• 31.05.2016 - 21:20
31.05.2016

Jeg har så forferdelig skrivesperre for tiden,det er faktisk nummeret før jeg skriker av full hals for det er virkelig en jævlig følelse, haha. Men det har vel også noe å gjøre med at jeg har hatt en veldig dårlig periode, mye dumt har skjedd og jeg har valgt å holde meg litt unna bloggen når ting stormer som verst som sagt før. Men jeg har faktisk ett innlegg på lager som jeg klør i fingrene etter å få ut men jeg må bare få tatt bilder til det, og det er lettere sagt enn gjort! Men det kommer ut i morgen tenker jeg. Nå har jeg jo sagt det så ;-) 

Nå ligger jeg på terrassen, det er sol og utrolig varmt. Så jeg valgte å ta med meg pcn ut isteden for å stenge meg inne som jeg som regel gjør. Tenkte det kanskje ga meg litt inspirasjon, men i all barneskrik, vannkrig og vepsesurring førte det vel heller mer til irritasjon.. men jeg ligger her enda. Må få all sol jeg bare kan på den hvite kroppen min. Jeg ga vel egentlig litt opp igjen, men plutselig sitter jeg her da å skriver. Ja, jeg googlet ''tips til hva man kan blogge om''. Blant alle ''dagens antrekk, DIY's og beauty hacks'' så fant jeg faktisk noe som fanget interessen min. Nemlig en anti bucket liste. Selv om jeg vel egentlig forstod hva det var så måtte jeg google det også, hahaha. Men ja, det er jo rett å slett en liste med ting man IKKE vil gjøre før man dør. Får se hva jeg finner på da.. Slet litt når jeg skrev den vanlige bucket listen min sist så dette blir spennende! Here we go:

HOLDE EN TARANTELLA

Insekter er noe av det verste jeg vet faktisk. Kjæresten sier jeg er helt forferdelig å ha med å gjøre om det er noen av disse ekle greiene i nærheten og jeg må vel bare si meg enig..fordi jeg begynner å grine og nekter å legge meg om jeg ser en edderkopp inne på soverommet om kvelden for eksempel. Så en tarantella skal jeg ikke holde iløpet av mitt liv for å si det sånn! UGH.

HOPPE I FALLSKJERM

Jeg har en god blanding av flyskrekk og høydeskrekk, pluss at jeg ikke vil dø på en så utrolig teit og unødvendig måte. Så bare.. NEI.

❤ BADE PÅ HAWAII

Dette er faktisk noe jeg alltid har vært livredd for. Ikke at det noen gang har vært ett tema å dra på Hawaii heller.......men Hawaii er en plass jeg virkelig har lyst til å besøke men også en plass jeg virkelig ikke vil bade. Dette er fordi jeg er helt overbevist om at det bare kryr av hai der, selv om jeg vet at det ikke er sant. Men jeg har ikke noe behov for å teste ut som det stemmer heller! Holder meg til basseng jeg :-) 

❤ SVØMME MED DELFINER

Fangenskap, dyreplageri, forferdelig. Need i say more? Bare.. IKKE støtt det :( 

❤ DRA TIL KINA

Er det en plass jeg aldri kommer til å besøke er det Kina, rett å slett på grunn av hundefestivalen. Det bestemte jeg meg for så fort jeg hørte noe om det, jeg kommer aldri i mitt liv til å støtte noe jævlig. Jeg vet at det finnes så sinnssykt mye forferdelig i verden og om man skulle ''tenkt sånn om alt'' så kunne man ikke reist noen plasser, men dette er ett valg jeg har tatt basert på hva jeg har hørt og sett, sånn er det bare. FYSJ, Kina har mistet en turist i meg for å si det sånn!

LÆRE MEG Å DYKKE

Jeg klarer ikke å utligne ørene mine på fly engang... hvordan skal jeg da klare å gjøre det når jeg dykker? Nei takk. Hadde ikke klart å kost meg på grunn av det, og jeg hadde fått helt panikk der nede på det mørke dypet. Nevnte jeg at jeg er mørkredd å? Hehe ja, ingen god kombo der nei.. Sikkert fantastisk om man klarer det, men det er så absolutt ingenting for meg. 

❤ SVØMME MED HAIER

Mye av samme grunnen til delfinene over her, men også fordi.. ehm.. DE SPISER MENNESKER OG DE HAR JÆVLA SVÆRE SKUMLE TENNER!! De skremmer dritten ut av meg, holder meg til animal planet jeg. 

❤ DELTA I EN PØLSESPISE KONKURRANSE 

Jeg liker pølser altså, det gjør jeg. Men jeg blir kvalm om jeg spiser mer enn to-tre stykker så om jeg skulle spise en SHITLOAD av pølser på kortest mulig tid hadde jeg spydd opp innvollene mine så no thank yooooou. 

❤ TATOVERE INNSIDEN AV LEPPA

Jeg elsker tatoveringer, og jeg kommer nok til å ha kroppen full til slutt. MEN det er en plass jeg aldri kommer til å ta det og det er innsiden av leppa. Sorry ass, men det syntes jeg er sykt harry... En ting er å gjøre det i fylla, men å gjøre det bare fordi.. det, nei er ikke min stil! Haha. Godt man har forskjellige meninger! :-)

DRA PÅ NUDISTSTRAND

Respekt til de som gjør det, for all del - dritkult!! Men tror ikke jeg som har null kontroll på min egen blære har noe på en nudiststrand å gjøre altså ;-) Det hadde jo tatt seg ut.. :-) Kanskje jeg bare skal prøve for moroskyld en gang for å se hvordan det går? hahaha. Nei, tror jeg holder meg til vanlige strender jeg, jeg liker jo ikke det engang! 

Q - Har du en skrevet en anti bucket list før? Da vil jeg lese din! Eller har du kanskje noen ideer på toppen av hodet om hva du absolutt ikke skal gjøre i løpet av livet? Tell me!

Mange klemmer ❤ Merethe 

  • 27.05.2016 - 23:11
27.05.2016

I dag har det vært en rar dag. Litt sånn ubeskrivelig. Eller.. jo jeg går for det jeg, ubeskrivelig. Rart når ting skjer og man føler tiden stopper litt opp men man ser at livet går videre for de fleste uansett, men samtidig vil man bare skrike ''STOPP!''. Sov ikke særlig mye i natt, til ingen sin store forundring. Men jeg sov ett par timer på dagen i dag og våknet til smerte. Det er vel ikke rart etter å ha fått 30+ sprøyter i blæren, woho. Hurra for ærlighet! Vi har også rukket en tur til svigermor hvor vi som vanlig ble servert god mat, jeg har verdens beste familie altså <3 Forresten så har det vært så utrolig varmt i Trondheim i dag, varmen bare slo mot meg når jeg gikk ut døra i dag. Føles ut som syden.. så i morgen skal jeg virkelig utnytte det godt om bare det holder seg! Også ser dere kanskje at jeg har byttet design på bloggen, igjen. Vel, jeg klarer aldri å bestemme meg men jeg fant fort ut at det forrige designet ikke var helt meg så jeg fant ett annet. Nå mangler jeg bare header, som jeg knoter med som alltid. Det er så vanskelig! 

I kveld har jeg vært på kino. Jeg og alle gutta.. vi var nemlig på Warcraft filmen, haha. Tror jeg så typ en eller to andre jenter i salen, følte meg ganske malplassert, men hey hva gjør man ikke for kjæresten? Eller.. det var vel heller jeg som trengte meg på en guttekveld, haha ;-) Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, så jeg hadde absolutt null forventninger. Kjøpte meg to kjærlighet på pinne så jeg hadde noe å gjøre de timene vi satt der tilfelle det var helt gørr. Men vet dere hva, den var faktisk utrolig bra! Tror jeg er minst like sjokkert som gubben over at jeg syntes det. Gleder meg faktisk veldig til neste film kommer, så bra var den faktisk.. Jeg både lo, gråt og skvatt og det for meg er en veldig god kombinasjon. Så ja, den anbefales altså! Nå har jeg poppet en bacardi breezer og sett på SKAM, det er for meg alltid ukens høydepunkt. Ingenting slår den serien, fy søren. SE DEN. Skal lage litt mat nå også prøve å ta en tidlig kveld faktisk, krysser fingrene for litt søvn i natt. Vi blogges i morgen <3 

Tusen takk for alle tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg forresten, setter så utrolig stor pris på det. Dere viser meg at det virkelig alltid lønner seg å være ærlig :-) 



Har du sett eller skal du se Warcraft filmen? 

Mange klemmer ❤ Merethe 

  • 26.05.2016 - 11:13
26.05.2016

Dette innlegget skulle egentlig bli publisert i går men av private årsaker valgte jeg å vente til i dag. 

Dette er kanskje det mest personlige innlegget jeg har skrevet hittil og kanskje noen gang kommer til å skrive. Det er intimt og flaut. Jeg har tenkt en god stund over om jeg skal dele dette eller ikke. I første omgang tenkte jeg at jeg ikke skulle det. Det ble alt for personlig, mange kom til å tenke sitt og jeg kom kanskje til å få mange ubehagelige tilbakemeldinger. Jeg turte rett å slett ikke. Jeg la det litt fra meg og bestemte meg for å heller være stille noen dager i forveien så det ikke ble ett åpenbart glipp denne dagen. Men nå sitter jeg hjemme i sengen igjen, litt døsig og jeg skriver kanskje i en svak rus. Kanskje er det feil at jeg deler dette, eller kanskje det er rett for akkurat meg å dele. Det er jo bare opp til meg uansett, og det er kun meg det går utover om jeg en gang finner ut at jeg heller skulle holdt kjeft. 


Men vet du hva, dette er en av mange ''konsekvenser'' av å være født med ryggmargsbrokk og det er dette jeg vil med denne bloggen. Jeg vil at det skal være okei å være åpen om hvem man er og hva man går gjennom. For det trengs søren meg en forandring i verden når det gjelder disse temaene. Vi må vise at man ikke er alene om ting, og man må tørre å snakke ut for det kan virkelig hjelpe både deg selv og andre. I dag lå jeg på operasjonsbordet og gråt etter mamma. Det er en plass jeg alltid kommer til å føle meg som ett lite barn, hvor alle følelsene tar overhånd og det er inne på det bordet hvor jeg er omringet av mennesker i grønt. Jeg kan være hvor tøff jeg bare vil og late som at jeg ikke blir påvirket, men så fort jeg ligger på det kalde bordet og blir koblet opp til alle mulige maskiner så bretter frykten seg rundt meg som ett pledd. Jeg kjemper mot tårene, men jeg taper alltid. 


Jeg sendte en snap til de nærmeste i dag hvor jeg skrev ''Man vet at man er blitt voksen når man gjør dette uten mamma eller pappa.'' Det er kanskje sant men jeg føler meg fortsatt som ett lite barn som gråter etter en mamma eller pappa hånd å holde i. Men jeg er mange mil unna de og jeg klare meg alene nå selv om jeg alltid kommer til å føle at jeg har en fot på begge sider. I dag har jeg tatt botox. Men ikke der du sikkert tror. Jeg har tatt botox i blæren for å ikke få lekkasjer. For gjett hva, det er ikke bare små babyer eller eldre mennesker som må gå med bleier fordi de får lekkasjer. Det er unge mennesker som meg også fordi man tilfeldigvis ble tildelt disse kortene i livet og vi er mange flere enn man tror som har inkontinensproblemer. Men igjen så er dette ett tema som er fryktelig tabu, hvorfor det? Jeg har merket at bare ved å være mer åpen om ting så har jeg begynt å få bedre selvfølelse og jeg er mer glad. Helt ærlig så er dette er en av de verste ''konsekvensene'' ved å ha ryggmargsbrokk for meg fordi det er en nedverdigende følelse å aldri vite om man tisser på seg eller ikke. Jeg har null kontroll. Derfor er dette ett inngrep som er forbundet med glede og lettelse istedenfor med frykt og sinne. Det er fantastisk at det finnes noe å gjøre for mennesker som har dette problemet, det løser så utrolig mye både fysisk og psykisk. 


Jeg kjempet lenge mot systemet for å få botox. Jeg ville ikke tisse på meg lenger, jeg ville ikke gå med bleier men det var noen andre som bestemte for meg at det måtte jeg bare fortsette med. Akkurat der og da føltes det ut som verden min raste og jeg var rett å slett forbannet på legene. Men jeg ga meg ikke, jeg skulle ha det. Mitt største ønske den gangen kom i oppfyllelse, da de endelig skjønte hvor stort problemet faktisk var for meg. Dette er ett problem som er ydmykende og som går så utover livskvaliteten. Det å stadig gå rundt å vite at man kan tisse på seg når som helst fordi man har null kontroll, det er en forferdelig følelse. Du kan ikke be meg holde meg, for jeg kjenner så vidt at jeg må på do. Jeg har siden jeg har vært liten gått på do etter ett tidsskjema og dette sammen med de andre problemene mine har til tider vært veldig overveldende. Derfor var dette så utrolig viktig for meg å få hjelp til og endelig fikk jeg det. Nå har jeg gjort dette i ett par år og jeg er så utrolig glad for at jeg gjør det. 



Det har vært nok fjas og mas på denne bloggen i det siste. Med dette innlegget styrer jeg tilbake i den retningen jeg i all hovedsak opprettet denne bloggen for, dette er nemlig den ekte meg på godt og vondt. Sykehus er noe som alltid kommer til å være en stor del av livet mitt. Noen ganger blir jeg også dritt lei av alt man må gjennom for å få en bedre livskvalitet, og noen ganger gråter jeg å vil bare ha mamma og pappa. Men det er virkelig verdt det til slutt, man kommer alltid sterkere ut av det og smilet er rett rundt hjørnet skal du se. Nå svir det som fy - akkurat der du tenker ja! Så jeg skal ta meg en paracet, en cola og sove for det fortjener jeg faktisk nå. Så.. da er jeg vel også en av disse bloggbertene som tar botox da? Forskjellen er bare at jeg gjør det for å ikke tisse på meg, ikke for å se ut som en porselensdukke og fjerne rynker som absolutt ikke er der ;-) 

  • 21.05.2016 - 20:04
21.05.2016

Har nesten ikke ord i dag. Dette har vært en perfekt dag. Trondheim har vist seg på sitt beste i dag og jeg har tilbragt dagen med den fine familien min. Rukket bursdag med alt det gode som følger med, en tur på stranden og nå skal vi ut å spise taco med fine mennesker. Smilet har vært klistret på i hele dag, og på ekte denne gangen. Denne dagen skal jeg huske å trekke frem når jeg har en dårlig periode. Noen ganger forklarer bilder mer enn ord .. 


ENJOY THE LITTLE THINGS

REMEMBER TO SMILE 

ASPIRE TO INSPIRE BEFORE WE EXPIRE 

  • 20.05.2016 - 19:03
20.05.2016

Forstå. Ha forståelse. Jeg vil så gjerne at du skal si du skjønner hva jeg går gjennom. Men du kan ikke, for du er ikke meg. Du er ikke i mitt hode, du vet ikke hvordan jeg føler det fordi jeg ikke forteller det. Selv om jeg hadde fortalt det hadde du ikke forstått, ikke hundre prosent. Det går ikke, for du er ikke meg. Når jeg er nede er jeg nede, når jeg er oppe er jeg oppe. Det er ingenting midt i mellom. Det er slitsomt. Det sliter meg så ut at jeg ikke får sove. Når jeg først får sove får jeg mareritt. Fordi i drømmene så får de vonde tankene tak i meg og de holder seg godt fast. Jeg visste før jeg i det hele tatt var i gang at dette var noe jeg ikke kom til å klare. Staheten og en god periode var det som skulle til for at jeg fortalte meg noe annet.

Men det var ikke sant. Jeg har skjønt det nå. I disse periodene er det ingenting som er sant. Det er ikke meg som snakker, det er denne perioden. Jeg lyver til meg selv men jeg forstår det ikke før det er for sent. Det er vondt å innrømme for seg selv at man ikke klarer de målene man setter seg. Enda vanskeligere er det å innrømme for de rundt deg at du ikke klarer det. Skuffelsen i stemmen er stor, men vit at du kan ikke være mer skuffet over meg enn jeg er selv. Men noen ganger går det bare ikke, noen ganger må man innrømme nederlaget og man må bare kjempe videre. Det er det jeg gjør nå. Man kan kanskje ikke forstå hverandre hundre prosent, men man kan ha forståelse og man må vite at man er aldri alene. Dette er vondt nå, men det går over. Det gjør alltid det. I mellomtiden så får man klistre på ett smil, det får dagene til å gå.


''I like to pretend that everything's alright. Because when everybody else thinks you're fine, sometimes you forget for a while that you're not.''

  • 19.05.2016 - 21:00
19.05.2016

Dette er en dag hvor oppmerksomheten rettes mot IBD eller Inflammatorisk tarmsykdom som det heter på godt norsk. IBD er et fellesord for sykdommene Morbus Crohn og Ulcerøs Kolitt. For å rette oppmerksomheten og informere om disse sykdommene er det blitt en tradisjon å sette fokus på IBD en spesiell dag i året. Den dagen er i dag, 19. mai. Dette er den internasjonale IBD- dagen og i dag skal vi heie frem alle menneskene som lever med dette hver eneste dag. For nettopp de fortjener mer enn det mange kan tenke seg å bli hyllet for den styrken de viser bare ved å komme seg gjennom hver eneste dag. 

I dag er det en dag for påminnelse. En dag for ettertanke. En dag for å hylle en gruppe med spesielle mennesker. Noen mennesker som kjemper en kamp som andre mennesker umulig kan se for seg. En kamp som kanskje ikke kan vinnes, men å gi opp er ikke lenger ett valg. Dette er en dag som er til for å minne oss på at mange mennesker ikke blir gitt drømmelivet på ett sølvfat. Noen mennesker kjemper med alle fiber i kroppen bare for å overleve. Jeg vet dette fordi jeg lever med nettopp en av disse menneskene. Dette fantastiske mennesket som jeg møtte på min vei, som har blitt min viktigste brikke for å overleve kjemper hver eneste dag for å kunne gjøre nettopp dette selv, overleve. Hvert eneste sekund av hvert minutt av hver dag ønsker jeg å ta på meg hans kappe. Jeg ønsker å ta fra han smertene han må gjennom hver eneste dag. Det går selvsagt ikke. Det skjærer i meg hver eneste dag og jeg syntes lenge at verden var så utrolig urettferdig.


Nå har jeg funnet ut at jeg kan gi all min kjærlighet, all min forståelse og en skulder å lene seg på. Jeg kan også bruke dagen i dag for å hylle disse menneskene som lever med dette hver eneste dag. Dette er til alle dere. Dere som tusenvis av ganger bare vil gi opp, men som fortsetter å kjempe med nebb og klør. Dette er til dere som er de største superheltene i hverdagen, men som sjeldent får høre det. Dere som lever med en sykdom som sees av få, men som påvirker mange. Dette er til dere som ikke lar dere knekke av en grusom sykdom. Dette er til dere som har all grunn til å klage men som heller tar på dere boksehanskene og fortsetter å kjempe for deres rett til å leve. Men dette er også til dere som sitter på sidelinjen. Dere som hver eneste dag kjemper en kamp selv, for å lette litt på hverdagen til den som er syk. Dette er til dere som gråter dere i søvn hver kveld fordi dere kunne ønske det var dere og ikke deres kjære som lider. Dere som tilbringer hundrevis av timer i stolen ved siden av sykesengen, og som stryker hånden over kinnet mens h*n sover med en lettelse i hjertet fordi man vet at når man sover så har man ikke smerter. Dette er til alle dere som beviser gang på gang at kjærlighet faktisk kan overvinne alt. Dere er de ordentlige superheltene. 


''I would fight all your battles
So you could be free.
So this is my promise to you,
Now, until you marry me.''

  • 19.05.2016 - 07:43
19.05.2016

Veeel..Heihei! Plutselig så var det gått nesten en uke siden jeg oppdaterte her.. 17 mai har vært i mellomtiden å greier! Hadde dere en fin feiring? :-) Jeg koste meg med kjæresten for første gang i Trondheim, ble en rolig dag men var veldig koselig. Skjer litt mer her enn på lille Nøtterøy da for å si det sånn! 

Planen var langt ifra å ta en så lang ''pause'' fra bloggen, og jeg skal så absolutt ikke slutte å blogge. Blir ikke kvitt meg så lett ;-) Jeg har vært ganske nede i det siste, og jeg fant ut at jeg rett å slett trengte å trekke meg litt tilbake å vente til det verste var over. Jeg er veldig klar på det at jeg vil ha en veldig åpen, ærlig, og veldig personlig blogg. Nettopp fordi jeg vil vise andre at man aldri er alene, som jeg har sagt nå noen få hundre ganger men også fordi jeg har forstått at det er viktig å tørre å være seg selv foran alle mennesker. Men når jeg er så langt nede som jeg har vært den siste uken så blir det ikke så veldig hyggelig heller for noen, i disse periodene har jeg så godt som ingen livsgnist og smilet er langt unna. Jeg klarer ikke nyte noe, heller ikke ta inn over meg alle de gode tingene som skjer rundt meg. Som det faktisk har vært mye av i det siste, gode ting altså. Jeg syntes nettopp det er så vanskelig, så utrolig sårt å ikke være i stand til å være glad. Jeg klarer ikke glede meg over noe, det er fælt å ha det sånn. Det er hardt å klistre på ett smil som absolutt ikke vil være der. Jeg klarer så vidt å stå opp i disse periodene, og det har jeg skrevet litt om her før også. Jeg syntes det er bedre at jeg skriver om disse periodene etter det har skjedd, når jeg har kjempet meg gjennom det og faktisk kommet ut på den andre siden igjen. Som det de fleste ganger ikke føles ut som jeg kommer til å klare.


Har ikke tatt bilder i det siste, så slenger med ett bilde mamma sendte meg her om dagen for å muntre opp dette innlegget litt - var jo litt søt når jeg var liten da <3 Har fortsatt dette blikket når jeg vil ha noe.. :):)

Jeg tror jeg vet hva som er ''galt'' med meg nå. Galt i gåsetegn fordi jeg bare ikke liker å si det på den måten..  Legen var ganske sikker. Men ingenting er helt klinkende klart enda. Utredning må selvfølgelig til for å få vite noe er helt sikkert. Må smøre meg med tålmodighet. Helsevesenet i ett nøtteskall det ja. Jeg fikk ganske sjokk når hun fortalte hva hun mistenkte, samtidig som jeg ble utrolig lettet og bakerst i hodet hadde vel tanken streifet meg også. Der og da klarte jeg ikke ta det helt innover meg. Resten av dagen gikk jeg i en slags zombie modus. Når kvelden kom og jeg hadde fått snakket litt om det så begynte jeg å google. Det burde man jo aldri gjøre. Jeg gråt meg i søvn den natten, livredd for at jeg hadde blitt gal. Livredd for å bli gal. Livredd for det stempelet jeg kommer til å få trykket i pannen. Jeg er faktisk syk. Mye mer syk enn jeg noen gang hadde trodd og det er så forferdelig vanskelig å takle. Heldigvis skal jeg få hjelp. Heldigvis slipper jeg å leve sånn her så mye lenger. Heldigvis får jeg en mulighet til å si klart ifra til de rundt meg at det faktisk er noe som er galt med meg på ekte, jeg er ikke bare lat og lei av livet. Jeg skal fortelle mer når tiden er inne for det. Frem til da skal jeg kjempe. 


I takt med dette ''comebacket'' (hahaha, så teit - i know) så har jeg også sittet i hele natt å ordnet med nytt design. VAD TYCKS? Jeg glemte nemlig å ta sovepillen min før det ble for sent så det vil si at jeg ikke har fått sove noe i natt. Derfor har jeg isteden bannet meg gjennom hele natten, og det var rett før laptopen gikk i bakken. Men jeg klarte til slutt å fikse det som den geeken jeg er. Som jeg liker å tro at jeg er ihvertfall. Anywho, jeg klarte det og det er ingenting som blåser liv i blogg gnisten som ett nytt design skal jeg si deg! Og selv om jeg har hatt en liten pause fra bloggingen den siste uken så har jeg fortsatt skrevet, for det klarer jeg ikke la være uansett hvor dårlig jeg føler meg. Tør bare ikke dele alt når det står på som verst fordi jeg tenker ikke akkurat før jeg skriver. Så skal ikke se bort ifra at det blir oppdatert titt og ofte fremover ;-) Tenkte å prøve å sove noen timer nå, og jeg håper jeg våkner til sol fordi jeg har planlagt å dra med meg kjæresten ut for å ta noen nye blogg bilder i dag! Ha en fin dag <3 


Mange klemmer ❤ Merethe

  • 13.05.2016 - 21:41
13.05.2016

Noen ganger får jeg veldig spontane innfall, haha. Mesteparten av gangene blir det med tankene, men ikke denne gangen! I går fikk jeg for meg at jeg ville ha en ny tatovering og når jeg først begynner å tenke på det så blir jeg mer enn overgiret kan man trygt si.. Plutselig befant jeg meg i tatovør stolen og nå noen timer etterpå har jeg en ny bit i samlingen min. Veldig merkelig og jeg høres vel helt rar ut men jeg føler dette var veldig ''meant to be''. Tilfeldigheter gjorde at jeg fant ut dette sent i går, og tilfeldigheter gjorde at det ble dette motivet. Rart det der, hvordan man noen ganger føler at alt har en mening og at livet allerede er tråkket opp for deg, du må bare trå riktig.. 


Denne tatoveringen betyr allerede veldig mye for meg, da meningen bak er helt spesiell. Den er veldig passende meg og vårt liv sammen. Men nå må jeg faktisk avslutte for dette er definitivt den vondeste tatoveringen jeg har tatt hittil, så jeg er ganske utslitt og det er ganske vanskelig å skrive med kun en brukbar hånd! Haha. Men det var virkelig verdt det og nå har jeg mettet tatovering lysten min for en liten stund fremover. Eller kanskje ikke ;-) Vi blogges mer i morgen - love you guys <3 Tusen takk til Frederik på Freaks Tattoo Parlour i Trondheim -  for en helt fantastisk fin ny tatovering til samlingen min som har en helt spesiell betydning for meg, og for en super service!! 


''THE BLUE ROSE REPRESENTS A HOPE FOR A MIRACLE AND THAT NEW POSSIBILITIES ARE YET TO COME. A ROSE TATTOO MEANS EVERLASTING LOVE AND IS A REPRESENTATION OF BOTH INNER AND OUTER BEAUTY.''  

 

 

 

  • 13.05.2016 - 11:00
13.05.2016

Det er torsdag kveld. Mørket har for lengst kommet. Snart begynner fuglene å kvitre. Jeg sitter her i en slags rus. Kanskje det er lykkerus. Nei, det er jo så klart de to glassene med vin jeg har konsumert. Jeg har så mye på hjertet men jeg begrenser meg. Lar ikke prosentene ta overhånd. Bare litt. Jeg har feiret litt smått i dag. Følte det var på sin plass. Det er en blanding av mange forskjellige følelser på en gang som bobler på overflaten. En blanding av lykke, forvirring, redsel, angst, forståelse og utvikling. Jeg sitter helt alene i sofaen med musikken som runger i ørene, som jeg har gjort mange ganger før. Det er ingenting nytt. Samtidig er det så mye nytt. I dag snakket jeg med han jeg er så glad i. Vi snakket om hvor mye som kan forandre seg på så kort tid. Jeg snakket også med en av mine beste venninner om det samme samtidig som jeg fortalte en hemmelighet, jeg måtte lette på trykket. Jeg måtte fortelle noen, jeg måtte ha noen trøstende ord. Støtte. En venn. En hånd. Det fikk jeg. Hun sa alt kom til å gå bra, og jeg trodde på hun. Jeg kjente for første gang virkelig på den følelsen. Det kommer til å gå bra. Kanskje ikke nå, men en gang. Hva hvis alle hadde sagt det til seg selv hver dag? Det kommer til å gå bra. Jeg skal begynne å gjøre det. Det kommer til å gå bra. 


Jeg har vært i avisen. Det er mye mer enn jeg noen gang kunne drømt om. Jeg prøver for harde livet å si til meg selv at jeg burde være stolt av meg selv. Jeg prøver å nyte det. Jeg har hatt en bra dag. I går kom jeg meg ikke opp av sengen. Ting forandrer seg fort. Jeg er så takknemlig. Tenk det, lille meg. Jeg som hadde null selvtillit, jeg som tenkte at ingen likte meg. Jeg som hatet meg selv. Jeg som var så sinnssykt forbannet på denne verdenen som var så fryktelig urettferdig. Jeg som alltid satt opp ett smil foran andre, jeg som har beskyttet andre fra mine følelser hele livet. Jeg begynner å åpne meg sakte men sikkert. Jeg har noe å lære bort. Den følelsen jeg så lenge har leitet etter kjenner jeg så smått begynne å komme frem. Jeg visste ikke at det var mulig. Jeg visste ikke at det var en mening med livet, før nå. Kanskje det stemmer det de sier? Det ordner seg alltid. For er det noe jeg aldri har mistet så er det håpet. Det er det viktigste vi har. Håp. 


Ikke gi opp. Det kommer til å gå bra. Det ordner seg alltid. 

  • 12.05.2016 - 08:28
12.05.2016

Jeg er så utrolig glad nå. Tenk at lille meg har fått en liten stemme. For en uke siden ble jeg kontaktet av en journalist. Hun hadde lest innlegget jeg skrev om stomi og syntes det var ett veldig viktig tema å få frem så hun lurte på om hun ikke kunne få ett intervju med meg. Jeg nølte selvfølgelig ikke, jeg sa så klart ja! Det er jo akkurat dette jeg vil. Hele helgen gikk bort i en lykkerus. Mandagen kom og jeg møtte en fantastisk herlig dame som strålte godhet. Vi satt oss ned på en cafe i sommervarmen å begynte å prate. Jeg var så utrolig nervøs at jeg kjente nesten sommerfuglene fly ut av meg, men jeg klarte fort å slappe av og det hele var en veldig god opplevelse. Hun lyttet, hun spurte. Hun fikk meg til å føle meg nyttig og hørt. 


Bildet er tatt herfra

Jeg er så utrolig ydmyk og glad for at jeg har fått denne muligheten til å være en liten brikke i ett stort spill. Hadde du sagt til meg for noen måneder siden at jeg skulle brette ut om alt dette i en avis hadde jeg aldri trodd på det. Jeg er en som gjennom hele mitt liv har gjort alt i min makt for å skjule handikappet mitt. Alt jeg ville var å være normal, være frisk som alle de andre. Heldigvis har jeg forstått nå at det er okei å være seg selv uansett hvordan man er født. Det er ingen skam å ha noen arr verken innvendig eller på kroppen, det er heller ingen skam å ha en pose på magen. Jeg har skjønt at det er vakkert å være unik. Jeg har også forstått nå at skal man få til en forandring så er man nødt til å ta i ett tak selv og tørre å ha en stemme. Jeg vet det er mange unge mennesker der ute som har det vanskelig for jeg er en av de selv. Men jeg vet også nå at jeg kan bruke det til noe godt, jeg kan bruke mine erfaringer til å opplyse andre. Kanskje også jeg kan hjelpe noen, ingenting gjør meg mer lykkelig. Jeg håper nå at vi er i en forandringsfase.


Jeg håper det begynner å bli kult å være annerledes. Jeg håper flere tør å strekke ut en hånd til de man ser ikke har det så greit. Jeg håper flere blir nysgjerrige på kunnskap om handikap, sykdommer og alt som følger med. Jeg håper at flere tør å vise at man er stolt av seg selv akkurat som man er, for jeg har kastet bort alt for mye tid på å skamme meg. Det er så fryktelig vondt og det er ikke noe jeg ønsker for noen. Vær stolt av hvem du er for du er mer enn bra nok - aldri la noen få si noe annet. Vis deg frem, for om vi skal bryte ned tabuer er vi nødt til å tørre å vise oss frem. Vi må tørre å ha en stemme for å kreve vår plass! 

HER kan du lese intervjuet! Jeg er så takknemlig, stolt og lykkelig. Sammen er vi sterke, sammen kan vi gjøre en forandring ❤

#LIVETMEDSTOMI 

 

  • 10.05.2016 - 22:00
10.05.2016

Det er helt sikkert ikke alle dere som leser dette som forstår dette, men dere som er stomioperert forstår. For en stund siden så ble det ett stort rabalder rundt omkring i hele Norge fordi regjeringen valgte å ta fra de sårbare. Det burde jo komme som ett sjokk, men jeg ble dessverre ikke sjokkert. Det er leit, men mange av oss som er syke er egentlig vant med nederlag etter nederlag, det skulle jo bare mangle at de som styrer Norge skulle ta nok en ting fra oss. De lot som de skjønte hva de drev med, men de visste lite om at de faktisk tok fra mange av oss friheten. Friheten til å kunne gå ut, friheten til å kunne leve tilnærmet normalt. Jeg snakker om dagen vi fikk vite at de skulle fjerne noe stomi- og inkontinensutstyr fra blåresepten, for å spare penger. De visste vel ikke at det det var å be opp til kamp, og kamp fikk de jaggu meg ;-) Gjett hvem som vant..


VI!! I dag fikk vi vite at vi får tilbake to av tre ting de kuttet fra blåresepten, og jeg kunne ikke vært mer lykkelig på mine posevenners vegne og meg selv. Det skulle faktisk bare mangle! Vi får tilbake posedeodorant og posetrekk, to veldig viktige produkter for veldig mange av oss. For mange gjelder det faktisk det å tørre å gå ut av døren eller ikke. Det er mye usikkerhet forbundet med det å ha stomi, og dette er noen ting som kan hjelpe mange med den usikkerheten. Man er veldig sårbar fra før av, og jeg vil være såpass barnslig at jeg vil si at det var ordentlig dårlig gjort å ta fra oss de tingene her. Skikkelig dritt rett å slett! HEHE ;-) Jaja.. litt humor må man ha da! Jeg ville bare vie ett lite innlegg til dette, for jeg vet det er mange som jubler rundt om i Norge i dag og det er med full rett. Dette er veldig viktig for veldig mange, og kanskje man tenker seg om en ekstra gang før man tar fra de ''svake'' (sterke) igjen ;-) 

Nå kan det dufte blomster og bier på dosselossen etter vi har vært å byttet godteposen vår, og det helt gratis!! 



FOR EN LYKKEDAG - HIPP HIPP HURRA!! 

  • 10.05.2016 - 20:40
10.05.2016

Etter altfor få timer søvn i natt trasket jeg inn på legekontoret, bare noen timer etter solen stod opp. Kvelden i går brukte jeg på å gå gjennom i hodet hundrevis av ganger hva jeg skulle si når jeg satt foran dette mennesket som jeg håpet kunne hjelpe meg. Etter litt småprat så fikk jeg mannet meg opp å sagt at jeg har noe på hjertet. ''Jeg har det vanskelig, jeg trenger hjelp. Jeg orker ikke leve sånn her mer.'' Få sekunder etterpå satt jeg med skjelvende hender som leitet etter øynene mine, en automatisk refleks. Jeg skal jo ikke vise at jeg er svak. Jeg skal ikke vise frem alle tårene som har bygget seg opp etter alt for lang tid innestengt. Men det skjedde noe. Jeg fikk en tillit, en ro i meg. Jeg følte meg hørt, tatt på alvor. Jeg turte å slippe meg løs, jeg turte å la meg knekke. Endelig skal jeg få hjelp til å plukke opp bitene å sette de på plass der de hører hjemme. Som hun sa; nå har du tatt det aller første skrittet i riktig retning, dette skal gå bra. 

Tusen takk for alle tilbakemeldinger de siste dagene, jeg hadde faktisk ikke klart dette uten dere og det mener jeg av hele mitt hjerte. Nå skal jeg sette meg ned å svare hver og en av dere, jeg trengte bare litt tid for meg selv for det her er virkelig det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv. Men samtidig det aller beste. Jeg har håp nå, håp om en bedre fremtid - håp om at jeg kan få flere gode dager enn dårlige. Jeg er stolt av meg selv, jeg har endelig spurt om hjelp. Det er ikke alt man klarer alene, jeg forstår det nå. Det er lett å forveksle det med svakhet, men det er heller det største tegnet på styrke å be om hjelp. 



BE STRONG ENOUGH TO STAND ALONE, SMART ENOUGH TO KNOW WHEN YOU NEED HELP, AND BRAVE ENOUGH TO ASK FOR IT. 

  • 09.05.2016 - 22:07
09.05.2016

Gjett hvem som presterte å sovne med en gang hun kom inn dørene hjemme og ikke fikk gjort noe av det hun egentlig skulle gjøre? Jo, det var visst meg det! Først så tenkte jeg å gi meg selv en ordentlig skyllebøtte, sitte å syntes synd på meg selv og kjenne på den grå følelsen som oftest bygger seg større enn meg selv. Men nei, ikke i dag. Jeg skal heller snu det om til noe positivt, jeg har faktisk være på to møter i dag. Jeg har hatt en utrolig spennende og positiv dag med tanke på fremtiden min, jeg har gjort noe bra for meg selv. Fader heller, jeg har hatt en innmari bra dag selv om jeg ikke fikk tatt den storhandelen eller satt på den klesvasken. Det er ikke det som teller på slutten av dagen. 


Men nå da, selv om jeg har gitt meg selv litt ro. Litt rom for å være stolt av meg selv. Så merker jeg den store, stygge grå følelsen uansett. I morgen er det nemlig en ny stor dag for meg. En dag jeg aldri hadde trodd kom til å komme. Hadde du sagt det til meg for ett år siden hadde jeg ledd av deg. Det er da ingenting for meg. Så syk er jeg da virkelig ikke. Eller? Jo, jeg er det. Jeg må huske på det i alt jeg gjør, jeg er faktisk syk. Hodet mitt er ikke alltid på rett plass, faktisk så er det for det meste ikke det. Jepp, i morgen er det den store dagen nemlig. Kl 0830 i morgen tidlig går jeg inn på legekontoret for å be om hjelp. Hjelp til å fikse opp mitt forvridde syn på meg selv, på verden. Jeg ber om hjelp for å fikse meg selv. Dette er noe jeg også gjør for meg selv, for å få en bedre fremtid. Jeg får huske å tenke på det mens jeg sitter der å er livredd for å knekke sammen. Jeg må tørre å bryte meg selv ned, det er det som skal til - og det vet jeg. Men jeg har aldri sittet fysisk ovenfor en annen person å lettet på sløret. En ting er å sitte foran tastaturet slik jeg gjør nå å fortelle dere, en annen ting er å sitte foran en annen person uten den masken på som jeg er avhengig av hver eneste dag. Jeg har forberedt meg, jeg har skrevet mange punkter ned på ett papir for jeg er redd for å glemme noe. Men er det så farlig da? Kanskje det kommer av seg selv, hvem vet. Jeg vet hvertfall ikke, for dette er vel topp tre av det skumleste jeg har gjort i hele mitt liv hittil. Det er fryktelig skummelt å innrømme for seg selv og andre at man trenger hjelp, men det er ett tegn på styrke og at man vil ta livet tilbake.

Det skal jeg huske på mens jeg sitter der å tårene triller for harde livet og føler meg svak - for er det er jeg ikke. 

  • 09.05.2016 - 14:03
09.05.2016

Heisann <3

Nå sitter jeg i bilen og oppdaterer fra mobilen faktisk! Fordi jeg har nettopp vært i ett veldig spennende møte og nå er det straks tid for møte nummer to! En veldig morsom dag med andre ord :-) Her i Trondheim så skinner solen, så jeg kan ikke gjøre noe annet enn å være glad i dag. Ville bare stikke innom å gi ett livstegn fra meg før jeg løper videre.

Etterpå skal jeg dra i butikken å handle for denne nye uken som har startet så bra! Også tenkte jeg å dra med meg mannen ut på en tur i finværet :-) Kommer ett innlegg til iløpet av dagen eller kvelden fordi jeg har jo det som ett av målene mine denne uken, å legge ut minst to innlegg hver dag - og det skal jeg jaggu meg klare! Nyt sola a' dere og husk solkrem :-)

I dag er jeg lykkelig.

  • 08.05.2016 - 20:04
08.05.2016

Jeg er ensom. Der, jeg sa det. Kanskje det ikke var så skummelt som jeg trodde? Jo.Tårene som renner og skjelvingen i kroppen forteller meg at det var det. Det er utrolig skummelt å si høyt fordi frykten for å bli dømt er alltid der, men jeg kan vel ikke være alene om det. Kanskje du føler deg mindre ensom om jeg sier ifra om at jeg også er det. Kanskje du sitter blant mange mennesker nå, men føler deg helt alene. Kanskje du sitter bak en pc skjerm nå å leser dette og alt du har er menneskene du kommuniserer med via sosiale medier. Kanskje du har mange venner, kanskje du ikke har noen. Kanskje du har en stor familie, eller kanskje du ikke har noen familie. Kanskje du har kjæreste, kanskje du ikke har det. Men kanskje vi har en ting til felles uansett, vi føler oss ensomme. Jeg vet ikke når det begynte, men det er heller ikke sånn at jeg plutselig en dag våknet å følte meg ensom. Jeg har venner, jeg har noen få jeg kan kalle mine beste venner. Jeg snakker med mennesker hver dag, men det er sjeldent jeg er med noen. Det er meg og kjæresten min. Kanskje er det på grunn av at vårt liv er litt annerledes enn mange andre sitt, kanskje de blir skremt vekk. Kanskje de ikke vet hvordan de skal oppføre seg med oss. Kanskje de ikke vet hva de skal si. Men vi er helt vanlige mennesker som trenger å ha mennesker å omgåes, akkurat som deg. Vi trenger å være med andre mennesker enn bare hverandre. 


Jeg har kjent mye mer på ensomheten etter jeg flyttet. Ikke fordi jeg ikke trives her fordi det gjør jeg, jeg stortrives i byen. Men det er vanskelig å flytte fra alle jeg er vant til å omgåes hver dag. Jeg har vanskelig for å få nye venner, det er skummelt. Jeg skal ikke lyve for det å flytte, det er det vanskeligste jeg har gjort. Men det var på tide. De få vennene jeg har her er veldig opptatte selv, det blir sånn når man blir ''voksen''. Jeg er heller ikke en person som oppsøker sosiale sammenkomster for å møte andre mennesker. Jeg sliter med angst og jeg er ekstremt sjenert. Jeg trives også alene men til en viss grad. Jeg trives ikke med å ikke treffe andre mennesker på en måned. Jeg trives ikke i sofakroken en uke i strekk. Jeg trives ikke med å være ensom. Jeg har sett noen få kontaktannonser som er skrevet av mennesker som er ensomme, men det er ikke mange. Det er ikke mye snakket om at man er ensom, hvorfor er det ikke det? Mye kan forandres på om man bare sier det høyt.


Jeg tror mange sitter rundt om i hele verden å er ensom, mye på grunn av sosiale medier. Det er for lett å ha kontakt med andre mennesker. Det er for lett å møtes via sofakroken gjennom en pc. Det er for lett å ikke gå ut døra. Men det er mye som foregår bak skjermen, som man ikke får med seg om man ikke møtes ansikt til ansikt. Jeg sier hele tiden at det går bra når andre spør meg hvordan det går. Det er 99 prosent av tiden en stor løgn, men det er for lett for meg å lyve gjennom en skjerm. Du ser ikke at tårene drypper over tastaturet når jeg skriver ett smilefjes. Jeg trenger ikke ta på meg en maske engang, jeg kan bare skrive en setning så tror du på meg. For du ser meg ikke. Du ser ikke hvor ensom jeg er. 


Kanskje dette er en av disse kontaktannonsene, eller kanskje det bare er en liten advarsel. En advarsel om at det er ikke alltid som det høres ut som, mange lyver om hvordan de føler seg hver eneste dag. Mange sitter rundt om i Norge og er fryktelig ensomme. Det kan være han du kjenner som har mange venner men som går hjem og føler seg helt alene i verden, eller hun som sitter i ett hjørne på skolen hver eneste dag. Det kan være søsteren din, lillebroren din, moren din, eller bestevenninnen din. Men du vet det ikke fordi du ikke spør, dere møtes kun gjennom ett tastatur, gjennom en simpel skjerm. Hva hvis du kan gjøre så en annen person ikke føler seg like ensom lenger? Da ville jeg gjort noe med det. For jeg vet selv hvor vondt det er å føle seg helt ensom blant mange mennesker. Og det er virkelig ikke så mye som skal til for å hjelpe ett annet menneske, kanskje en invitasjon er alt. 

Jeg vil også at du som leser skal vite dette; om du føler deg ensom så er du så absolutt ikke ensom alene - jeg er også det. Det hjelper kanskje litt?

  • 07.05.2016 - 18:14
07.05.2016

Musikk er en veldig stor del av mitt liv, og jeg mener virkelig at det kan forandre humør på bare noen få minutter. Så her har jeg satt sammen min topp ti liste på sanger som ihvertfall får meg i bedre humør på en dag hvor hodet krangler med meg! 



 

NO - MEGHAN TRAINOR 

cMTAUr3Nm6I
Denne funker like bra i sofakroken med ørepluggene godt planta i ørene som på jentevorset! GIRA blir man :-)
 

KISS MY ASS - SIRIUS 

L3IFmeKSVX0
Denne spilles OFTE av meg om jeg må ''blow of some steam!''. Innen sangen er over er jeg alltid i bedre humør :-) 


TA EN SJANSE - ENDLESS

YyRm1Wvq2LU

Endless var jeg faktisk blodfan av som fjortis <3 Men han har i det siste kommet med mange nye bra sanger, denne er en stor favoritt og får meg alltid i bedre humør og på bedre tanker! Blodfanen begynner å komme tilbake ;-) 

 

GET BACK UP - MIKE LOOKEE FEAT. STIAN EHI

kkeRvxUK1bk

Dette må være min favoritt når de vonde tankene tar over hodet mitt, for den har ett så fryktelig bra budskap. Her må man faktisk se musikkvideoen også fordi den er veldig bra! 

 

GOTTA HAVE YA - KALLE ENGSTROM 

EymNuUfxOI8

Denne fant jeg faktisk etter å ha sett Hotel Cæsar her om dagen, haha! Ble fort en favoritt fordi den er er så utrolig behagelig å høre på :-) 

 

FIGHT BACK MOTIVATIONAL SPEECH - TEAM FEARLESS 

ou_zUSML1qA
Jeg måtte ta med den her fordi når jeg er på bunn og jeg ikke har noen motivasjon for noe, når jeg føler at livet kun går imot meg så pleier jeg å finne motivasjons filmer på YouTube. Dette er en av de jeg liker best, og denne kanalen har mange som er verdt å se og høre på! Alt sitter i hodet dere, man skal ikke kimse av tankenes kraft.
 
 
MARRY YOU - BRUNO MARS 

Denne hadde jeg faktisk helt glemt, men så var det ei venninne av meg som snakket om den i går og da måtte jeg bare høre på den igjen - gjett om den har gått på repeat siden da! Man kan ikke gjøre annet enn å smile av den :-) Og krysse fingrene for at det skjer en dag kanskje ;);) 

 

ATTITUDEPROBLEM (P3 REMIX)

03-8exSu6jg

Haha, denne bare gjør noe med meg.. jeg føler meg sykt badass mens jeg digger til denne sangen. GO KVINNFOLK!!! Man må se musikkvideoen også, den er noe for seg selv..

 

BEST FRIEND - YELAWOLF FT. EMINEM

To av mine all time favourites i en og samme sang! Har du ikke vært på konsert med Yelawolf enda, så må du gjøre det ihvertfall en gang iløpet av livet. Kan med hånden på hjertet si at det var den beste konserten jeg har vært på noensinne - han er helt syk live! Jeg skal definitivt ta med meg kjæresten og reise rundt å dra på flere konserter med han. 
 

CRAZY IN LOVE - BEYONCÉ REMIX 

Alle dere som er like SKAM blodfan som meg, skjønner denne ;);) Fyttiiii. Ja. Blir bare som nyforelsket når jeg hører denne, hahaha.

 

Hvilket er dine favoritt sanger som du hører på når du trenger å komme i bedre humør & har vi noen av de samme på lista? 

Mange klemmer ❤ Merethe

 


 

 




 

 




  • 06.05.2016 - 20:05
06.05.2016

I dag våknet jeg opp til noe veldig spennende og morsomt, jeg har akkurat så vidt sluttet å skjelve! Men jeg vil ikke si så mye enda, så jeg lover å fortelle mer til uken. Jeg kan nesten ikke vente! I dag har jeg har sittet foran pc skjermen i flere timer og prøvd å skrive innlegg etter innlegg men uansett hva jeg begynner på så klarer jeg kun å skrive noen linjer før det stopper helt opp. Det er virkelig irriterende for jeg har så mye jeg vil skrive, men det går bare ikke. Tror kanskje det har noe med at jeg ikke har helt ro i kroppen i dag, jeg er så utrolig glad samtidig som jeg ikke helt tør å ta alt inn fordi jeg er redd det skal bli like fort borte. Merkelig forklart kanskje, og vanskelig å forstå når man ikke vet alt men ja. Bestemte meg for å legge vekk pcn helt, tenke på noe annet. Så nå har jeg sittet å sett på tv en stund, og jeg må bare si at jeg er så utrolig lett rørt. Nesten flaut! Jeg griner av absolutt alt, haha. Mens jeg satt her så fant jeg ut at jeg ville skrive en liste med mål jeg har for uken som kommer, så jeg tenkte å dele den med dere. Da blir det litt mer press på at jeg må gjennomføre alt også :-) 


NESTE UKES MÅL:
★ Skrive minst to innlegg på bloggen hver dag - helst tre

★ Gå en tur hver dag

★ Legge meg og stå opp til faste tider hver dag

★ Ta noen viktige telefoner jeg har utsatt en stund

★ Rydde og sortere alle klærne mine - gi bort og kaste mye

★ Rydde og ordne på verandaen

★ Ordne en ordentlig koselig kjærestedag, tihi klissss


Dette er de målene jeg har satt meg for uken som kommer, og jeg tror nok jeg skal få til det hvis jeg bare får ræva litt i gir! Jeg er veldig glad i lister, men jeg sliter like mye hver gang med å følge de. Alt sitter i hodet, og denne gangen skal jeg følge denne listen. Jeg tror det er viktig for de aller fleste å sette seg noen små mål hver uke eller måned for å kjenne litt på mestringsfølelsen og for å få litt rutiner i hverdagen. Nå skal jeg lage litt middag, også skal jeg se en film tenkte jeg! Har du noen filmtips kanskje? :-) 

Pleier du å lage deg mål for uken eller måneden?

Mange klemmer ❤ Merethe

  • 05.05.2016 - 14:11
05.05.2016

Heldigvis er ikke majoriteten dette. Heldigvis har jeg mest positive erfaringer. Heldigvis kan jeg trekke frem hundrevis, ja kanskje tusenvis av gode eksempler på helsevesenet i Norge. Og de er mer enn gull verdt, de er fantastiske mennesker som gjør en uvurderlig jobb hver eneste dag. Men, det er ett stort men. Det er ikke de man husker best. Det er dessverre de gangene man blir trykt ned man husker best. De gangene de knuser drømmene dine, de gangene de sier ord som stikker så fryktelig dypt. De gangene de gir deg sure miner, når alt du ønsker og trenger er ett smil. De gangene du kunne ønske de gikk i dine sko, for de aner virkelig ikke hvordan det er bare fordi de har sittet bak en pult i tre år eller jobbet i helsevesenet i ti år. Hvorfor kan man ikke snakke med respekt, gi ett ekstra smil, og få en til føle seg som en likeverdig person? Det er noe jeg har spurt meg selv om mange ganger. Hva får deg til å føle at jeg ikke er like mye verdt som deg, eller noen andre? Kanskje du ikke føler det sånn, men det er følelsen jeg sitter med når du snakker nedlatende til meg. Jeg trodde jobben din var å hjelpe meg når jeg ikke klarer å hjelpe meg selv, eller la meg gå hjem med ett smil om munnen, og en stolthetsfølelse i kroppen. Jeg trodde ikke jobben din var å ødelegge resten av dagen min, få meg til å gråte meg i søvn, eller sitte med følelsen av skam i kroppen. 


Hvorfor sammenlikner du meg med noen andre? Jeg er meg selv, ikke en annen. Alle mennesker er forskjellige, selv om vi har samme handikap eller sykdom. Lærte du ikke det på skolen? Lærte du ikke at alle skal behandles individuelt og med respekt? Jeg vet at jobben din er å veilede, gjøre hverdagen min litt lettere, og få meg til å føle på mestringsfølelsen. Men jeg vet også at jobben din er å gjøre det med varsomhet, å gjøre det med respekt, med trygge og varme hender. Hvis du sitter på skolebenken å leser dette nå, så vil jeg gjerne få si deg noe. Vit at når du kommer ut i felten, så er det med hjertet ditt du må jobbe. Du må legge fra deg skolebøkene og foreleserne i det du går ut døren. Jobber du med syke mennesker så jobber du med noe av det såreste, vanskeligste, og viktigste i hele verden. Jeg har erfaring fra både sykesengen og fra stolen ved siden av. Behandle oss med respekt, gi oss ett smil, en varm hånd å holde i. La oss få en god opplevelse oppi en dårlig situasjon. Jeg ber deg, vær så snill. Jeg har kanskje ikke erfaring fra skole, eller fra arbeidslivet - men jeg har ekte livserfaring. Jeg er i denne situasjonen hver eneste dag. Jeg er pasient og pårørende hele tiden. Det er mitt liv. Kanskje du ikke vet hvor mye ett smil eller en varm hånd betyr, men det vet jeg så inderlig godt. Du kan forandre så mye mer enn du tror. Vit det når du går inn dørene på jobb.


Jeg fikk beskjed om at om jeg kanskje kom til å klarte å få lappen om jeg tok automat og brukte GPS. Hvorfor sa du det? Hva var meningen med den kommentaren? Den har jeg aldri glemt og jeg kommer aldri til å glemme. Den 15 år gamle Merethe kom aldri til å glemme det fordi det knuste meg, det fikk meg til å føle på skammen, den fikk meg til å gråte meg i søvn. Men den 21 årige Merethe kommer aldri til å glemme det fordi jeg sitter her den dag i dag med førerkortet på manuell bil og jeg bruker ekstremt sjeldent GPS. Jeg bruker den dag i dag den setningen til motivasjon, du knuste meg ikke - selv om jeg trodde det den dagen for mange år siden. Når jeg fortalte hva jeg ville utdanne meg til så fikk jeg beskjed om at det kunne jeg bare glemme, det kom jeg aldri til å klare. Det var for fysisk tungt, for vanskelig for en som meg. Jeg måtte få meg en kontorjobb, og ikke kom jeg til å klare å jobbe hundre prosent. Det gikk innpå meg, så fryktelig mye mer enn jeg først trodde.


Jeg ga opp drømmen min så fryktelig lett, på grunn av hva en annen person sa. Hvorfor fikk du meg til å gjøre det? Jeg har kastet bort så mye tid fordi jeg alltid egentlig har visst innerst inne hva jeg er ment å å gjøre. Jeg har aldri helt glemt drømmen min. Som er å hjelpe andre, bruke mine erfaringer til å bedre andres liv. Jeg er på mitt aller lykkeligste når jeg får hjelpe andre i situasjoner som jeg kan relatere meg til. Jeg har bestemt meg nå, jeg skal bruke den setningen som en motivasjon også. Jeg skal klare det, jeg må ta en litt lengre vei enn mange andre kanskje - men søren heller om helsevesenet skal knuse meg. Jeg skal gjøre helsevesenet bedre, for det vet jeg at jeg kan klare. Jeg skal bli den beste sykepleieren jeg kan bli. For jeg vet akkurat hvordan jeg ikke skal bli, og det er en som knuser andre som kjemper hver eneste dag for å takle den vanskelige hverdagen. Jeg skal bli en som gir deg ett smil når tårene sitter løst, jeg skal bli en som har varme hender du kan holde i, jeg skal bli en som gir deg en mestringsfølelse og en stolthetsfølelse. Jeg skal bli en som gjør at du husker helsevesenet med ett smil, og ikke tårer. 

Du kan klare absolutt alt du vil hvis du virkelig går inn for det. Kanskje ikke i dag, kanskje ikke om ett år - men har du en drøm så kan du klare det uansett hvilken situasjon du er i. Ikke la andre knuse deg, bruk det heller til en motivasjon. Vis de at de tok så fryktelig feil, vis hvor sterk du er - for det vet jeg at du er. 

Gjerne del! Mange klemmer ❤ Merethe

  • 04.05.2016 - 18:50
04.05.2016

Når man lever ett liv som ikke er så lett og man blir vant til at hver eneste dag er ulik, da må man fort lære seg å leve dag for dag. Planlegging må man glemme, utfordringene må man ta på strak arm. Du kan ikke hoppe uti det uten håp, du må stå på ditt og man må være sterk for å overleve. Er det en ting jeg har lært iløpet av livet og spesielt de siste fem årene er at man vet ikke hvor sterk man er før man er midt i det. Vi er sterke, og jeg må tørre å si det høyt for at det skal være sant. Vi kjemper hver eneste dag for de gode øyeblikkene, og de er verdt så mye mer enn mange tror. Det er ikke mange som setter pris på de små øyeblikkene i hverdagen, men det gjør vi. Vi må det, for i morgen eller tilogmed om en time kan det være over. Det er trist å si det men jeg er nesten blitt redd for disse gode periodene, for det snur så fryktelig fort. Det snur så fort at jeg nesten ikke klarer å henge med. Nå har vi hatt en god periode en god stund, men jeg tør nesten ikke si det i frykt for at det skal forandre seg. Jeg må banke tre ganger i bordet foran meg. Lukke øynene, si til meg selv at det går bra. 


Vi er lykkelige. Det er vi uansett, vi har jo hverandre. Og vi har alle vi er glad i rundt oss som heier på oss. Vi er heldige. Men jeg må si at smilet sitter litt lettere i en så god periode som denne. Kjærligheten seirer, det gjør den alltid. Vi er ett levende bevis på det. Det er nesten en klisje, nesten for klissete. Men det er sant. Det er vår sannhet. I dag har vi vært ute å gått en times lang tur. Det er fantastisk. Det er nesten uvirkelig. Jeg husker ikke sist gang vi gjorde noe sånt, det er flere år siden. Vi fant ut at det må være tre år siden. Bare oss to, sola, naturen. Følelsen av lykke, følelsen av ekte kjærlighet. Følelsen av at nå kan vi klare alt som kommer mot oss, vi lar oss ikke vippe av pinnen. Pinnen ligger i våre hender. Endelig. Det jeg elsker ved oss to er at vi klarer alltid å finne lykke i de små tingene, uansett hvor vi er. Det er vi flinke på. For noen år siden tilbragte vi lille juleaften, julemorgen og hele romjula på sykehuset. Det var så fryktelig trist, ett ordentlig nederlag. Jeg trodde det var min verste jul noensinne, men det var ikke det - for det kan aldri være det når man er sammen med de man er glad i. Vi koste oss masse sammen. Det viser meg at vi er flinke på å finne de gode tingene i alle situasjoner og det er igrunn alt vi trenger for å komme oss gjennom alt det her. Smerte er midlertidig, kjærlighet er for alltid. 


Følelsen av å være så fryktelig forelsket er så fantastisk. 

  • 02.05.2016 - 21:08
02.05.2016

For en stund siden dumpet det en pakke ned i postkassen min, det var imens jeg var på besøk hos familien i Tønsberg så jeg glemte helt ærlig å skrive om det og det har jeg så utrolig dårlig samvittighet for! Men nå er det dags for å vise frem hva jeg vant i en konkurranse hos fantastiske Waoa.blogg.no <3 Det var så mye fint, og det var i tillegg ett nydelig håndskrevet brev med mange herlige ord som bare igjen viser hvor gode mennesker de er. Jeg er så fryktelig glad for å ha blitt kjent med de gjennom bloggen, og jeg er også utrolig glad for en så fin gave! Her er hva jeg fikk :D



ARMBÅND - BROSJE - LAVENDEL SÅPE - LYPSYL - LEPPESTIFT 


Jeg er så glad i sånne lyse rosafarger på leppene - nydelig leppestift og brosje! 

Se på det nydelige armbåndet - min nye favoritt <3 

Sist men ikke minst - det nydelige håndskrevne brevet <3 Finnes det noe bedre å få i posten? Don't think so! 

 


Jeg er så takknemlig for alle gavene jeg fikk, og setter så utrolig stor pris på de to som mennesker! Jeg pleier aldri å vinne noe som helst, så at jeg i det hele tatt vant en konkurranse var utrolig gøy :D Men det som virkelig er noe av det jeg liker aller best og setter så pris på, er at bloggen har skapt så mange nye og fantastiske bekjentskaper som jeg ikke hadde fått om jeg ikke starten den! Det er virkelig en god følelse <3 Dette er bare nok ett bevis på det!

Hva syntes dere? Har dere vunnet en konkurranse før? 

Mange klemmer ❤ Merethe

Merethe Høili Johansen

Hei og velkommen! Jeg er en 23 år gammel jente fra Nøtterøy men som nå bor i Trondheim. Jeg er født med ryggmargsbrokk og har også blitt diagnotisert med bipolar type 2 og sosial angst. Kjæresten min har sykdommen Morbus Crohn og vi har begge to stomi (pose på magen). Skriving er blitt min lidenskap og terapi så her deler jeg åpenhjertig små og store, positive og negative øyeblikk fra vår hverdag som er litt annerledes enn normen. For hendvendelser: merethejoha@hotmail.com

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Bloggdesign

hits