes. Så jeg må pante et par flasker før jeg har råd til et såkalt blogg kamera, så i mellomtiden får middelmådige mobilbilder duge. Men nytt design er på vei fort som fy!!) 

❤ Merethe 
#blogg #hverdag #helse #glede #motgang #frykt #motivasjon #livet 
  • 01.02.2016 - 12:00
01.02.2016

Da har jeg bare hoppet på bølgen jeg også, og startet en blogg. (Med et design som en 7 åring kunne laget bedre selvfølgelig, men heldigvis er det bare midlertidig til jeg får noen med litt mer kunnskaper om data enn denne frøkna har til å hjelpe meg.) Jeg vet vel ikke helt hva slags kategori denne bloggen havner i enda, men noe jeg vet er at jeg har alltid likt godt å skrive. Det har vel alltid vært min beste måte å kommunisere på. Så dette er noe jeg har tenkt på kjempe lenge at jeg har hatt lyst til å gjøre. Men jeg har rett og slett vært for feig, og det er noe jeg har vært på overtid nå. Men så er det virkelig ikke en enkel tanke å la ukjente mennesker  komme så nært inn på livet sitt heller, som man gjør på en blogg. Det blir jo som en slags dagbok, bortsett fra at du ikke har hengelås på og gjemmer den under puta i håp om at ingen skal bryte seg inn i den og smug lese. Denne dagboken er åpen for alle, og alle kan si og mene hva de vil og det er rett og slett dritskummelt. Men nå tar jeg for en gang skyld en ordentlig sjanse og hopper i det med hodet først.

Jeg har opplevd mye i løpet av mitt 21 år korte liv, ting som ikke en såkalt ''normal'' 21 åring har opplevd. Men hva er egentlig normal? Det finnes ingen mal på det, ikke som jeg har hørt om ihvertfall. Nei, jeg har ikke svaret på det, og hvis du har det så må du gjerne fortelle meg det. For det som er unormalt og helt utenkelig for deg, ja det kan være helt normalt for meg. Jeg har stengt mye tanker og følelser inne gjennom livet, kanskje for å skåne andre rundt meg men kanskje aller mest for å skåne meg selv? For hvis jeg lot alle tankene og følelsene mine slippe frem så tror jeg faktisk at jeg hadde gitt opp for lenge siden. Jeg hadde ikke taklet det. For det er utrolig hva man blir vant til å måtte takle, når man møter mye motgang. Det er rart hvor fort man tilpasser seg, hvor fort ting blir normalt. På en rar måte takler man motgangen, men ikke følelsene og tankene rundt det. Men nå har jeg kommet til et punkt i livet hvor ting må endre seg, jeg må endre meg. Jeg vil la andre slippe til, jeg vil vise mitt ekte meg og ikke minst vise frem mitt ??normale?? meg. For ting er ikke alltid som det ser ut til på utsiden. Og er det noe jeg har blitt flink på så er det å fremheve utsiden og skjule innsiden. Det må endres, og det skal jeg gjøre nå. 

Jeg sittet lenge med en stor, skummel, og gnagende følelse langt inni magen om at jeg er ment for noe større her i livet. Det er skummelt å si høyt altså, man blir jo redd for å bli dømt både opp og ned, jævla jantelov. Men vet du hva? Alle rett til sine egne drømmer og mål, uansett hvor store eller små og uten å være flau over det. Jeg har en stor drøm og et stort mål nå, for meg er de hvert fall store, kanskje ikke for deg. Min drøm og mitt mål er å nå ut til andre mennesker. Lære noe og få lærdom tilbake, spre glede og få glede. Og ikke minst vil jeg at mennesker skal spre litt mer uselvisk glede rundt seg og gjøre noe positivt for andre mennesker, bare fordi man kan og uten å forvente noe tilbake. Det kan faktisk redde liv, eller i det minste lette en ellers grå dag for noen. Det hadde vært noe det, hadde det ikke? Få verden til å bli litt bedre. Men man må jo starte med seg selv, og bare begynne ett sted hvis man vil oppnå noe. 

Og dermed endte jeg her da, midt på natta siste søndagen i januar 2016. Fordi jeg vil oppnå noe, fordi jeg vil være med på å gjøre en forandring, og fordi jeg har alt for mange følelser og tanker som har vært innestengt alt for lenge som bare venter på å få bryte ut. Hvis du fortsatt henger med i svingene her nå, hvis du har forstått noe av det jeg har skrevet her og det gir deg noen som helst tanker, kanskje du sitter med noen av de samme tankene selv? Ja da er jeg fornøyd! Og med det håper jeg du vil henge på videre sammen med meg på denne forvirrende, uforståelige men utrolig spennende, la oss kalle det reisen. Så ja da tar vi det herfra da, velkommen inn i mitt unormale normale liv og reisen jeg begynner på nå. Let?s do this!

Lik, del eller legg gjerne igjen en kommentar om du likte innlegget!

 

''Making one person smile can change the world. Maybe not the whole world, but their world. Start small. Start now.'' 

 

♥ Merethe 


#blogg #forandring #motivasjon #reise #normal #unormal #dømt #drøm #mål #lærdom #hverdag #helse #psykiskhelse 

Merethe Høili Johansen

Hei og velkommen! Jeg er en 23 år gammel jente fra Nøtterøy men som nå bor i Trondheim. Jeg er født med ryggmargsbrokk og har også blitt diagnotisert med bipolar type 2 og sosial angst. Kjæresten min har sykdommen Morbus Crohn og vi har begge to stomi (pose på magen). Skriving er blitt min lidenskap og terapi så her deler jeg åpenhjertig små og store, positive og negative øyeblikk fra vår hverdag som er litt annerledes enn normen. For hendvendelser: merethejoha@hotmail.com

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Bloggdesign

hits