Merethe Høili Johansen

''What makes you different, makes you beautiful''

UREDIGERTE MEG

  • Publisert: 31.03.2016, 18:03
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Dette er noe jeg har funnet ut at jeg skal gjøre. Ha en dag i uka hvor jeg bare skriver eller videoblogger uten å redigere vekk noe som helst. Bare fortelle hva jeg føler uten å tenke over noe. Skrivefeil her å der, men ikke bry meg om det. Jeg trenger det. Jeg går ikke til noen psykolog så bloggen er min, bare min. Her kan jeg være ærlig. Her kan jeg la være å bry meg. Her kan jeg fortelle hva som egentlig foregår i det merkelige hodet mitt. Kanskje det blir annenhver gang med skriving og videoblogg, hvem vet. Jeg gjør som jeg selv vil for en gang skyld.

    Disse bildene beskriver akkurat hvordan jeg føler meg og har følt meg den siste uka. Jeg mobilblogger nå og grunnen til det er ikke noen annen enn at jeg selvfølgelig ligger i sengen enda.. Har ikke hatt det så greit i det siste, har hatt en veldig dårlig periode psykisk og da blir jeg dessverre sånn her. Deprimert og helt tom. Jeg føler ikke at noe jeg gjør blir bra nok. I mine bittesmå oppturer så  lager jeg nye planer som ender opp med å aldri bli gjort. Dette er fordi jeg verken har energi eller mot til å gjøre det jeg bestemmer meg for. Hvorfor skal livet være så vanskelig noen ganger? Jo, det er vel for å lære. Men noen ganger er det så tøft og man blir så lei.

    Jeg er en person med mange drømmer, ikke nødvendigvis de største men jeg har ett par nye drømmer hver eneste dag som er fullt mulig å oppnå men som aldri blir det. Det føles så utrolig kjipt og kjelleren er nærmere enn man tror. Man blir nærmest dyttet ned trappene. I går fikk jeg ett innfall om at jeg skulle søke om å bli støttekontakt, selv om dette er noe jeg har hatt lyst til i flere år så har jeg aldri gjort det før. Hvorfor ikke? Jo fordi jeg ikke føler jeg er bra nok. Selv om jeg tenker bakerst i hodet vet at jeg hadde gjort en veldig bra jobb som det nettopp fordi jeg har erfaring. Jeg har jo hatt støttekontakt frem til jeg ble atten selv.. Hva er vel bedre erfaring enn det?

    Jeg begynte å fylle ut skjemaet men så kom jeg frem til referanser og da kom jeg jo på at jeg har ingen, hva skjedde da? Jo, kjelleren kom. Jeg skulle ha vært på posten utrolig lenge nå, har jeg gjort det? Nei. Jeg har ligget i sengen. Skulle ha ryddet, gjort ditt og datt. Har ikke gjort en dritt. Sengen har fått ett varig avtrykk av meg. Snart får jeg vel liggesår å. Har hatt en avtale med en venninne i flere dager som jeg ikke har fått til, får dårlig samvittighet.

    Jeg vil begynne med mer veldedighet, tør ikke. Begynne å trene, orker ikke. Begynne å ri igjen, tør ikke. Reise mer, orker ikke. Tør ikke, orker ikke. Disse ordene gjentar seg. Men en ting jeg er stolt over og som har gitt meg mye er bloggen, jeg har ikke gitt meg enda. Dette er min greie. Én ting i livet jeg føler jeg mestrer og som jeg trives med. Men er det nok? Det burde være det. Men jeg føler jeg bryr meg for mye, jeg får dårlig samvittighet om jeg gjør det dårlig. Gjør jeg det dårlig? Hvordan kan jeg gjøre det dårlig når det er min blogg og jeg som bestemmer? 

    Jeg får dårlig samvittighet for alt og det er jeg så lei av, men det kommer nok alltid til å være sånn. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg bruker flere dager på å skrive tilbake til dere som skriver til meg her på bloggen. Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har vært flink til å kommentere på bloggene til alle de fantastiske menneskene jeg følger her inne. For andre utenfor så virker kanskje ikke det så viktig. Men for deg som blogger så er igrunn det noe av det viktigste. Vi har jo vårt eget lille miljø her inne, og det høres vel sikkert sykt merkelig ut for andre folk. Det stikker litt ekstra når dere fortsetter å kommentere på min blogg uansett hvor dårlig jeg er.

    Akkurat nå tenker jeg at jeg har skrevet alt for mye, tenker at ingen i verden kommer til å gidde å lese alt dette. Men samma det, dette er kun for meg. For at jeg selv skal få det litt lettere, men også for at mennesker rundt meg kanskje skal forstå meg litt bedre. Gjør du ikke det? Det er greit det å, for dette er igrunn kun for meg selv. Nå skal jeg komme meg på posten og jeg skal dra til venninnen min. Det er kun hodet mitt som stopper meg og det er jeg så lei av. Har du klart å lese helt ned hit så takk, haha. Men har du ikke det så er det greit det å, jeg føler meg litt bedre nå og det er det viktigste.

  • Publisert: 31.03.2016, 18:03
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 6 kommentarer
  • MEN HVA ER EGENTLIG LIVET DA?

  • Publisert: 30.03.2016, 22:11
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Jeg innså i dag at søkefristen til studier er farlig nærme. Jeg er så forbanna vinglepetter at jeg faktisk kjenner at jeg blir lei av meg selv. Herregud, stakkars de rundt meg for de prater jeg høl i huet på om det her. For ett år siden så tok jeg ett valg som jeg var fast bestemt på å klare, jeg skulle motbevise alle som mente jeg ikke kom til å klare det. Jeg skulle ikke skuffe noen. Men så har det endt med at den eneste jeg har skuffet er meg selv. Jeg vil jo ikke dette, jeg vet jo innerst inne hva jeg egentlig vil. Eller vet jeg det? Jeg kjenner jeg stresser med å bli ferdig, men hvorfor gjør jeg det? Jeg er tjueto år UNG. Jeg har faktisk hele livet foran meg til å gå på skole, til å få en utdanning, til å gjøre de normale tingene. Men så har jeg ikke de samme forutsetningene i livet som mange andre, som igjen gjør at jeg vil bli fort ferdig.

    Jeg vil komme i gang med livet. Men hva er egentlig livet da? Er det å gå på skole og få en bachelor. Ja kanskje en master for så å komme seg ut i jobb. Tjene penger til livets opphold, få seg hus. Gifte seg og få barn. For så å havne i den samme rutinen hver eneste dag? Eller er det å reise, oppleve verden, bli kjent med forskjellige mennesker og kulturer. Drite i andre menneskers meninger, ta litt sjanser. Strekke grensene sine litt, ikke følge strømmen? Tenke på seg selv, ja rett å slett være litt egoistisk? Vi har faenmeg lov til å leve litt for oss selv også, det er oss selv som skal være lykkelige, ikke alle andre. 

    Hadde jeg gjort det jeg vil aller mest nå så hadde jeg nok reist, sett verden, opplevd livet. Hvorfor gjør jeg ikke det? Fordi jeg har kjæreste? Fordi vi har kjøpt leilighet? Fordi jeg ikke har penger? Fordi jeg føler jeg må gjøre det samfunnet forventer, som er å gå på skole? Nok en gang har jeg helt tilfeldig søkt på ti forskjellige studier, og jeg gruer meg til sommeren fordi jeg vet jeg kommer inn på en av de. Jeg vet jeg kommer til å dilte etter alle andre, gjøre det alle andre og det samfunnet forventer av meg. Jeg vet jeg kommer til å drite meg ut igjen, jeg vet jeg nok en gang kommer til å skuffe meg selv. Faen. 



    Hva er livet for deg? Hva vil du oppleve? 

    ❤ Merethe

    #blogg #hverdag #helse #onsdag #vår #sol #mote #livet #hva #jente #sminke #skjønnhet #psykiskhelse #opplevelser #reise #spørsmål #skuffelse #ung #skole #studie #valg #fremtid 

  • Publisert: 30.03.2016, 22:11
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 17 kommentarer
  • 20 SPØRSMÅL & SVAR...

  • Publisert: 29.03.2016, 23:09
  • Kategori: SPØRSMÅL OG SVAR
  • Kan du beskrive deg selv med 5 ord?

    Følsom, omsorgsfull, sta, sjenert, en drømmer

    Hva har du alltid i vesken?

    Mobilen, leppestift, utstyr til stomi o.l

    Hva synest du om tatoveringer?

    ELSKER DET! Det er noe av det vakreste som finnes syntes jeg, og jeg skal ha maaange flere enn de jeg allerede har. Skal snart fortsette på sleeven min (SORRY MAMMA OG PAPPA), men det koster jo mye penger så det tar ganske lang tid.




     

    Hvilke nettsider/apper besøker du daglig?

    Facebook, instagram, snapchat, vg, blogger, hotmail

    Hvem ringer du til når du er sint/lei deg? 

    Venninner og/eller søsteren min

    Hva bestiller du på café?

    Sjokoladekake, kaffe mocca, cola zero eller isvann



     

    Hva var det siste du skriblet ned på papir? 

    Noe så kjedelig som budsjett, blæh. Det må til!

    Hvilke uvaner har du?

    Jeg biter og river negler, og kan stå i timesvis i speilet å bare kikke å pelle meg i trynet. Æsj ass, nå hørte jeg hvor kvalmt det er haha. Også går jeg alt for ofte på vekten, og da gjør jeg det 10-20 ganger etter hverandre.

    Har du en melding eller beskjed du aldri kommer til å glemme?

    Er jo ting som folk har sagt til meg som jeg aldri kommer til å glemme, blant annet den gangen jeg fikk vite at jeg skulle bli tante og første gangen Sverre sa han elsker meg. Awww så søtt a gitt

    Føler du deg ung eller gammel for alderen?

    Definitivt gammel, og det har jeg alltid gjort. Det er nok på grunn av alt jeg har gått gjennom i livet, jeg måtte bli fort voksen for å kunne takle alt, og etter jeg møtte Sverre måtte jeg fort endre mer på tankegangen min om livet, og bli enda mer voksen.

    Har du en eller flere sanger du aldri går lei?

    Not afraid av Eminem <3

    Har du noensinne vært i en ambulanse?

    Ja, når jeg var veldig liten. Husker ikke stort av det, husker ikke engang om jeg skulle hjem eller til sykehuset. Kanskje like greit?

    Har du noen piercinger?

    Nei, bare hull i ørene. Men må si at jeg har litt lyst på det, uansett hvor harry det kan være.. haha

    Norge på sitt beste?

    Nøtterøy om sommeren <3



     

    Hvilke idretter har du vært innom?

    Ridning og svømming. Skal forhåpentligvis starte med ridning igjen, savner det så forferdelig mye

    Hva var det siste du kjøpte?

    Ett deksel på ebay her om dagen, haha.

    Hva gjør deg rasende?

    Mishandling av både mennesker og dyr, mobbing, urettferdighet i verden, rasisme, sykdom, herregud lista er lang dessverre..

    Hva gjør deg glad?

    Familie og venner, kjærlighet, å se andre mennesker smile, fint vær, trening (så hvorfor gjør jeg ikke det? ÅÅH), å lage nye minner, musikk, lista er lang her også HELDIGVIS..



     

    Om du kunne reist til et land akkurat nå, hvor ville du reist?

    USA <3 Alltid hatt lyst til å dra dit. Eller så ville jeg gjerne ha reist til veninnen min som bor i England! 

    Hvor er dine drømme destinasjoner?

    HELE VERDEN. 



     

    I dag har ikke vært en så grei dag for meg igrunn. Jeg gidder ikke late som heller, for dette er sånn jeg her. Noen dager er helt jævlige, psyken er rett å slett ingenting å kimse av. Etter solen kommer som regel regnet.. Men jeg tok meg tid til å svare på ett par spørsmål bare for å få tenkt på noe annet. I morgen er det en ny dag, og jeg har noen planer så da kommer jeg meg hvertfall ut av huset så da blir det nok en litt mer hyggelig dag!

    Hva har dere gjort i dag? 

    ❤ Merethe 

    #blogg #trening #hverdag #helse #foto #tirsdag #mat #påske #spørsmål #svar #spørsmålogsvar #drømmedestinasjon #jente #reise #kjærlighet 

  • Publisert: 29.03.2016, 23:09
  • Kategori: SPØRSMÅL OG SVAR
  • 22 kommentarer
  • VI KAN IKKE FORVENTE FORSTÅELSE

  • Publisert: 29.03.2016, 11:00
  • Kategori: RYGGMARGSBROKK
  • Hvis det bare hadde vært ett hint av forståelse ute å gått hadde livet vært  mye lettere. Det tør jeg banne på at mange i samme situasjon som meg tenker. Det begynner allerede før man kan snakke, før man kan gå, før man forstår. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har blitt holdt utenfor i mangel på forståelse av både barn og voksne. Det sårer så mye mer enn du tror. Hvorfor var det lettere å ''la meg slippe'' istedenfor å prøve å inkludere? Hvorfor ble alltid den letteste utveien for deg valgt? For det ble gjerne pakket inn. Jeg var jo heldig påstod de. ''Men du kan ta fri du den dagen, slappe av hjemme.'' Jeg ville jo ikke det, jeg ville så gjerne få være med på moroa jeg også. Er man ikke klar over hvor viktig sosialisering er i ung alder? Jeg tør å påstå at det er enda viktigere for barn med spesielle behov. Vi har ikke like lett for å få venner, for å ''passe inn.'' 

    Jeg har brukt mye tid og energi på å være forbannet. Forbannet på samfunnet, på mennesker, på livet. Det var så jævlig urettferdig, hvorfor skulle akkurat jeg få ett så vanskelig liv? Når jeg da ble møtt med motstand overalt i tillegg så gjorde det vondt verre. Barn ser på voksne som en trygghet, men hva gjør man når det ikke finnes? Jeg har vært heldig fordi jeg har foreldre som kjemper for meg når andre har gitt opp, hva med de som ikke har det? Hvem skal kjempe for dem? Man sier at barn kan være så utrolig slemme, men hvem har egentlig lært dem det? Jo, det er deg det. Den voksne. Den som skal stå frem som ett godt eksempel. Jeg har ikke barn selv enda engang, men jeg føler ett stort ansvar. Mitt tantebarn vet allerede mye fordi både jeg og resten av familien har lært bort, svart når det har vært spørsmål. Man burde ikke være redd for det. Man burde heller omfavne barns nysgjerrighet, bruke det til en fordel.

    Hvorfor er det ikke en natulig del av oppdragelsen, og samfunnet generelt at det blir lært bort om mennesker som er annerledes? Hvorfor skal det være opp til en fjerdeklassing selv å bestemme om man skal ta sjangsen på å fortelle noe så skremmende til de rundt seg? Jeg var livredd, og fortalte så og si aldri noe hvis jeg ikke stolte på personen. Det har ødelagt mye for meg. Det har skapt ufattelig mange ubehagelige situasjoner fordi det er mye jeg ikke har kontroll over, og ikke minst har det skapt stress. Hadde man lært om det fra ung alder så hadde det ikke vært ett så stort problem som det er i dag, for det er det. Ett problem. Hvordan kan vi forvente forståelse når det ikke blir lært bort? For det er det livet er, en læringskurve og det begynner mye tidligere enn man tror. 

    Jeg har ett håp til den fremtidige generasjonen; at de blir lært forståelse på godt og vondt. Livet er ikke bare en dans på roser og det er det på tide at man lærer. Ingen er like og det skal man respektere. Jeg vil ikke at mitt barn en gang i fremtiden skal vokse opp i dette samfunnet med så mye hat, og da spesielt til de som ikke er helt som alle andre. Jeg har uheldigvis lært på den tøffe måten, og det er ikke noe jeg ønsker for andre. 



     

    ❤ Merethe 

  • Publisert: 29.03.2016, 11:00
  • Kategori: RYGGMARGSBROKK
  • 6 kommentarer
  • JEG KLARTE Å LEGGE FRYKTEN BAK MEG

  • Publisert: 28.03.2016, 22:14
  • Kategori: RYGGMARGSBROKK
  • Jeg kunne ønske det var sant. Jeg kunne ønske jeg stolt kunne si at jeg overhodet ikke brydde meg. Jeg kunne ønske at jeg slappet av hundre prosent, jeg kunne ønske jeg ikke brukte ukene før til å grue meg. Jeg kunne ønske at når jeg bestemte meg for å bruke bikini istedenfor badedrakt så var det med glede og ikke frykt. Jeg kunne ønske jeg ikke trengte en hel uke etterpå til å fordøye alle følelser og tanker. Jeg kunne ønske jeg kunne satt mer pris på hva vi faktisk hadde fått i gave. Jeg kunne ønske jeg kunne sette mer pris på at søsteren min faktisk slapp det hun hadde i hendene for å komme til meg når jeg trengte det som mest. Jeg kunne ønske jeg kunne driti i den badekåpen som jeg på død og liv måtte ha på meg.

    Jeg kunne ønske jeg klarte å gå forbi de jentene uten å se ned i bakken. Jeg kunne ønske jeg klarte å sette meg i boblebadet selv om det var andre mennesker der. Jeg kunne ønske jeg ikke ble flau når massøren spurte om arret på ryggen. Jeg kunne ønske jeg ikke begynte å skjelve når jeg merket at det kom lyder fra posen på magen. Jeg kunne ønske jeg sovnet med ett smil. Jeg kunne ønske jeg ikke felte en tåre av usikkerhet. Jeg kunne ønske jeg ikke hadde brukt så lang tid på å skrive disse setningene. Jeg kunne ønske dette var ett positivt innlegg med masse skrytebilder og oppsummering av noen fantastiske dager. Jeg kunne ønske jeg turte å ta bilde av meg selv i bikini med ett stort smil som fylte ansiktet mitt. Jeg kunne ønske jeg kunne vise andre at det ikke er noe å være redd for. Jeg kunne ønske det var en stolt jente som satt å skrev nå. 

    Ja jeg gruet meg i lang tid. Ja jeg brydde meg om hva de andre mente. Ja jeg var usikker. Ja jeg var redd. Ja jeg var avhengig av badekåpen. Ja jeg så ned i bakken. Ja jeg ble flau av hvordan kroppen min ser ut. Ja jeg har brukt lang tid på å skrive dette. Men vet du hva? Jeg gjorde det. Jeg klarte det. ​Ja det var med en god dose frykt, negative tanker og stille tårer. Men det er så mye mer enn hva jeg kunne si for en tid tilbake. Jeg klarte å ikke la frykten ta overhånd. Det var ikke lenger det som styrte meg. Jeg klarte å ta ett skritt frem, og ikke tilbake.

     Mens vi var der, og jeg kjente på en liten følelse av mestring så sa jeg til B ''vet du hva? jeg skal sette meg noen mål. Jeg klarte søren meg dette, da kan jeg klare mer.'' Jeg skal dra til Pirbadet her i Trondheim snart, og da skal jeg gå i bikini. Jeg har ikke vært i en svømmehall på mange år. Mitt aller største mål er at til sommeren skal jeg klare å dra på stranden i bikini som ikke skjuler alt og jeg skal kose meg uten alle disse negative tankene. Jeg husker ikke sist jeg gjorde det. Jeg har startet med små skritt nå. 

    Jeg er faktisk jævlig stolt av at jeg gjorde dette til tross for frykten. Jeg skal klare dette, denne sommeren skal bli den beste. Det er ett personlig valg og ikke en mulighet.  



     


    Takk for at du slapp alt og kom hit. Takk for at du utfordret meg og fikk meg til å føle på mestringsfølelsen, dette hadde jeg ikke klart uten deg. 

     

    ❤ Merethe

     

  • Publisert: 28.03.2016, 22:14
  • Kategori: RYGGMARGSBROKK
  • 12 kommentarer
  • DET BLE IKKE BARE DET VET DU

  • Publisert: 28.03.2016, 01:02
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Nei.. Det ble ikke bare ei litta vinkveld serru, ett ble til to og to ble til ti! Det er vel som regel sånn? Men gurimalla for en morsom kveld vi hadde. Vi lo til vi ble støle, danset til vi falt og var ikke hjemme før sola stod opp - akkurat slik en jentekveld skal være! Det sier seg vel kanskje selv hvorfor dette innlegget kom så sent? Nok om det, haha.

    Ikke gjort noen ting som helst i dag, ingenting spennende å komme med. Men i morgen kommer ett innlegg jeg har skrevet på en stund faktisk, gleder meg faktisk litt til å publisere det. Selv om det er blandet med litt frykt, men med alle dere fantastiske lesere så er det jo igrunn virkelig ingenting å grue seg til. Det har jeg fått bevist gang på gang! Nå skal jeg få i meg litt mat før jeg skal legge meg igjen. Håper dere har hatt en like fin påskeaften som meg og kanskje en litt bedre første påskedag enn jeg har hatt i dag ;-) Har ganske få bilder fra i går, og det syntes jeg er ett godt tegn på at man har hatt det gøy! 


    Man kan ikke ta seg selv så høytidelig ass ;-) Dobbelthaka er godt plassert akkurat der den skal være!

     

    Hvordan har din første påskedag vært? 

    ❤ Merethe




     

  • Publisert: 28.03.2016, 01:02
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 20 kommentarer
  • ELSKER DAGER SOM DETTE

  • Publisert: 26.03.2016, 19:12
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Heihei <3 I dag har jeg kost meg gløgg ihjel med familien min. Jeg må virkelig ha verdens beste svigerfamilie! Nå skal jeg kose meg enda mer sammen med en god veninne, ei litta vinkveld! Elsker dager som dette hvor jeg ikke har tid til å sette med ned å tenke. Jeg går rundt med ett smil hele tiden, jeg er lykkelig. 

    Jeg fikk litt dårlig tid til morgen i dag siden jeg er litt for glad i godteri og tv kos, så måtte sminke meg i bilen i dag. Hva en kvinne får til altså! Det er ett lite stykke til der vi skulle i bursdag så jeg fikk såklart lekt meg litt med kameraet, HEHE. Fikk også tvunget kjæresten til å ta noen outfit bilder istad som jeg skal kikke på i morgen, har jeg blitt en rosablogger? Nei ass. Men det er lov å prøve seg, vi hadde det i det minste morsomt og jeg fikk meg en ny header faktisk! Men dere, kos dere masse resten av kvelden. HAPPY PÅSK! <3 







     

    Hva skal du i kveld? 

    ❤ Merethe

  • Publisert: 26.03.2016, 19:12
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 18 kommentarer
  • FOR ET SLIT...

  • Publisert: 26.03.2016, 03:30
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • GUUURIMALLA...

    Nå har jeg sittet i mange timer å surret med nytt design til bloggen, og det er slitsomt for ei frøken med null antenner for slike ting. Stakkars Rebz blir spammet av spørsmål og snaps mens hun er flink å jobber nattevakt. HEHE. Sånn er det altså å være venn med meg ;-) Men, det ordnet seg til slutt! Vad tycks? Syntes det ble mer ryddig og pent selv, men headeren er kun midlertidig da. Til jeg får noen til å ta noen ordentlige bilder av meg med et bra kamera og ikke ett sånt som jeg har som egentlig skulle ha vært kastet på dynga for lenge siden. Jeg burde kanskje invistere i ett nytt kamera siden jeg er en blogger nå? Veeel, det funker dårlig med vår økonomi. Men jeg sparer for harde livet! Panter noen flasker her å der hvertfall..



     

    Så det er vel igrunn det min kveld og natt har gått til. Herregud for noen kjedelige innlegg jeg kommer med for tiden eller hva? Blir nesten flau jeg, æh. Men nå skal det sies at jeg sitter å jobber med ett par innlegg som jeg bruker litt ekstra lang tid på fordi jeg vil gjøre de så bra som mulig, og da blir det litt sånn hverdagslig og halvveis i mellomtiden. Må virkelig finne min ''mojo'' snart, haha. Neida men såå.. Noen flere som er våkne nå da? Jeg skriver egentlig bare dette innlegget fordi jeg ville teste ut det nye designet, og jeg klarte ikke vente til i morgen - hahaha. Så må jo smalltalke litt ;-)


    HEHE, fant ut at jeg hadde en kvise midt på haken...

     

    Men jeg får vel avslutte her fordi jeg er nødt til å legge meg. I morgen (eller i dag da) er det jo påskeaften, og vi skal stå opp tidlig for å rekke å se litt på TV før vi skal i en bursdag! Vi har også bestemt oss for å gjemme påskeeggene til hverandre i år, så det blir en liten jakt - hihi. Er viktig å være barnslig iblant. Søsteren min pleier å si at man er ikke voksen før man kan være barnslig, og det tror jeg virkelig på! Gubben min har lagt seg så nå skal jeg finne ett lurt sted å gjemme påskeegget hans, og så skal jeg finne drømmeland sånn at morgendagen kommer litt fortere. Er det en ting jeg elsker så er det høytider og tradisjoner, blir som ett lite barn da. Neimen, sov godt'a dere <3 



     

    Er du like noob som meg på design og hva syntes du om det nye designet mitt?

    Hvordan pleier din påskemorgen å være? 

    ❤ Merethe

  • Publisert: 26.03.2016, 03:30
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 10 kommentarer
  • GOING HOME

  • Publisert: 25.03.2016, 19:04
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Helluen <3

    Haha nå skal dere høre heeer, grunnen til at dagen første innlegg kommer så sent er fordi... wait for it. Jeg stod opp kl 17, JAAA. Her tar vi virkelig ferie til nye høyder. Flaut. Jeg er på dag to med stumpen min limt til sofaen, og jeg nyter det så fælt. Kanskje litt for mye? Det går jo film etter film så jeg får aldri gjort noe produktivt, haha. Det eneste jeg har gjort i dag er å ha spist masse mat og tatt noen bilder, jauda. Sånn går no dagan! I morgen skal vi faktisk ut av huset til en forandring, så det tror vi bare har godt av ;-) Man har lett for å gro fast i hjemmet når det ikke er noe særlig godt vær og det i tillegg er fri merker jeg. Men det er vel sånn det skal være? Man må jo bare nyte det, slutte å få dårlig samvittighet for å kose seg! Gurimallaaaa.


    HELT avhengig..

    Noe jeg faktisk har fått gjort i det siste da er å bestille flybiletter! JEG SKAL ENDELIG HJEM <3 Fy fader, som jeg gleder meg. Skal hjem til Nøtterøy om to uker, og jeg har seriøst ikke vært hjemme siden jul.. Så lenge tror jeg det aldri har gått før, og det er faktisk ganske forferdelig- haha. Kan dere tro jeg savner familien og vennene mine eller? Nå fikk jeg heldigvis sett søsteren min nå, og det trengte jeg virkelig. Så jeg gleder meg bare enda mer nå til jeg får sett resten. Kjenner det kribler i magen bare av å skrive om det faktisk, hihi.

    Jeg får ikke vært hjemme mer enn noen dager siden det faktisk er skole igjen da og litt annet som skjer her hjemme som jeg må være hjemme til, men det er hvertfall bedre enn ingenting. Men tvil ikke - jeg skal ta det igjen i sommer, for da skal jeg definitivt være hjemme LENGE. Det finnes faktisk ikke noe bedre enn sommer i Tønsberg og på Nøtterøy. Har du ikke vært der enda? DRA DIT. I år har jeg jo båtlappen også så da blir det ut å tøffe på vannet med verdens beste mennesker vet jeg <3 Nei uff, nå må jeg faktisk avslutte her fordi jeg kjente en klump i halsen fordi jeg savner både menneskene, byen og øyen min veldig mye. Trondheim er fantastisk men Tønsberg og Nøtterøy kommer alltid til å være nummer én i mitt hjerte! 



     

    Hva har dere gjort i dag og bor du i en annen by enn familien? Tell me about it. Trenger å vite at jeg ikke er alene, haha ;-)  

    ❤ Merethe

  • Publisert: 25.03.2016, 19:04
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 14 kommentarer
  • DET BLE BRÅTT EN NY PERSONLIGHET

  • Publisert: 23.03.2016, 23:33
  • Kategori: STYLE
  • Heeii <3 Som jeg har savnet ordentlig blogg rutine, og dere da!! Men jeg må ærlig innrømme at det har vært godt å få litt ''fri'' fra alt. Men i morgen blir det som normalt, eller kanskje enda bedre enn før. Jeg merker jeg har fått ny energi og motivasjon, så dette kan ikke bli annet enn bra. Jeg har hatt tre dager med full avslapning og kvaltitestid med søsteren min, kunne virkelig ikke bedt om noe mer. Dette var akkurat det jeg trengte! Nå sitter jeg å ser kveldens paradise hotel episode (ja jeg er en av de). Men snart skal hode treffe puten kjenner jeg, man blir faktisk veldig sliten av bare avlsapning også, tro det eller ei - haha. 

    Men dereeee!! Noe av det første som skjedde når søsteren min kom på mandag var at vi plutselig ble sittende i frisørstolen begge to, helt spontant. Det elsker jeg! Finnes det noe mer perfekt start på jentetid da? Tror ikke det ;-) Min faste, gode og super flinke frisør Dahlinia hos Hairshop på City Lade tok like så godt oss begge to samtidig - det var sprekt! Jeg har i flere år prøvd flere forskjellige frisører, men aldri blitt særlig fornøyd. Det var helt til jeg tilfeldigvis gikk inn på Hairshop fordi jeg hadde en forferdelig tugg jeg ikke fikk ut.. Der stod denne jenta med ett stort smil, og ønsket meg velkommen inn. Før jeg visste ordet av det så hadde vi avtalt neste frisør time, og sånn var starten på min nye hårreise - hihi. God kjemi er så sinnssykt viktig når man skal sitte flere timer i frisørstolen, syntes nå jeg. Meen anyways, på mandag så gikk jeg inn med påskekylling hår og gikk ut igjen med ... LILLA! Fy fader, så fornøyd jeg er. Det ble brått en ny personlighet på meg altså! Det har faktisk innmari mye å si for oppførselen sin og hvordan man føler seg, altså hår og klær. Det hjalp også når jeg fikk kjøpt meg noen nye klær i dag, blant annet en skinnjakke. Er det salg så må man jo bare slå til, sånn funker hvertfall hjernen min. Noen som kjenner seg igjen? :):)

    Veeeel, nå runder jeg av her før jeg sovner sittende. I morgen kommer det full oppdatering fra disse dagene, det ble en del tanker og følelser som ble satt i sving da jeg plutselig befant meg nede i spaet i kun bikinien. Hjelp. Jeg har også satt med noen nye mål, og gleder meg til å fortelle dere!! Håper dere har hatt en fantastisk start på ferien, og får en SUPER påske. Jeg skal hvertfall klare å kose meg videre i påsken sammen med min kjære, må jo bare passe på å fortsette med dette gode humøret! Nå er jeg virkelig i en god periode, det liker jeg. Skal klamre meg fast i den med alt jeg har. 

    God natt'a dere <3 


    Følte meg dritkul med total makeover, HEHE ;-) 

     

  • Publisert: 23.03.2016, 23:33
  • Kategori: STYLE
  • 4 kommentarer
  • FACING MY FEARS

  • Publisert: 22.03.2016, 15:01
  • Kategori: #LIVETMEDSTOMI
  • Hei!

    Jeg blogger fra mobilen nå så aner ikke hvordan det blir, så beklager det!

    I går tidlig fikk jeg etterlengted besøk av søsteren min, derfor det er litt stille fra min kant nå. Vi har tatt inn på det beste hotellet i Trondheim, og nå skal vi få spabehandling og bare kose oss gløgg! I går satt vi plutselig begge to i frisørstolen, det var jo så koselig :D Kvalitetstid med de du er glad i er det beste som finnes! Så nå er vi begge nye på håret, og klar for tre retters middag i kveld.

    Jeg har tenkt lenge frem og tilbake, på dette spa oppholdet. Gledet meg men også gruet meg. En av mine største frykter er å gå i badetøy, hvertfall bikini. På grunn av arr og stomi er det bare blitt sånn. Jeg hadde tenkt å gå i badedrakt for å dekke alt, men her om dagen tok jeg meg i nakken å bestemte meg for at NEI, jeg skal ikke la dumme tanker ødelgge for meg.

    Så nå sitter jeg i badekåpe ved bassengkanten, med vin glasset i hånden og jeg skal nå trosse en av mine største frykter. I dag skal jeg gå i bikini og jeg skal være STOLT.

    Håper dere har en kjempe fin ferie dere som har det, og husk at dere alle er bra nok akkurat som dere er! Vi blogges mer når jeg har tid, da skal jeg skrive om alle opplevelser og følelser for det er mye av det nå. Ha en fin dag videre <3

  • Publisert: 22.03.2016, 15:01
  • Kategori: #LIVETMEDSTOMI
  • 10 kommentarer
  • ER DET LETT Å MISLIKE EN JENTE?

  • Publisert: 20.03.2016, 23:10
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Vi lever i 2016, å lese blogger er vel blitt en vanesak for de aller fleste? I kveld satt jeg å leste de få faste, og jeg gjorde noe jeg ikke vanligvis gjør. Jeg leste kommentarene, og der ble jeg fort påmint på hvorfor jeg ikke pleier å gjøre det. Det var skryting opp i skyene, smisking, kjærlighet og mye hat. Mye av det negative er pakket inn som en liten gave i positivitet. Men la meg si dette; du lurer ingen, ikke deg selv heller. Men værsågod, du kan bare late som så mye du vil. ''Du er så pen! Men du er så mye finere uten restylane ;) blir litt mye vet du, likner litt på en and.'' ''Så fint du viser en ny side av deg selv, men pass på så det ikke blir for mye da, hehe lol.'' ''SÅ fint at du deler noe så viktig, men du burde gjøre om på dette...'' 

    Det var spesielt en som skilte seg ut i mine øyne. ''Det har fått meg til å mislike deg. Det er desverre veldig lett å mislike en jente!'' Både før og etter denne lille setningen var det skrevet skryt, men det husker jeg ikke for var kun dette som festet seg. Er det ikke noe som skurrer her? Hvorfor er det så lett å mislike andre jenter, har det virkelig gått så langt? Misliker du en annen jente som du aldri har møtt før, kun pga noen bilder eller fordi du har vært innom facebook profilen hennes? Hvorfor kan ikke vi jenter heise hverandre opp isteden før å trykke hverandre så jævlig ned? 

    Fy faen, jeg blir så lei av jenter noen ganger. Eller la meg si det på nytt, ofte. Vi kan være noen skikkelig beist, mange av oss tror vi er på toppen av verden og at alle andre er mindreverdige. Du kjenner absolutt ingen mennesker 100%. Du kjenner ikke meg, jeg kjenner ikke deg. Du kjenner ikke bloggeren på topplista som går til psykolog hver uke, eller hun som var med i det tv programmet som har en skjult sykdom. Du kjenner ikke hun freaken på skolen med regnbue hår som egentlig går med parykk på grunn av kreft, eller han gutten med kviser og rødt hår som bor i fosterhjem. Du kjenner ikke hun som alle sier er hore i åttende klasse, som har blitt voldtatt annenhver helg. Alle har en historie som ikke er fortalt. Du vet ikke hva som får det til å tippe over. Så hold kjeft. 

    Hvorfor er vi så slemme? Du har ingen rett til å slenge rundt deg kvalme kommentarer, uansett om du ''skjuler'' deg bak anonymitet eller ikke. Er du for feig til å skrive navnet ditt, da er det vel ikke en kommentar som burde se dagens lys heller? Men tro du meg, du er ikke anonym bare fordi det står det. Så fort du slenger ut noe på det store nettet, så kan du spores. Mange hadde aldri i livet turt å gå bort til en person å si alt det som skrives i kommentarer på nettet, det er du  nemlig for feig til. Hva oppnår du med det uansett? Creds hos andre mobbere? At hun jenta gråter seg i søvn? At hun til slutt ikke orker mer? Er det en byrde du er villig til å bære resten av livet? Nei? Så holdt kjeft. 

    Vi jenter, vi er fantastiske mennesker skal jeg si deg. Alt vi går gjennom står det så mye respekt av. Kan vi ikke heller gi hverandre en klapp på skuldra for alt vi gjør hver eneste dag? Og du? Hun jenta du vanligvis går rett forbi uten å ense, gi ett smil til hun og se ordentlig etter hva det gjør med hun. Du kommer til å få ett smil tilbake, og det kommer til å føles fantastisk. Kanskje du får en venn for livet? Vær så snill å ikke følg strømmen, ikke sleng en spydig kommentar fordi alle andre gjør det. Tør å stå imot, tør å strekk ut en hånd. Du kan ikke mislike en annen som du ikke har møtt, du kjenner ikke personen. Så hold kjeft, og husk at en handling betyr mer enn ord. 


    OPPGITT. 

     

    Det var dagens utblåsning. God natt'a dere!

  • Publisert: 20.03.2016, 23:10
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 10 kommentarer
  • VÆR TAKKNEMLIG

  • Publisert: 20.03.2016, 13:21
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Bare en liten påminnelse.

     


    Just sayin'

  • Publisert: 20.03.2016, 13:21
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 10 kommentarer
  • WAKE UP HAPPY

  • Publisert: 19.03.2016, 23:02
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER

  •  ❤ Søvn er den beste medisin noen ganger, vi blogges mer i morgen. Dere er best, husk på det a'.  

  • Publisert: 19.03.2016, 23:02
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 3 kommentarer
  • PLUTSELIG BLE DET VANSKELIG

  • Publisert: 18.03.2016, 21:35
  • Kategori: ALVORLIG SYK KJÆRESTE
  • Jeg var så godt i gang, det klødde i fingrene etter å få skrive. Bokstavene satt løst, jeg følte på en lettelse som jeg aldri har følt på. Jeg kjente at dette var noe jeg var god på, dette kunne jeg mestre. Dette kunne bli min greie det. Men så plutselig ble det vanskelig. Det har blitt en eneste stor røre. Hva holder jeg på med egentlig? Kanskje jeg ikke har så mye bra og fornuftig å komme med likevel. Nei jeg har ikke det. Kjenner tvilen, angsten og de dumme tankene sniker seg inn på meg igjen. De jeg klarte så bra å holde unna, de er tilbake nå og de ler av meg. Hvis jeg ler av meg selv, hva gjør alle andre da? 

    Jeg skulle bli enda mer ærlig, lette enda litt mer på sløret. Jeg ville jo inspirere. Men med hva? Jeg har jo ingenting å inspirere med. Livet mitt er ikke inspirerende, det er kun snakk om å overleve og komme seg greit gjennom dagene sammen på best mulig måte med vårt utgangspunkt. Siste uken har vært en dårlig uke, for oss begge to. Det er ikke noe hyggelig å skrive om, men samtidig er det jo dette jeg vil. Vise at man kan komme seg gjennom alt livet slenger mot deg, for kjærligheten beseirer faktisk alt. Det er vi ett levende bevis på. Vi er så heldige, men noen ganger klarer jeg ikke la være å tenke på at livet  er jævlig urettferdig. Jeg ville ikke unnet min verste fiende dette, men samtidig ville jeg ikke byttet det bort mot noe. For du er verdt det. Vi har fått disse kortene fordi vi er sterke nok til å takle det, men noen ganger vil jeg helst bare få stokke om å dele ut kortene på nytt. Kan vi ikke få jokeren istedet? En dag...




    ''I want to hold your hand when we're 80 and say that we made it.''

     

    ❤ Merethe

  • Publisert: 18.03.2016, 21:35
  • Kategori: ALVORLIG SYK KJÆRESTE
  • 14 kommentarer
  • ETT EKTE SMIL

  • Publisert: 15.03.2016, 23:33
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • God kveld <3 

    Ahh, hvor skal jeg begynne? Neida. Har egentlig ikke så mye å si akkurat nå, men jeg føler meg bare ordentlig bra nå. Det er en etterlengted følelse. Har fått gjort mye i dag som lenge har ligget på skuldrene mine som sandsekker, og det er alltid godt å bli kvitt. Nå sitter jeg godt plantet i sofaen, har tent masse stearinlys, spist god mat, sett en film og nå har jeg funnet frem penn og papir. Jeg skal planlegge resten av uken min og kanskje litt lenger, har funnet ut at jeg er nødt til å gjøre det. Både for min egen skyld, og for bloggen sin skyld. Må ha faste rammer og rutiner, komme meg opp om morgenen, vite hva jeg skal gjøre. Lister er jeg egentlig en veldig stor fan av, men sjeldent jeg gjennomfører. Nå derimot, skal jeg det! Jeg er nødt til å ta tak i livet mitt, det er kun meg det står på - man lager sin egen lykke, det tror jeg virkelig.  



     

    Jeg prøvde å ta en powernap i stad, men som dere kanskje også opplever så er det da alle ideene kommer. Jeg fikk rett å slett ikke sove, fordi jeg plutselig fikk massevis av ideer til bloggen, og igrunn til livet, haha. Hvis jeg klarer å sortere ut alt, og planlegge nøye så tror jeg at dette blir bra, gøy og spennende! Jeg vil virkelig gå ''all inn'' for denne bloggen, har sagt det før men denne bloggen har virkelig blitt mitt hjertebarn - og man behandler vel ikke hjertebarnet sitt dårlig? Nei man gjør ikke det. Har virkelig bestemt meg for at livet mitt skal bli bedre, jeg skal bli den beste versjonen av meg selv og denne gangen skal jeg ikke gi meg før jeg klarer det. Og dere skal få bli med på reisen! Eller, bloggen hvertfall. Jajaja, nå bare babler jeg, men sånn blir jeg når jeg er glad. Håper dere har hatt en bra dag, skjønne mennesker. Husk at du er fantastisk. 



    Ett ekte smil, for første gang på lenge. 

    Nå håper jeg dere alle sammen får en god natts søvn, og så blogges vi mye mer i morgen! Jeg gleder meg til hva tiden fremover bringer, uansett hva som skjer så blir det bra, for det er det nemlig meg selv som bestemmer og det har jeg endelig skjønt. Nattinatt <3 

    ❤ Merethe

  • Publisert: 15.03.2016, 23:33
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 6 kommentarer
  • SAVNET

  • Publisert: 15.03.2016, 09:46
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Jeg har ingen god grunn til at jeg ikke blogget i går, jeg lå i sengen hele dagen igjen og hadde ingen energi. Uansett hvor mye jeg prøvde å skrive, kom det ingenting fornuftig ut. Sånn er det vel noen ganger? Men nå er jeg kommet dit at jeg får dårlig samvittighet om jeg ikke poster noe en dag, men hvorfor får jeg det? Jeg gjør jo dette bare for meg selv. Våknet tidlig i dag da, det er jo bra. Men det tenkte jeg i går også, og det hjalp ikke, lå fortsatt som ett slakt i sengen hele dagen. Er jeg lykkelig? Nei. Er jeg ulykkelig? Nei. Jeg bare er. 

    Jeg sitter med en følelse av at jeg vil noe, jeg vil mer. Men hva? Jeg aner ikke, skjønner ikke hva som er meningen. Det er så vanskelig å beskrive når jeg ikke har peiling selv. Hva er alle disse følelsene som kommer veltende over meg. Jeg savner familien og vennene mine hjemmefra, har ikke sett de siden jul. Det er for lenge. Snakket med bestevenninnen min i tre timer på telefon i går, det var godt. Men jeg kjenner sånn på savnet, jeg har det veldig bra her men noen ganger slår savnet litt ekstra inn. Heldigvis skal jeg hjem om tre uker, også får jeg besøk om en uke så tiden kommer til å gå fort! 

    Det her ble bare surr, men sånn er det når det er sånn i hodet mitt. Nå skal jeg faktisk stå opp, spise god frokost og gjøre noe fornuftig ut av dagen min. Jeg skal ta litt kontroll igjen for man lager sin egen lykke, er det ikke det de sier? 

    Vi blogges mer senere <3 


    Han her gjør meg lykkelig. 

    ❤ Merethe 

  • Publisert: 15.03.2016, 09:46
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 8 kommentarer
  • KLARSYNT

  • Publisert: 13.03.2016, 21:58
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • I dag våknet jeg opp med ett smil om munnen, faktisk skikkelig gira for dagen. Effektiv skulle den hvertfall bli! Vel, tilfeldighetene ville ikke det samme.. Rart det der.

    Etter jeg postet forrige innlegget hadde jeg tenkt å stå opp å begynne dagen. Men plutselig befant jeg meg på google, i søkefeltet stod det Brittany Murphy. Hun som spilte sammen med Eminem i filmen 8 mile vet dere? Jeg aner ikke hva som plutselig fikk meg til å søke på hennes navn, men tror det kanskje var fordi jeg ikke husket hvordan hun døde og når nysgjerrigheten min virkelig tar av så kommer stalkeren i meg frem. Øynene mine ble trukket mot en artikkel, og der stod det noe om at det var en klarsynt gutt som hadde fått en beskjed av hun, altså fra den andre siden. Jeg elsker sånt, syntes det er et utrolig spennende tema og jeg er vel litt alternativ av meg så jeg måtte jo inn å lese. Før jeg visste ordet av det så ble jeg sittende å se på Hollywood medium



    Bildet er tatt herfra  

    Altså, det er jo helt vilt. Han her er bare 19 år gammel, han er klarsynt, og han har fått sitt eget tv show hvor han drar rundt til kjendiser i USA og leser dem - gir dem en såkalt ''reading''. For å si det sånn så skjønner jeg godt at han er så suksessfull allerede i en så ung alder, for fy søren så flink han er!! Jeg vet det er tv og man skal ta alt med en klype salt, men jeg velger å tro på det. Jeg ble så fasinert av det her programmet at jeg kom meg faktisk aldri ut av sengen i dag, haha! Så neida, her har det absolutt ikke blitt noe vårrengjøring i dag, ingen effektiv dag i det hele tatt med andre ord. Men det er helt greit for om bare noen timer er det en ny uke, og nye muligheter som man sier ;-) 

    Dette temaet, det paranormale er jo så risky å begi seg ut på. De fleste jeg prater med er ordentlig skeptiske, det er ikke veldig mange som er så åpne for det, ikke som jeg opplever hvertfall. Noen sier bare at de ikke tror før de har opplevd noe selv og det er jo greit, mens noen stenger den døren med en gang uten å tenke utenfor boksen i det hele tatt. Jeg personlig har opplevd såpass mye at jeg kan ikke la være å tro, jeg vet - og så enkelt er det. Men dere, ta en titt på denne serien da! Det er i det minste en utrolig søt fyr og masse kule kjendiser, så god underholdning uansett mening eller tro er det hvertfall ;-) 

    Hva tenker dere om klarsynte/det paranormale temaet? Har dere opplevd noe selv? 

    ❤ Merethe

     

     

  • Publisert: 13.03.2016, 21:58
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 14 kommentarer
  • ETTERLENGTEDE SVAR

  • Publisert: 13.03.2016, 13:00
  • Kategori: SPØRSMÅL OG SVAR
  • I dag er det søndag dere! Godt ja? Det syntes jeg hvertfall. Ligger fortsatt i sengen fordi jeg er ett murmeldyr til tusen, kjæresten har stått opp for lengst så jeg tok frem pcn for å blogge litt da veitdu. I dag blir nok en rolig (kjedelig) dag igjen, har bare de for tiden! Vi skal fortsette med vårrengjøringen som vi startet på i går. For gjett hva - om en uke kommer storesøsteren min på besøk og vi skal ha en ordentlig jenteweekend med hotell og spa! Det gledes for å si det sånn, og det er noe jeg virkelig trenger nå. Vært på spa før dere da? Hva slags planer har dere for ferien?

    Men dere! Unnskyld. Jeg har vært alt for treig med å svare på disse spørsmålene, for det er jo fortsatt ganske mange igjen fra spørsmålsrunden jeg hadde for en stund siden. Jeg hadde egentlig tenkt å lage video ut av det, men jeg har rett å slett glemt det helt av. Nå føler jeg virkelig ikke for videoblogg, så tenkte heller å svare på de skriftlig bare for å bli ferdig med det mens jeg enda husker det! Så sparer jeg videobloggen til en challenge jeg har tenkt å ta iløpet av uken ;-) 

    Here we go!

    Hva er drømmejobben?

    Drømmejobben er ett veldig vanskelig spørsmål for meg å svare på nettopp fordi jeg sliter sånn med å finne ut hva jeg egentlig vil. Men jeg vil enten jobbe innenfor temaet vold i nære relasjoner, eller funksjonshemmede. Kanskje en kombinasjon? Det er hvertfall disse to tingene jeg brenner for. 

    Favoritt magasin?

    Hjemmet og Allers, hahaha høres ut som den gamle dama nå men jeg leser kun de historiene fra virkeligheten. Elsker de, og jeg kan sitte i flere timer å bare lese. 

    Hvor henter du inspirasjon?

    Til hva? Hvis du mener til bloggen så er det igrunn over alt. Jeg kan sitte i bilen og kjøre også kommer jeg plutselig på noe jeg må skrive om enten fordi jeg opplever noe eller bare fordi noen ganger er det bare noe som faller i hodet på en. Vanskelig spørsmål å svare på faktisk. Kanskje omgivelsene er ett godt svar her? Jeg vet ikke. 

    Stilikon?

    Har ingen! Jeg har så ufattelig dårlig og kjedelig klesstil at jeg spyr av tanken. Har virkelig lyst til å finne min egen stil, men jeg tror rett å slett at stil og hvem du er som person henger såpass sammen, og jeg holder fortsatt på å ''finne meg selv'' så jeg klarer ikke finne min egen stil enda. Wow, det ble dypt!



     

    Forbilde?

    Det er flere personer. Mamma og pappa, søstrene mine, kjæresten min <3 Hvis jeg skulle gått inn på hvorfor så kunne jeg sittet å skrive i hele dag, de er alle fantastiske på sine måter og de alle har egenskaper man virkelig kan se opp til. 

    Hva fikk deg til å starte å blogge?

    Jeg har lenge tenkt på å starte å blogge, men aldri turt. Jeg er sinnssykt feig. Har alltid tenkt at jeg ikke er en person som hadde klart det, at jeg ikke hadde en plass i ''blogg samfunnet'' fordi jeg er ikke en som egentlig liker å brette ut om hele livet mitt, og snakke om meg selv. Visste ikke hvordan blogger jeg kom til å bli, tenkte at jeg ikke hadde klart å holde ut. Masse negative tanker, som vanlig. Men en natt så tok følelsene overhånd, jeg satt oppe midt på natta å fikk ikke sove igjen. Jeg var utrolig deprimert, og hadde masse vonde tanker. Når jeg har det så pleier jeg å sette meg ned å skrive, dette gjorde jeg også denne gangen. Plutselig hadde jeg lagt ut mitt første innlegg, og så var jeg i gang! Det ble tatt så godt i mot at jeg bare fortsatte. Så jeg har vel egentlig ikke noe godt svar, enn at tilfeldighetene spilte en stor rolle samtidig som jeg har hatt lyst utrolig lenge. 

    Hvordan har familien din reagert på at du startet å blogge?

    Familien min har reagert så utrolig bra, har fått mange telefoner og meldinger med skryt og tårer faktisk fordi jeg skriver jo veldig personlig og det er kanskje sårt for noen å se mine innerste tanker og følelser, fordi jeg aldri har snakket særlig om det før. Men familien min har vært helt fantastisk og jeg fikk virkelig så mye gode tilbakemeldinger som gjorde at jeg følte jeg endelig gjorde noe riktig, at jeg var ment til å gjøre dette. Jeg fortalte jo ingen på forhånd at jeg skulle starte å blogge, ikke engang kjæresten min. Så det var vel ett sjokk for mange, men fordi jeg ikke visste selv at jeg skulle begynne så var jo det litt vanskelig å si ifra om. Det var en helt spontan greie som skjedde midt på natten, så selv om jeg hadde tenkt på det veldig lenge var det ikke noe jeg trodde at jeg kom til å tørre. Det er selvfølgelig alltid noen som har noe de skulle ha sagt og det er synd, men sånn er det bare! Man må lytte til seg selv, og gjøre som man selv vil. Ikke bry seg om hva andre tenker hele tiden for da blir man aldri ordentlig lykkelig :-) 

    Hva syns de om at du skriver så personlige innlegg? 

    Nå har jeg ikke spurt dem rett ut om det, fordi det er mitt valg å gjøre det og ingen andre sitt. Men de har sagt at de er veldig stolte over meg som gjør dette, at jeg er veldig flink til å skrive og at de tror det er godt for meg å få det ut. 

    Hvem er ditt forbilde, eller en person du beundrer, og hvorfor? :-)

    Som jeg nevnte over så er det flere enn bare en person, men jeg kan dra frem en nå og det er kjæresten min. Han er mitt forbilde og en person jeg virkelig beundrer. Nå kan jeg skrive utrolig mye om han så skal prøve å holde meg kort. I bunn og grunn er det fordi han har vært gjennom så utrolig mye iløpet av sitt enda korte liv og fortsatt klarer han å smile og le hver eneste dag, og ikke minst få meg til å smile og le. Han har mistet hele ungdomstiden sin til sykdommen, lever store perioder av livet sitt på sykehuset, får ufattelig mange nedturer og dårlige nyheter men han gir aldri opp. Han har all rett til å gjøre nettopp det, jeg tror virkelig ikke det er mange som hadde taklet alt det han må gjennom hver eneste dag. Og det å få være en del av hans reise, hans liv, se han kjempe så tappert hver eneste dag det gjør meg så ufattelig stolt. 

    Hva er et av de beste minnene du har?

    Det er den dagen niesen min ble født, og den dagen jeg dro på sykehuset for å møte hun for første gang. Jeg kan sverge på at hun smilte til meg, og det er noe jeg aldri kommer til å glemme <3 Ett annet er også den dagen jeg møtte min kjæreste, det var starten på ett eventyr!

    En bucket list på 10 ting, som du skal gjøre i løpet av livet <3

    - Starte en familie må være det som er på toppen av listen.

    - Ha drømmebryllupet mitt

    - Reise til USA

    - Fullføre en utdanning

    - Reise med den nye titanic båten 

    - Dra en annen plass å gjøre veldedighetsarbeid 

    - Dra på The Ellen DeGeneres show

    - Gjøre en betydningsfull forandring hos en eller flere andre 

    - Dra på en reise hvor du velger stedene i blinde på ett kart 

    - Løpe ett maraton

    Hva er dine drømmer?

    Det blir kanskje mye av det samme som ovenfor? Men en av mine største drømmer er at Sverre skal bli frisk, at vi får et langt og lykkelig liv sammen, og at vi får stiftet en familie. 

    Hva er det flaueste du noen gang har opplevd?

    Haha, hvor ærlig skal man være her? ææh. Får vel bare være dønn ærlig da. Joda, før jeg fikk pose på magen (utlagt tarm) og botox i blæra har jeg både gjort A og B offentlig ;-) Det må vel være det mest flaue og nedverdigende som finnes. 

    Hvordan var ungdomsårene dine?

    De var da bra de! Selvfølgelig var det mye opp og ned, som hos alle ungdommer. Men mine nedturer var vel veldig ned,  mest pga sykehus og operasjoner. Det er ikke så lett å takle det når man er ung og bare vil være normal som alle de andre. 



     

    Kan du fortelle 8 ting vi lesere ikke vet om deg?

    - Hvis jeg er lei meg, deprimert og får mange vonde tanker så finner jeg frem notater på mobilen å begynner å skrive. Så leser jeg gjennom dette ett par ganger for meg selv, så sletter jeg det. Dette er noe jeg begynte med for mange år siden, hvorfor vet jeg ikke, men det gjør at jeg får ett annet perspektiv på ting, blir ferdig med det og det har faktisk hjulpet meg gjennom de verste følelsene og tankene. Tror det er fordi jeg aldri har vært flink til å snakke med andre om følelsene mine, så jeg gjør dette for å kunne bli ferdig med ting. 

    Har ekstremt telefonskrekk, om ett nummer ringer som jeg ikke kjenner igjen så venter jeg til de har lagt på, søker opp nummeret og kanskje jeg ringer opp igjen

    - Har hatt telefonselger jobb, fikk sparken på grunn av telefonskrekken ;-) Hva faen tenkte jeg på liksom.. skulle nok prøve å utfordre meg selv.

    - Har insektskrekk (om man kan kalle det det?) om det er noe insekter på rommet når jeg skal legge meg så begynner jeg å gråte, og nekter å gå inn før de borte, til kjæresten sin store irritasjon.

    - Er blodfan av Eminem <3

    - Favoritt musikksjangeren min er rap, spesielt gangster rap hahaha. Føler meg sykt badass når jeg hører på det på full guffe! 

    - Klarer ikke løpe, altså det er fysisk umulig for meg nærmest. På grunn av funksjonshemingen, og derfor er å løpe maraton på min bucket list, jeg skal klare det en gang. 

    - Jeg og kjæresten har kjøpt oss leilighet som blir bygd ny nå, vi flytter inn i den om 7-8 mnd ca :D 

    Hva får deg i godt humør.

    Kvalitetstid med de jeg er glad i, å se at mennesker gjør noe bra for noen andre uten baktanker som for eksempel gi penger, mat o.l til en på gaten, glad musikk, ha det ryddig og rent rundt meg, skal jeg fortsette? hahaha, det er så mye. Men dette er noe av det! 

    Hva er det du brenner skikkelig for?

    Å sette lys på mennesker med funksjonshemninger og sykdommer, få ett mer åpent og aksepterende samfunn for disse fantastiske menneskene som kjemper en utrolig kamp hver eneste dag. Og så er det  temaet vold i nære relasjoner. 

    Hvor lenge har du og kjæresten vært sammen?

    Vi har vært sammen i fem år til sommeren <3 

    Hvordan møttes dere?

    Vi møttes i Danmark, på en sommerleir med Norilcos ungdom. Som er norsk forening for stomi- og reservoaropererte.   

     

    Ser du en fremtid med han?

    Ja, det har jeg gjort fra dag en og jeg har aldri sett meg tilbake. Han er mannen jeg skal stifte familie med en dag, og bli gammel med <3 

    Jeg lurer på hva dine største mål for dette året er - personlig og for bloggen?

    Personlig så er det å bli en bedre versjon av meg selv, fokusere på den psykiske og fysiske helsen min. Finne ut hva jeg faktisk vil med livet mitt, og rett å slett bli mer lykkelig. For bloggen så må det største målet mitt være å få være en stemme for mennesker som er annerledes enn ''normalen'', hjelpe andre mennesker som kanskje befinner seg i liknende eller samme situasjon som meg. Og rett å slett ha det morsomt med det, og bli kjent med andre mennesker! 

    ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

    Da har jeg svart på alle spørsmålene, det ble en del så hvis du har orket å lese helt til så er du god!! Og tusen takk for alle spørsmål, håper dere liker svarene - gjorde mitt beste :-) Håper dere får en fantastisk fin søndag alle sammen, nå skal jeg finne frem vaskekjerringa i meg igjen og få det til å skinne her! 

    Hva syntes du om svarene og hva slags planer har dere for denne søndagen? 

    ❤ Merethe

  • Publisert: 13.03.2016, 13:00
  • Kategori: SPØRSMÅL OG SVAR
  • 22 kommentarer
  • TAKKET VÆRE DERE

  • Publisert: 12.03.2016, 23:16
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Gardinene er trukket for, lyset er slukket, stearinlysene er tent. Sminken er tatt av, koseklærna er tatt på. Facebook er byttet ut med netflix. Det dufter en deilig blanding av grønnsåpe og vanilje, det er virkelig lørdag. 

    Slik som dette har jeg tilbringt kvelden, og det skal jeg fortsette med ett par timer til før drømmeland venter. En kveld som dette er akkurat det jeg trengte, det er perfekt. Men dere, jeg ville bare stikke innom å si at jeg er så utrolig takknemlig for alle kommentarer og tilbakemeldinger det siste døgnet, det betyr så mye mer for meg enn dere aner. Jeg må innrømme at det har vært ett tøft døgn med mye tanker og følelser, men i dag kan jeg legge meg med en god følelse og ett smil om munnen med håp og tro om en bra tid fremover, og det er takket være alle dere. 



     

    Sov godt og drøm søtt når den tid kommer <3 Vi blogges mer i morgen!

    Hva har dere gjort i dag? 

    ❤ Merethe

  • Publisert: 12.03.2016, 23:16
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 20 kommentarer
  • MITT STØRSTE ØNSKE

  • Publisert: 12.03.2016, 17:42
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Jeg sitter i sengen med mobilen i hånden, scroller fort gjennom facebook. Følger egentlig ikke med, men må bare gjøre det. Smiler og ler litt for meg selv av en morsom status, scroller videre. Sola skinner inn gjennom vinduet, men det tenker jeg ikke over. Vinduet er oppe, rommet er kaldt. Ved siden av meg ligger det kjæreste jeg har, mannen jeg ser for meg en fremtid med. Han har sovnet, snorker litt. Vrir meg litt ekstra tungt så han skal stoppe, han vrir seg, stopper heldigvis å snorke og jeg blir sittende å betrakte han. Tenker at han ikke er klar over hvor høyt han er elsket, det er ikke ord som kan beskrive. Øynene mine blir igjen dratt tilbake til skjermen, fingeren fortsetter å scrolle nedover. 

    Plutselig hører jeg det, og øynene mine skifter fokus. Barnelatter. Det er så vakkert, at jeg blir sittende å stirre. Tankene begynner å fly. Solen lyser opp snøen hvor de er. De ser ut som engler, de roper og ler. De er lykkelige. Det er en mann med to små barn, ser ut som de føler at de er de eneste i verden. Han har fullt fokus på at de skal ha det morsomt, men jeg ser han har det minst like gøy. Tenker at det står en vakker dame i ett vindu å ser på den lille, perfekte familien sin. Det er så vakkert. En tåre begynner å trille, jeg tørker den vekk i det jeg tenker på hva i all verden som skjedde nå. Så skjønte jeg det. Det er mitt største ønske her i verden. Å få være den som står i vinduet å betrakte med et stort smil med en liten lykkelig tåre i øyekroken. Familie. Pappa med barna sine. Jeg vil han skal få oppleve det, han hadde blitt en superhelt. 

    Øynene mine blir igjen dratt tilbake til han, mannen i mitt liv. Han jeg skal dele fremtiden med. Jeg betraker han med ett smil men en tåre drypper ned på hånden min. Får jeg noen gang ønsket mitt oppfylt? 

    ❤ Merethe

  • Publisert: 12.03.2016, 17:42
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 10 kommentarer
  • DU SA JEG VAR FEIT

  • Publisert: 11.03.2016, 11:00
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • Min hemmelighet.

    Jeg var 12 år, akkurat fått min første kjæreste, lykkelig og endelig fått litt selvtillit. Skulle på den årlige legesjekken, du skrøyt av meg som gikk så fint. Rett i ryggen, lange skritt. Jeg ble stolt. Så fikk jeg beskjed om å stå rett inntil veggen, måle høyden. Hadde jeg vokst? Ja, jeg hadde det. Målet mitt ble nådd, 160 cm. Stolt, smilet var stort. Opp på vekta, du snudde deg å begynte å skrive. Nå var jeg ferdig. Dette var en bra dag, fått skryt, nådd målet mitt, jeg var lykkelig. Du sa jeg flink. Men jeg så du hadde et rart blikk...

    Du så bort på pappa, så litt ekstra lenge før du så tilbake på meg. En 12 år gammel jente som for første gang i livet var ordentlig lykkelig og hadde god selvtillit. Du sa jeg var litt stor for alderen min, litt tung for høyden min. Du sa jeg var feit. Ordene brant seg inn i hodet mitt, jeg var feit. Jeg som for to minutter siden var mer lykkelig enn jeg noen gang har vært, jeg som var stolt over meg selv som hadde vært flink til å gå fint. Jeg var feit. Det var noe med BMI sa du. Hva betydde det? Var det ett fancy ord for å fortelle meg at jeg var stor? At jeg var stygg?

    Jeg så bort på pappa, jeg skjønte ikke hva som skjedde. Han så bort. Så på han at dette var vanskelig. For hva skal man si? Jeg prøvde å feste blikket mitt ett sted, men det gikk ikke. Hva skulle jeg gjøre nå? Hvordan skulle jeg forholde meg til andre når jeg visste at jeg var feit? Dette var starten på en kamp mot meg selv, en kamp jeg enda ikke har vunnet og som jeg ikke vet om jeg noen gang kommer til å vinne. Mat ble fienden. Lyving ble min venn. I ti år har jeg husket på den ene setningen, det ene minuttet som forandret meg for resten av mitt liv. Hvilken rett hadde du til å fortelle en 12 år gammel jente, at hun var feit? 

    Du sa jeg måtte passe på litt fremover. Spise litt mindre, bevege meg litt mer. Middagen hadde vært mitt favorittmåltid, hele familien samlet rundt bordet, kvalitetstid. Nå ble det en ting jeg hatet, gruet meg til. Vi snakket om hvordan det hadde gått hos legen, måtte fortelle at jeg var litt stor. Da kjente jeg noe rart, maten ville opp igjen. Det ble en kamp, jeg tvang det i meg. Spurte om å gå fra bordet, løp opp og begynte å gråte. Jeg skreik i puta, ingen måtte høre. Jeg ble kvalm. Kvalm av mitt eget speilbilde. 


    Ingen har visst, ingen vet enda. Før nå. Følelsen av kontroll når bare jeg har visst om det var nødvendig. Har alltid vært flink til å skjule, til å holde kjeft. Tvinge frem smilet, late som jeg har ett normalt forhold til mat. De nærmeste tror jeg elsker mat, er jo det jeg har fortalt i alle år. At jeg elsker middag. Overspising. For å døyvve smertene, høres rart ut for mange. Sånn er det for meg. Har ingen kontroll, hodet og fornuften blir borte når maten kommer på bordet. En liten periode ble det bedre, hadde en som sa til meg hver dag at jeg var fin, det hjalp. Men så var det en som sa jeg hadde lagt på meg litt i det siste, sikkert ett kompliment eller god kritikk. For meg var det ikke det. Kampen kom veltende over meg igjen, enda større mens jeg ble enda svakere. Måtte gjøre noe annet. Så jeg sluttet å spise, raste ned i vekt, fikk komplimenter. Nå gjorde jeg noe riktig. 

    Mat ble en konstant tanke i hodet, kunne gå flere dager uten nesten noe mat. Til så å overspise en hel dag, løp rundt i huset og reiv ut alt fra alle skuffer og skap i jakt på å finne noe jeg kunne presse i meg. Etterpå kom skyldfølelsen, følelsen av at jeg hadde puttet i meg noe kroppen min ikke skulle ha. Låste meg inne på do, lå på gulvet i flere timer. Embalasjene lå strødd over alle kriker og kroker på rommet, gamle matpakker lå bakerst i skapet. Selvfølgelig ble jeg tatt, men jeg lo det vekk. Latet som det ikke var noe stor greie. Hvorfor sa jeg ingenting? Hvorfor ba jeg ikke om hjelp? Jo, fordi ønsket om kontroll var større enn ønsket om hjelp. 

    Stod opp flere timer før kjæresten i dag, han vet ingenting. Det er forferdelig dårlig gjort av meg. Jeg har ikke spist ordentlig på flere dager, men i dag overspiste jeg. Jeg har klart å skjule det for absolutt alle, før var jeg stolt av det. Det var så enkelt å skjule det, fordi jeg er jo ikke tynn. Spiseforstyrrelse blir assosiert med å være tynn, sykelig tynn. Men du må vite at det finnes flere typer, dette er en av de. Nå blir jeg lei meg av tanken på at jeg ikke har klart å være ærlig, de fortjener å vite. Dette er min sjanse til å fortelle, dette er eneste måten jeg klarer det på. 

    Kampen min er ikke over, men den blir svakere mens jeg blir sterkere. Jeg holder på å ta tilbake kontrollen, håpet er at nå som jeg er ærlig om det skal jeg få ett annet fokus, jeg skal bli frisk. Jeg vet det finnes mange der ute som er som meg. Jeg vet jeg ikke er alene, jeg håper at du også vet at du ikke er alene. La oss være her for hverandre, få dette til å bli ett mer åpent tema. Det er så altfor mange som sliter med dette i hemmeliget helt alene. Jeg har jo vært en av de, frem til nå. Nå har jeg endelig bestemt meg for at dette er ikke ett liv jeg ønsker å leve lenger, jeg vil ikke lyve mer. Unnskyld for at du får vite det på denne måten, tro meg når jeg har hatt lyst til å fortelle det men jeg har ikke klart. Dette er eneste utvei for meg, jeg er ikke sterk nok til å fortelle deg det ansikt til ansikt. For det er vanskelig nok for meg å skrive det.

    Unnskyld. 



    ❤ Merethe 

    ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

    Gjerne del dette innlegget videre og følg meg på facebook HER!

    #hverdag #blogg #helse #helg #foto #spiseforstyrrelse #psykiskhelse #kamp #stemme #mat #selvtillit #selvfølelse #tabu #sykdom #funksjonshemning

  • Publisert: 11.03.2016, 11:00
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • 52 kommentarer
  • CRAZY CAT LADY?

  • Publisert: 10.03.2016, 08:25
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Jeg blir stadig vekk tagget i både bilder og videoer på facebook, instagram o.l av nære og kjære som da inneholder .. wait for it. KATTER! Så jeg begynte å tenke på hvorfor? Jeg har hele livet vokst opp med disse pelsdottene, ikke frivillig vel å merke. Jeg er vokst opp på gård, og der er det jo obligatorisk med disse firbeinte skapningene. Jeg har alltid sagt at jeg ønsker meg hund, så da fikk jeg to katter... Tror det må ha vært fordi jeg skulle holde kjeft om å få hund? Vel, det funket så creds til mamma og pappa! Det var da alt begynte....

    Når jeg flyttet ut så gikk det ikke lang tid før jeg savnet å ha noe levende sammen med meg, begynte å tenke på å skaffe meg en gullfisk eller ett marsvin. Bare ha noen å prate med! Kjæresten var mye borte på sykehus og da ble jeg sittende mye alene, og jeg kunne ikke fortsette å ha lange samtaler med meg selv heller... begynte å bli litt langdrøyt. Så når vi flyttet til en ny leilighet, og naboen hadde katt så brukte jeg min mulighet godt til å argumentere for hvorfor vi også skulle få oss det . Funket det? Ja, selvfølgelig. Er jo kvinne! Give me some credit. Sekundet etter heiv jeg meg rundt og fant ei som ga bort noen små ulldotter. Jeg og en venninne tøffet ut,  og der fant jeg fort en søt liten pusekatt jeg ville ha! Så en stund etterpå hentet vi med oss en annen som gubben ville ha isteden :):) Må jo la disse mannfolka vinne innimellom? Det skulle hvertfall vise seg å være ett godt valg, for nå har vi verdens søteste pusekatt. Om hun er hundre prosent katt vet jeg ikke, det tviler jeg på. For hun leker som en hund, maser som ei kjerring, og driter som ett mannfolk. 

    Jeg snakker med katten min hele tiden, kan ikke legge meg før jeg vet hun er trygt inne og kommer hun ikke hjem på en stund begynner jeg å hylgrine å ser for meg veigrøften. Hvor mange hysteriske telefoner har jeg ikke tatt når hun ikke har kommet hjem liksom? Snapchat spammes med bilder & videoer av min lille (feite) pusekatt, hun er jo min baby og jeg vil vise hele verden denne skatten - alle fortjener det å få oppleve hun. Jeg tenker jo at alle kommer til å elske hun, akkurat som meg. Når jeg er hjemme på besøk hos familien, så er savnet stort. Ja etter mannen tenker du, nei selvfølgelig er det pusen min jeg savner! KATTEN. Altså, hva har jeg blitt? Veggen på facebook er full av kattevideoer, instagram er full av kattebilder. Som andre tagger meg i, og jeg elsker det. Kan sitte flere timer å se på disse filmene og bildene, så fortsetter jeg gjerne etter det med å ta hundre bilder av min egen lille pusebaby. Når man har barn og er borte på besøk så pleier man å si at man må komme seg hjem på grunn av ungene, ikke sant? Altså, jeg pleier å si at jeg må komme meg hjem på grunn av katten.. Er jeg blitt en av de jeg gjorde narr av som yngre? Har jeg virkelig blitt en crazy cat lady? 

    Men søren da, er det så rart? Bare se her da, er ikke dette det søteste i verden så vet ikke jeg.. du har unge, jeg har katt. Same shit sier nå jeg ;-) 

     


    Nå klarte jeg jaggu meg å dedikere ett helt innlegg til katten å, ikke verst! Og ikke fortvil, jeg kommer til å fortsette å spamme alle sosiale medier med pusebabyen min. Jeg er visst en crazy cat lady after all, shit au! 

    Men, ha en super dag da - du er flott <3

    SPØRSMÅL! Har du dyr? - Tell me about it. 

    ❤ Merethe 

     

     

  • Publisert: 10.03.2016, 08:25
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 14 kommentarer
  • HVOR FAEN GIKK DET GALT?

  • Publisert: 09.03.2016, 08:18
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Det slo meg da det første jeg gjorde når jeg våknet var å sjekke mobil og pc. Må man få likes for å kunne være lykkelig? Jeg merker jeg sjekker mobilen hvert femte minutt. Har jeg fått noen likes på bildet jeg la ut på instagram? Ikke? Da må jeg slenge på et par hashtags til. Eller kanskje jeg skal slette og legge ut et nytt bilde? Så sjekker jeg om siste statusen på facebook har fått flere likes iløpet av de 30 sekundene jeg tok øynene vekk. Går på do, har selvfølgelig med meg mobilen for jeg kan jo ikke gå én meter uten at den er med meg. Det har jo blitt det viktigste tilbehøret til alt. Man sier kanskje til seg selv at likes ikke er så viktig, men det er ikke sant er det vel? ''Åja, bare to likes på det bildet ja, det er greit.'' Nei, det er ikke greit for hvis det hadde vært det så hadde du ikke tenkt over det en gang. Hvorfor er det ikke greit? Hvorfor må man ha bekreftelse på den måten?

    Jeg merker etter jeg startet å blogge så har presset på meg selv bare blitt enda større. Inn å sjekke statistikken hele tiden, oppdatere profilsiden for å se om noen leser siste innlegget jeg la ut. Ikke? Nei okei, det er greit. Eller er det virkelig greit? Nei det er ikke greit, for jeg tenker på det i flere timer etterpå. Om statistikken ikke bikket 100 iløpet av første timen, da tenker jeg at det var et dårlig innlegg. Må gjøre det bedre neste gang, droppe å se den filmen jeg ville se og heller bruke en time lenger for å gjøre det bedre. Når sluttet vi å gjøre ting for oss selv, bare fordi vi selv ville? Hva har det egentlig å si om du fikk 1 eller 100 likes på det du la ut?

    Har profilbildet på facebook fått få likes så blir det slettet fort. Det samme gjelder den bildestatusen du la ut mens du egentlig burde rettet oppmerksomheten mot de du var med. Generasjon prestasjon? Heller generasjon likes. Det er flott at vi har fått flere plattformer hvor mange kan utrykke seg på, hvor vanlige mennesker kan komme seg opp og frem her i verden uten å bli født inn i velstand. Men når du ser barn begynner å se ut som de er 18+ år fordi de er ute etter å få likes, så er det noe som skurrer. Jeg har sett uttalige jenter som blogger som ved første øyekast ser ut som de er minst 18 år, så er de 13. Tidene forandrer seg ja, men barn skal fortsatt være barn. Ikke bli voksen bare for å få likes. Ikke føl deg mindre verdt fordi venninna di la ut et bilde som fikk noen flere likes enn deg, det har ingenting å si. Når du er 80 år og sitter på gamlehjem så kommer du ikke til å huske det bilde du la ut for 70 år siden uansett. Det er menneskene du omgåes med i virkeligheten som skal gjøre deg lykkelig, ikke de 800 menneskene du tilfeldigvis har på facebook eller instagram. 

    Hvorfor kan vi ikke gi noen ''likes'' i det virkelige liv isteden? Det betyr vel mye mer for en person om du bruker ord til å forklare hvor mye du likte det, enn en simpel tommelopp på facebook eller ett hjerte på instagram gjør. Har vi glemt virkeligheten? Hvor faen gikk det galt? Gi ett komplimet til en person i dag, istedenfor en like. La oss ta litt vare på verdien av virkeligheten. 

    Dette ble et veldig rotete innlegg, men sånn blir det når man skriver ned masse tanker tidlig på morgenen. 


    ❤ Merethe

  • Publisert: 09.03.2016, 08:18
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 20 kommentarer
  • JEG SER DU SLITER

  • Publisert: 08.03.2016, 21:54
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • Jeg ser det i de triste øynene dine som egentlig er så fulle av liv. Jeg ser du sliter med å takle hverdagen, den hverdagen som er så enkel for alle andre å komme gjennom. Jeg ser du sliter med noe så enkelt som å stå opp om morgenen. Jeg ser du sliter med å tvinge frem smilet som en gang alltid var klistret på det vakre ansiktet ditt. Jeg ser det på de skjelvende hendene dine som en gang var stø som fjell. Jeg ser det på tårene som renner, som du børster vekk mens du sier ''det går bra''. Jeg ser det på holdningen din som en gang var rakrygget, men som nå er lutrygget som en gammel dame. Jeg ser det på det flakkende blikket ditt mens vi snakker, som en gang ga all sin oppmerksomhet til mine øyne. Jeg hører du sier det går bra men den svake, skjelvende, gråtkvalte stemmen din forteller meg noe annet.

    Jeg ser det på deg, du som en gang brydde deg om hvordan du så ut. Du som elsket å sminke deg, pynte deg og ditt beste tilbehør var smilet ditt. Alt dette er borte nå, jeg ser det. Jeg ser deg. Jeg ser du trenger en pause. En pause fra det som for alle andre er det letteste i verden, men som for deg er det vanskeligste du vet om. Jeg ser du er rød i øynene etter det du kaller for søvnmangel, men som jeg vet er tårer. Jeg ser gløden din som en gang lyste for fullt, nå er blåst ut for lengst. Jeg ser det hver eneste dag, jeg ser at du sliter og at du trenger meg. 

    Hvis du ser det, hvorfor sier du ingenting da? 

    ❤  Merethe 
     

  • Publisert: 08.03.2016, 21:54
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • 13 kommentarer
  • MIN FØRSTE...

  • Publisert: 07.03.2016, 21:49
  • Kategori: SPØRSMÅL OG SVAR
  • Min første bh... Tror jeg at jeg fikk mast meg til før jeg i det hele tatt fikk pupper, fordi så mange andre brukte jo BH, da måtte selvfølgelig jeg også ha det!! Tror den var rosa & rød <3<3<3

    Mitt første kyss... Fikk jeg når storesøsteren min lurte meg og den daværende kjæresten min (kaller man det i det hele tatt kjærester når man er så ung? haha). Hun sa hun skulle snu ryggen til å ikke se, men vi MÅTTE kysse for det var jo det alle kjærester gjorde, så da kysset vi da og plutselig hørte jeg ei frøken som fikk ordentlig latterkrampe. Det fikk jeg høre lenge for å si det sånn. Og ja, vi gikk vel i barnehagen eller i 1.klasse, var hvertfall ikke gamle!

    Min første ordentlige kjæreste... Fikk jeg faktisk på bursdagen min når jeg fylte 12 år. Syntes det var verdens mest romantiske ''gave'' selvfølgelig å bli spurt på, på bursdagen min (ikke så gøy i etterkant å huske det på hver eneste bursdag, hahah). Han var en eldre gutt som var ganske populær blant jentene på min alder, og som jeg aldri hadde turt å tenke på en gang fordi han var jo ''way out of my league'', så du kan tenke deg jeg var stolt når det var vi som endte opp sammen! Vi holdt sammen i to år.

    Min første ferieflørt... Dette var nok på en ferie jeg var på med familien når jeg var (11?). Jeg var hvertfall skikkelig på flørter'n og ble dødsforelsket, men vet ikke helt om han var helt med på det ;) Jeg tok snikbilder av han og fikk til og med kjøre bananbåten med han og da ble jeg verdens lykkeligste, og tenkte at vi skulle gifte oss å leve lykkelig sammen i alle våre dager. Jeg så han aldri igjen...........

    Mitt første møte med alkohol... Jeg var faktisk veldig skeptisk til alkohol ganske lenge, men vennene mine hadde begynt å drikke så jeg ville jo også prøve!! Så en kveld satt jeg på en hybel og følte meg dritkul mens jeg drakk cider, trengte selvfølgelig bare en før jeg ble dritings. Fjortizzz <3  Men jeg begynte faktisk å drikke ganske sent i forhold til andre på min alder, tror jeg gikk i 10.klasse når dette skjedde? 

     
    Well, hello good rolemodel!
     

    Min første ekstrajobb... Ganske flaut å innrømme, men jeg har aldri hatt noe jobb haha. Dette er på grunn av helsen min da, så burde vel ikke være så himla flaut. Har alltid gått på skole og klarer ikke begge deler samtidig så. Men jeg har hatt ''sommerjobb'' i firmaet til faren min flere ganger, så det teller kanskje?

    Min første kjærlighetssorg... Var når det ble slutt med første kjæresten min som jeg fortalte om over her. Jeg trodde jo som alle andre jenter at livet mitt var over, og at jeg aldri kom til å komme meg over han. Han var jo kjærligheten i mitt liv!!! Alt minte meg om han, og jeg hatet å se han med andre jenter. Vi gikk selvfølgelig på samme skole når det var slutt så det gjorde ikke saken noe bedre, haha! Ble nok mye ''hevn'' på hverandre siden vi måtte se trynet på hverandre hver eneste dag, og nei det var ikke noe bra breakup. Vi var ikke venner for å si det sånn! Hahaha. Men jeg tenker at en ordentlig kjærlighetssorg viser at det virkelig har vært kjærlighet der. Good vibes today!

    Min første hjemmefest? Skal man virkelig huske på det her? Har jo vært så mange (nei nå hørtes jeg ut som den dritten, haha) men man gjorde jo virkelig ikke annet enn å dra på hjemmefester før man ble 18! Haha, ååå savner den tiden. Men kan det kanskje ha vært hos søsteren min da? Som btw foreldrene mine catchet meg i...... fordi facebook var jo oppfunnet og jeg ble selvfølgelig tagget i bilder :):) kjempesmart!! Det var ikke noe gøy dagen etterpå for å si det sånn.

    Mitt første kjæledyr? Vi hadde to katter som familien fikk flere år før jeg i det hele tatt var født, som het Tom og Jerry <3 Men min første var kaninen Nusse, som jeg fikk av de fantastiske besteforeldrene mine etter jeg kom hjem fra sykehuset når jeg var liten. Tenk deg jeg var overrasket da og lykkelig da? Er ikke bare dumt med sykehus og opererasjoner nei! 

    Min første catfight? Uhm. Barneskolen var jo nesten kun bestående av de, så vanskelig å huske på en. Og jeg hater virkelig alt som har med krangling og diskusjoner å gjøre så har gjort mitt beste for å holde meg unna de ordentlig store! Og noe egner seg vel ikke her heller ;);)

    I morgen skal jeg få tatt noen bedre bilder til bloggen, og jeg skal få laget en videoblogg. Har vært litt tekniske problemer i det siste, så beklager det! Nå skal jeg se på premieren av bloggerne, woho. Flere som skal det eller? 

    Har du noen gode ''min første...''? Eller har du kanskje gjort noe liknende på din blogg? Jeg vil gjerne få høre (eller lese)! 

    ❤ Merethe
  • Publisert: 07.03.2016, 21:49
  • Kategori: SPØRSMÅL OG SVAR
  • 14 kommentarer
  • HVA VIL DERE?

  • Publisert: 06.03.2016, 19:04
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • God søndag alle sammen <3 Håper dere har en fin dag?

    Jeg er i en litt merkelig periode, som dere kanskje har merket i det siste.. Jeg har så mye på hjertet, mye jeg vil og trenger å få ut men så fort jeg starter på ett nytt innlegg nå som er ganske personlig så stopper det opp etter bare noen få setninger. Jeg tror jeg sliter litt med å finne balansen, hvis dere skjønner? Har skrevet et par ordentlig personlige innlegg som har fått mye god respons, så jeg ser jo hva folk vil lese om og det er jo sånt jeg vil skrive om også. Men jeg merker at etter ett sånt innlegg så trenger jeg litt tid til å hente meg inn igjen fordi jeg er ikke vant til å være så åpen som jeg har valgt å være her inne. Det tar veldig på å blottlegge seg sånn som jeg har gjort her inne, selv om jeg kun har fått positive tilbakemeldinger. Noe jeg er så takknemlig for <3

    Jeg har alltid levd for å skjule meg selv, og nå som jeg sakte men sikkert prøver å komme ut av ''skallet'' mitt så går jeg gjennom veldig mange forskjellige følelser og forandringer selv også. Jeg bestemte meg fra starten av at jeg ikke ville være en som blogger om hva jeg har gjort hver eneste dag, men jeg orker ikke å skrive personlige innlegg hver dag heller så jeg må finne en god balanse, en gylden middelvei. Men hvordan? 

    For de fleste ideene mine for innlegg er ganske personlige, jeg har så mye på lager men føler meg kanskje ikke helt klar for å dele enda. Men samtidig så gjør jeg det. Kanskje jeg bare har en skrivesperre? Jeg vet ikke, men det jeg vet vet er at jeg vil skrive.  Så derfor spør jeg dere, hva vil dere lese om? Har dere noen ideer for når man står fast, noen blogg tips? Hvordan finner dere balansen? Jeg kommer til dere for hjelp fordi jeg tror kanskje at jeg rett å slett bare trenger ett spark i ræva. Personlig eller ikke personlig, hva vil du lese? 


     

    ❤ Merethe

  • Publisert: 06.03.2016, 19:04
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 28 kommentarer
  • LIEBSTER AWARD!

  • Publisert: 05.03.2016, 22:25
  • Kategori: SPØRSMÅL OG SVAR
  • Hei og god kveld <3 Håper dere har det en fin helg?

    I dag ble jeg nominert til Liebster Award av bloggeren Julie Bjerkås! Hadde aldri hørt om det før, men jeg syntes dette var en veldig morsom greie, så tusen takk for nominasjonen <3 Anbefaler å ta en titt innom bloggen hennes, hun er utrolig inspirerende :-) 

    Her er reglene:

    1. Nevn bloggeren som tagget deg og takk den for nominasjonen.

    2. Svar på de 11 spørsmål som du blir stilt.

    3. Nominer 11 nye bloggere og tag dem.

    4. Gi de 11 spørsmål som de kan svare på.

    5. Gjør de du har nominert oppmerksom på nominasjonen

     

    Så her er spørsmålene fra Julie og mine svar!

    1.Hvorfor startet du å blogge?

    Jeg startet å blogge fordi jeg har vært gjennom veldig mye i livet, på godt og vondt. Jeg har aldri vært flink til å snakke om følelsene og tankene mine, aldri vært noe flink til å få ting ut og bearbeide ting. En natt rant det bare over, og plutselig hadde jeg postet mitt første innlegg som fikk en del positiv respons så jeg fortsatte bare. Dette er blitt min type for terapi, og bloggen har blitt mitt hjertebarn. Jeg håper også ved å skrive om mine tanker, følelser og erfaringer at det kan gjøre at det å være ''annerledes'' kan bli mer akseptert, og hjelpe andre mennesker i forskjellige situasjoner, det er mitt største ønske. 

    2. Favoritt klesbutikk?

    Det må være to faktisk! H&M, der finner jeg alltid mange bortgjemte skatter som ikke koster flesk og Vero Moda :-)

    3. Kjole eller skjørt?

    Kjole :-)

    4. Favoritt film?

    Det kommer alltid til å være TITANIC <3<3 Verdens beste film noensinne. 

    5. Hva er det viktigste du har lært i livet?

    At kjærligheten er det viktigste som finnes, har du det i livet kan du komme deg gjennom absolutt alt. Klisje ja, men det stemmer og det kan virkelig jeg love deg. Og at alle mennesker har en viktig og unik historie som burde fortelles, fordi alle mennesker trenger å lære om andre. 

    6. Hva er det gøyeste du har opplevd?

    Det er vanskelig å si.. man opplever jo så innmari mye gøy i livet, og nesten hver eneste dag så det har jeg faktisk ikke ett svar på. Men jeg kan heller si at det beste som har skjedd meg er å oppleve det å bli tante og møte mannen i mitt liv <3 

    7. Et av de største målene du har i livet?

    Å få bli en stemme for og hjelpe mennesker som er ''annerledes'' :-)

    8. Hvilke egenskaper bør en god venn ha?

    Ett godt vennskap går begge veier, så det viktigste føler jeg er å ha gjensidig tillit, omsorg og respekt. Og man må kunne både le og gråte sammen :-) 

    9. Favoritt reise mål?

    Stedet jeg har likt meg best på som jeg har vært må være Mallorca! Men jeg har såå lyst til å dra til Skopelos i Hellas, ett av stedene hvor de spilte inn Mamma Mia filmen :D Bare se her da!!! Så innmari vakkert.

     
     

    10. PC eller Mac?

    Det må nok bli PC :-) Mac er for dyr og for komplisert for min smak, hahaha. Tror jeg hvertfall!

    11. Dine fem favoritt Instagram kontoer?

    Khloe Kardashian - Guilty pleasure...

    Thegoodquote - Poster alltid gode og inspirerende quotes!

    Kristin Gjelsvik - Så fargerik og glad profil!

    Tattoodo - Bare fordi jeg elsker tatoveringer! haha

    Bestvines - Hahaha, det er jo så morsomt!

     

    (Mine spørsmål til dere ligger under) 

    Jeg nominerer videre:

    http://sparing.blogg.no/

    http://tinarj.blogg.no/

    http://filippaa.blogg.no/

    http://noborderlands.blogg.no/

    http://rholder.blogg.no/

    http://lisarorvik.blogg.no/

    http://tinamh.blogg.no/

    http://charlenemarie.blogg.no/

    http://benedicteal.blogg.no/

    http://leahisabellv.blogg.no/

    http://enrusavhengig.blogg.no/

    Mine spørsmål til dere er:

    1. Hvorfor startet du å blogge?

    2. Hva er din største inspirasjon?

    3. Hva er din favorittfarge?

    4. Har du ett spesielt øyeblikk i livet du alltid kommer til å huske?

    5. Hva er favorittsangen din?

    6. Hva er ditt flaueste øyeblikk?

    7. Har du en fobi?

    8. Hva MÅ du gjøre hver eneste dag?

    9. Hva er din ''guilty pleasure''?

    10. Hvordan ser du for deg at livet ditt er om 10 år?

    11. Hvilket innlegg er ditt mest leste?

    -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

    Hva syntes dere, var dette en morsom greie? Det syntes nå jeg hvertfall :D Håper dere får en fin kveld videre <3 

    Har du husket å melde deg på giveaway HER?

    ❤ Merethe

     

     

  • Publisert: 05.03.2016, 22:25
  • Kategori: SPØRSMÅL OG SVAR
  • 10 kommentarer
  • DET ER LOV Å INNRØMME AT MAN ER SLITEN

  • Publisert: 04.03.2016, 20:59
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • Jeg har sittet lenge nå å prøvd å skrive noe. Jeg har så mye jeg vil skrive om, så mange ideer og temaer jeg syntes er viktig å ta opp. Men jeg klarer bare skrive et par setninger før det stopper opp. Kjenner armene mine skjelver og tårene presser på. Jeg skjønte først nå hva som er galt. Jeg er sliten. Og det å fortelle andre at du er sliten, er ikke så enkelt som det egentlig burde være. I dagen samfunn skal du nærmest være en superhelt på alle områder. Og mange later som man er det også, men la meg sprekke den boblen med en gang. INGEN er det, det er umulig. Du kan lure alle andre så mye du bare vil, men du lurer ikke deg selv. Og du velger selv om du vil lære det på den gode eller den dårlige måten. 

    Hva gjør du da når livet ditt slettes ikke er normalt? Når det føles ut som livet setter deg konstant på en prøve, og at du aldri får full score? De siste ukene har vært vanskeligere for meg enn jeg har villet innrømme selv. Ting har skjedd, og det har ikke gått som jeg i utgangspunktet tenkte. Det kan være vanskelig å takle, men man må bare ''ri på bølgen'' og komme seg bedre ut på den andre siden. Man må vise for SEG SELV at man kan, ingen andre. For til syvende og sist er kun seg selv man har, er det ikke? Jeg har brukt for mye av mitt liv på negative ting, følelser og tanker. For mye tid på å tenke hva andre mennesker tenker og føler om meg, det å bruke opp min egen energi på dette er noe jeg nå i det siste har lært er helt unødvendig. Dette er jeg i en forandringsfase på nå, men det tar tid. For det er vanskelig å hele tiden prøve å tenke positivt og gjøre det beste man bare kan, når livet kommer med et slag i trynet på deg gang på gang.  

    Jeg har vært sengeliggende i to uker nå, og må få hjelp til så og si alt og det er utrolig kjedelig. Heldigvis har jeg hatt bloggen, det har gjort at jeg har hatt litt å sette tankene mine på, men jeg føler ikke her heller at jeg gjør det bra nok. Ikke så bra som jeg vet jeg egentlig kan gjøre det. Men jeg er veldig takknemlig nå for at jeg en stund før jeg opprettet bloggen hadde begynt å gå inn i meg selv og begynt å jobbe med meg selv. Det gjør at jeg nå ikke har gitt opp bare på grunn av litt motgang, for jeg vet jeg kan. Men jeg må gjøre det på min egen måte, på min egen tid. 

    Jeg kommer sterkere tilbake, jeg har så mye på hjertet som jeg gleder meg til å dele med dere på godt og vondt, men jeg må først klare å være komfortabel med å dele, og nyte å skrive om det. 

    Så dette er meg som innrømmer at jeg er sliten, og det er helt greit. 

    Klarer du å si ifra om at du er sliten? Hva føler du om dagens samfunn som mener man må være en ''superhelt'' på alle områder?

    ❤ Merethe 
    

    ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

    PS! Meld deg på giveawayen HER!

  • Publisert: 04.03.2016, 20:59
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • 10 kommentarer
  • hits