Merethe Høili Johansen

''What makes you different, makes you beautiful''

KROPP ER BARE KROPP

  • Publisert: 30.06.2016, 15:32
  • Kategori: RYGGMARGSBROKK
  • Kropp er bare kropp, det som teller er det indre. Vi har alle hørt det tusenvis av ganger gjennom oppveksten, men det er vanskelig å tro på det. Det er for mange faktorer rundt som motviser det. Sånn har jeg tenkt hele livet. Hvis kropp bare er kropp hvorfor får jeg blikk og kommentarer? Hvis kropp bare er kropp ,hvorfor er det så vanskelig å få venner eller kjæreste? Hvis kropp bare er kropp, hvorfor blir jeg holdt utenfor? Hvis kropp bare er kropp, hvorfor går jeg glipp av alt det morsomme i livet? Hvis kropp bare er kropp, hvorfor er det vanskeligere for meg å få meg jobb enn en annen som ikke ser ut som meg? Hvis kropp bare er kropp, hvorfor føles det ut som samfunnet jobber mot meg? Hvis kropp bare er kropp, hvorfor føler jeg at jeg må forandre hvordan jeg ser ut for å bli akseptert? Hvis kropp bare er kropp, hvorfor har ønsket jeg meg hver bursdag at jeg bare kunne bli normal og frisk?

    Fordi jeg har ikke trodd på det. 

    Hele livet har jeg brukt på å føle på skammen, skuffelsen og sinnet. Skammen over at jeg er født med ett handikap, skuffelsen over at jeg ikke er som andre og sinnet over alt jeg går glipp av. Jeg kan ikke huske en eneste gang at jeg har vært stolt over meg selv, eller spradet rundt med en glød av selvtillit. Jeg har som regel hatt på ett smil, men det har aldri vært ekte. Jeg har brukt hele livet på løgn. Både mot meg selv og andre. Jeg har ikke hatt det bra. Vi er alt for flinke til å trykke oss selv ned, og vi er ganske flinke på å trykke ned de rundt oss også. Man ser blikkene, man føler de. Man hører nesten tankene til andre mennesker i det man går forbi. Tanken på at jeg har tilbragt hver eneste sommer med å skamme meg, være redd for å være blant andre, til og med sluttet å bade offentlig på grunn av måten jeg er født på er for meg ubeskrivelig trist. Tanken på at jeg har takket nei til tilbud hele livet fordi jeg er for redd for å vise frem hvordan jeg ser ut knuser meg i dag. Hvorfor skal ikke alle kunne gjøre akkurat det man vil uten å bekymre seg over hva andre måtte tenke? Det kommer alltid til å være blikk, snakk og tanker. Men det som kan bli borte er de negative tankene om deg selv. Jeg er selvsagt ikke helt i mål enda, jeg har fortsatt en lang vei å gå. Men jeg har i det minste tatt på meg skoene å begynt på turen. Turen til det som skal bli mitt liv, og ikke andre sine tanker om mitt liv. Jeg vil ikke lenger kaste bort livet mitt på å bekymre meg over hva andre tenker om meg. Utviklingen min de siste månedene er utrolig. Det er ikke noe på kroppen min som er blitt borte, ikke en cm rundt livet og heller ikke noen arr som på mystisk vis har forsvunnet. Alt er der enda. Men jeg har fått noe ekstra i bagasjen min isteden; selvtillit. Det er ingenting som forandrer seg med mindre du virkelig går inn for det og tror på deg selv. 

    Jeg tror på det nå. Kropp er bare kropp. 


    Dette er meg - bare min kropp, og jeg kan endelig si at er jeg stolt. I dag stråler jeg for faen, og det er ekte. Damn girl, jeg ser bra ut - og det gjør du også ;-) 

  • Publisert: 30.06.2016, 15:32
  • Kategori: RYGGMARGSBROKK
  • 28 kommentarer
  • LOVE IS ALL AROUND

  • Publisert: 28.06.2016, 20:37
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • ''A BESTFRIEND IS SOMEONE WITH WHOM YOU DARE TO BE YOURSELF'' - FRANK CRANE

    Skrivesperren herjer fortsatt her altså. Har sikkert sitter her i to timer nå å stirret på en blank skjerm. Men det er jo ikke så rart fordi akkurat nå har jeg det bra, jeg er mye sosial og jeg nyter sommeren hjemme. Jeg bestemte meg for det før jeg dro at jeg skal virkelig jobbe med meg selv denne sommeren, forberede meg på den mørke årstiden som jeg vet altfor godt kommer snikende. Positive tanker - positive tanker - positive tanker. Det er ikke så vanskelig som jeg skulle trodd når man er i disse omgivelsene med alle menneskene som er her! I går kveld nøt jeg og bestevenninnen min den grå kvelden i jacuzzien til mamsen og papsen. Plutselig var ikke kvelden så grå likevel. Ett vennskap som ikke kan beskrives, er ett vennskap som kommer til å vare livet ut. 

    I dag har jeg hatt enda en utrolig fin dag! Jeg hentet niesen min og vi dro ut å kjøpte is. Det herligste jeg vet om er ordet ''tanteeeeeee!''. Har kost meg så mye i dag sammen med familien, og i dag fikk jeg streng beskjed om å ligge i underkøya på køyesenga i natt. Slumberparty! Så det er det jeg skal nå, og snart er det leggetid. Godt er det, for i morgen tidlig skal jeg til en av mine aller beste venninner som bor i Oslo. Hun har operert stakars og må tilbringe sommeren på en fot. Da er det bare å sette seg i bilen å dure innover dit så vi endelig får tilbragt litt tid sammen. Jeg gleder meg sånn, gjensynsglede er virkelig noe for seg selv! 


    Verdens beste <3 
     

  • Publisert: 28.06.2016, 20:37
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 14 kommentarer
  • ENDELIG VAR DET MIN TUR!

  • Publisert: 27.06.2016, 15:52
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Hei <3

    I går ble det ikke blogging på denne frøkna på grunn av en god blanding av dårlig nett, dårlig form og dårlig fantasi. Sånn er det bare noen ganger! Gjorde absolutt ingenting i går faktisk. Men dere, gjett hva jeg blogger fra nå? Min splitter nye IPhone 6s plus! Endelig var det min tur til å få meg ny mobil. Jeg er overlykkelig, føler meg som ett lite barn på julaften. Don't we all? Den gamle mobilen min sang på siste verset, den begynte tilogmed å legge på i samtaler og DET er ikke greit for frøken Merethe! Så i dag dro jeg inn å ordnet meg ny mobil, jeg tok selvfølgelig rosegull. Hva ellers? Det var den aller siste i butikken så var heldig med den ;-)

    Jeg valgte plus fordi jeg bruker mobilen til å ta bilder til bloggen, og bruker generelt mobilen mye til "jobb" så da følte jeg den passet best. Har tatt ett par bilder med den allerede og fy fasan så bra kamera, ihvertfall en god oppgradering fra min gamle mobil. Så jo plutselig alle kviser og porer i trynet på Snapchat, herregud det skremte jo livskiten ut av meg! Tenkte å prøve å vlogge en dag med den også men det tenkte jeg å gjøre en dag hvor jeg faktisk gjør noe spennende. Bursdagen min kanskje? Det er ikke lenge til, så får se! Tenkte også å skrive litt om erfaringen min med denne nye mobilen om en liten stund, når jeg har blitt godt kjent med min nye baby. Men nå skal jeg bare ta ei litta powernap siden jeg kun fikk to timer dårlig søvn i natt. I kveld kommer bestevenninnen min på besøk og vi skal kose oss i den nye jacuzzien til mamsen og papsen. Kommer garantert bilder i morgen ;-)

    Hvilken mobil har du? :-)

  • Publisert: 27.06.2016, 15:52
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 24 kommentarer
  • DET MÅ VÆRE FLERE ENN BARE MEG?

  • Publisert: 25.06.2016, 09:00
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Hei og god morgen peeps! 

    I dag er jeg oppe tidlig fordi jeg skal på en åpning av en ny butikk her i Tønsberg sammen med bestevenninnen min, også skal vi bare henge litt sammen etter det. Elsker venninne kos! Må utnytte hvert eneste sekund jeg bare kan nå imens jeg er her hjemme :-) Gleder meg til resten av vennene mine kommer hjem til Tønsberg også, elsker når alle er samlet på en plass. Sommerferien og julen har virkelig blitt de store høydepunktene etter at alle flyttet til alle sine kanter! Har dere forresten noen ønsker om hva jeg skal skrive om fremover? Bare rop ut isåfall, setter pris på alle forslag! Ser jo sånn ca hva som er mest populært men kan jo være hyggelig å høre fra dere direkte også om det er noen ønsker ute å går :-) 

    Ser dere nå hva jeg mener med at det er krise at fotografen min AKA Sverre har dratt fra meg eller? Dere får holde ut med meg en liten stund med bilder som har kvalitet som er lik søppel. 

    Musikk dere. Hva er livet uten? Jeg tuller ikke når denne går på repeat hele tiden. Jeg hører kanskje på en annen sang innimellom, men siden jeg hørte denne for noen dager siden for første gang klarer jeg ikke slutte! Tror aldri jeg har vært så utrolig hektet på en sang før, haha. Det må vel være flere enn bare meg som har falt for denne? 

    SING ME TO SLEEP - ALAN WALKER

    2i2khp_npdE
     
    Har dere en sang dere har blitt ordentlig hektet på i det siste? Fortell meg hvilken så kanskje jeg kan bli hektet på en ny en, haha! 
     
    Ha en fin dag, vi blogges mer senere i dag <3
  • Publisert: 25.06.2016, 09:00
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 10 kommentarer
  • FØLG MEG

  • Publisert: 24.06.2016, 18:00
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Jeg har vel ikke sagt så mye før om hvor man kan følge meg på sosiale medier bortsett fra her på bloggen! Selv om jeg har disse små knappene i blogg designet mitt så vet jeg av egen erfaring at det ikke er så mange som trykker der, haha. Så jeg tenkte bare å lage ett kjapt innlegg om hvor du kan følge meg andre plasser også om du vil få ett lite innblikk i andre deler av hverdagen min som ikke kommer ut her på bloggen. 



    Facebook - Dette er facebook siden til bloggen min hvor jeg legger ut alt av innlegg, informasjon og man kan sende meg melding o.l. 

    Instagram - For en noen uker siden slettet jeg den gamle instagrammen min og lagde ny, mest fordi jeg var så lei av å rydde opp i alt rotet på den gamle så jeg bare slettet hele greia for å få en fresh start. Men også for å få en litt mer bloggrettet instagram og for å få en slags ''stil'' gjennom hele profilen, haha. Ja jeg er rar, det vet vi alle. Vinglepetter nummer èn! Men her legger jeg også ut en del annet enn det som kommer på bloggen, tenkte å begynne litt med ''behind the scenes'' der etterhvert, om det gir mening. Skjer mye rart både foran og bak kameraet når vi tar bilder til bloggen, haha. 

    Snapchat - merethejoha heter jeg der og den er åpen så det er bare å legge meg til! Det er vel her jeg er aller mest aktiv, kanskje litt over gjennomsnittet gira kan man si. Gotta love the snap ;-) 



    Følg meg a' plizzz klemz #despjente1994

  • Publisert: 24.06.2016, 18:00
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 10 kommentarer
  • HAN HAR DRATT FRA MEG

  • Publisert: 24.06.2016, 11:00
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Ja, i går kjørte jeg Sverre til flyplassen. Han kommer heldigvis tilbake om ett par uker, men for at jeg skal få være hjemme med familie og venner en god stund i sommer må han hjem til pusen vår. Han har jo også noen ting i Trondheim å ordne i tillegg til at han selvfølgelig vil være med sin familie og sine venner i sommer også, så det var best å gjøre det sånn. Det er rart å være fra hverandre når man er vandt til å være med hverandre hele tiden men det er også godt å føle på savnet, og kjenne at sommerfuglene fortsatt lever. Blir spennende å finne ut av hvordan jeg gjør det med bildene til bloggen fremover da fordi han er jo alltid fotografen min. Må vel begynne å mase på mamma og pappa ;-) Det årn'ær sæ! Det gjør jo alltid det. 

    Kjente når jeg kom hjem alene i går kveld at tankene begynte å surre litt igjen. Har hatt det ganske bra de siste ukene og som regel faller jeg litt ned i dypet igjen når det har gått bra en stund. Men jeg håper og krysser fingrene for at siden jeg er hjemme i Tønsberg og har mange å være med at det går bra i sommer, har ikke lyst til å tilbringe sommeren i ett mørkt hull. Har også så smått å lære meg noen teknikker for å forebygge disse dype nedoverbakkene så jeg får prøve ut de om jeg merker at det kommer snikende på meg. Psyken er rar, er den ikke? Kunne ha sittet å skrevet om det i timesvis, det foregår så utrolig mye rart i hodet. Merkelig greier. Er igrunn deilig å bare sitte sånn her å skrive uten å tenke, kanskje jeg skal begynne med det oftere? Ikke planlegge alt mulig. Noen ganger er faktisk det enkle det beste. 

    I går var det jo St. Hansaften dere! Det glemte jeg faktisk helt. Jeg har hvert år siden jeg var liten feiret det hjemme på gården vår, med ett stort bål nede på stranden sammen med alle familievenner og naboer som har kommet å kost seg til langt ut på natt. Derfor var det veldig rart i år når vi ikke har gården vår lenger. Første året uten den vanlige St. Hans feiringen. Det er på sånne dager savnet er størst egentlig. Men kvelden endte koselig uansett, jeg dro til bestevenninnen min etter jeg hadde kjørt Sverre til flyplassen. Der satt vi å skravlet lenge, og tok igjen alt det tapte før vi plutselig bestemte oss for å dra på en strand litt utenfor byen å se på bålet der borte. Der var vi i en times tid å så på bålet, drakk litt brus og hørte på mange småunger som stod å sang på en scene. Mye latter som alltid, og akkurat det jeg trengte etter å ha sendt kjæresten av gårde tilbake til Trondheim. Gjensynsgleden med familie og venner er ubeskrivelig. 



    Sommeren er i gang, jeg gleder meg til fortsettelsen. 

  • Publisert: 24.06.2016, 11:00
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 12 kommentarer
  • STOMI, SEX & KJÆRLIGHET

  • Publisert: 23.06.2016, 14:59
  • Kategori: #LIVETMEDSTOMI
  • Dette er faktisk noe jeg lenge har tenkt på å skrive om men jeg har rett å slett ikke turt. Jeg har hele livet vært ganske feig, ikke turt å stikke meg frem. Jeg vet jo godt at det er familie som leser denne bloggen, og dette er vel ikke akkurat ett tema man ville ha snakket med de om. Ihvertfall ikke jeg, haha! Men hvorfor skal det være så fælt, så flaut, så tabu? Det er kanskje noe av det mest naturlige her i verden. Du og jeg er til nettopp på grunn av dette, sånn er det bare. Det tok meg en liten stund før jeg innså hvorfor jeg opprettet denne bloggen og dette er jo grunnen! Her følger jeg ingen normer og regler, ingen skal få bestemme hva jeg skal skrive og ikke, og ikke minst skal jeg ikke stoppe meg selv lenger. Er du familie eller ikke interessert i å lese om dette temaet er det jo bare å stoppe å lese her ;-) 

    Jeg vet av egen erfaring at kanskje den største grunnen til at man ikke vil operere for å få stomi er alle disse temaene som omhandler kropp og kjærlighet. Man er redd for om man noen gang får seg kjæreste i det hele tatt. Hvordan funker dating? Hva med sexlivet, kan man i det hele tatt ha sex? Vil noen ha meg? Om man har kjæreste; vil han/hun se på meg på samme måten som før posen ble en en del av meg? Fungerer alt som det skal? Hva med selvtilliten? Kommer noen til å tørre å ta på meg? Kommer jeg til å tørre å la noen ta på meg? 

    Jeg var 15/16 år når stomi begynte å bli ett tema for meg. Jeg var mildt sagt guttegæren, jeg hadde så og si alltid hatt kjæreste og var endelig singel. Jeg var klar for å utforske! Gutter var ett tema dagen lang mellom oss jentene, flørtingen gikk på høygir og jeg skulle så absolutt ikke ha noe pose på magen som kom til å stoppe meg fra å være en flørtende fjortis. Jeg ville som jeg alltid har villet; være normal. Være som alle de andre, være som bestevenninnene mine. Om jeg fikk en pose på magen kom jeg aldri til å tørre å vise kroppen min igjen, jeg kom aldri til å tørre å flørte igjen, jeg kom ihvertfall aldri til å få meg en kjæreste igjen. Alle kom til å se på meg at jeg har en pose på magen og syntes jeg var ekkel. 

    Jeg så for meg livet om 30 år: meg og alle mine 40 katter i en leilighet mutters alene. Helt siden jeg har vært liten har jeg hatt planen klar. Jeg skulle finne meg en snill mann, eie min egen bolig, ha drømmebryllupet og få to barn. Hele denne planen raste foran øynene mine så fort ordet stomi ble luftet. Jeg nektet, stomi skulle være aller siste utvei. Denne posen skremte vettet av meg, det var rett å slett dritskummelt. Magen var den eneste plassen på kroppen jeg ikke hadde noen arr, det var den eneste plassen jeg følte jeg selv hadde litt kontroll over igjen. Jeg hadde allerede store problemer med selvtilliten, å gå på stranden var min største skrekk, sommeren hatet jeg. Denne posen kom bare til å gjøre alle mine problemer hundre ganger verre. Trodde jeg. 

    Der tok jeg grundig feil. Jeg dro på en leir, møtte min nåværende kjæreste som allerede hadde gått gjennom prosessen med å få stomi. Vi ble sammen og jeg tenkte ikke ett sekund på hans stomi. Etter hvert som tiden gikk så begynte jeg å stille spørsmål. Hvordan var det å ha stomi? Var det ekkelt? Var det vondt? Tør du å gå i bar overkropp? Kan jeg se på når du skifter den? Jeg begynte å se på stomiskiftet hver gang. Jeg som trodde man måtte bruke timesvis hver dag på denne stomien fikk meg ett ganske stort sjokk når det kun tok ett par minutter. Man så absolutt ikke posen under klærne, det gjorde ikke vondt og stomien kan etterhvert bli en god venn som man vil vise frem stolt. Jeg ble kjent med mennesker som levde ett helt normalt liv med stomi. De gikk på forskjellige sporter, badet, hadde kjæreste og barn. De var helt normale.

    Jeg har nå vært i begge roller, jeg har en ekstra erfaring å ta med meg videre. Jeg har både vært jenta som har en kjæreste med stomi og nå er jeg selv jenta med stomi som er så heldig at jeg også har en kjæreste med stomi. En ting jeg kan love deg; når man har sex er det ikke posen man tenker på ;-) Og svaret på alle disse spørsmålene jeg skrev over her er JA. Du kan ha ett helt normalt forhold med ett helt normalt sexliv. Du kan date og kose deg. Du kan bade så mye du bare vil og du kan holde på med alle mulige slags sporter. Om du møter noen som syntes stomien er en hindring så er ikke dette mennesket noe å bruke tiden sin på, da er det bare å dra ut å fiske på nytt. Den rette personen for deg er der ute en plass, og den personen aksepterer deg for akkurat den du er. Med eller uten stomi, kjærlighet er kjærlighet. Det kommer i alle former og fasonger og det er helt fantastisk når man tør å satse. 

    Det kan ta litt tid å bli vant til livet med stomi. Det kan ta litt tid før man tør å være stolt over det man bærer på magen men en gang kommer man dit. Det er tross alt bare en liten greie som har gjort livet enda litt bedre. Før jeg fikk stomi bæsjet jeg på meg under 'sex flere ganger og det var kjempe flaut selv om jeg hadde en kjæreste som ikke brydde seg om det. Det går utover selvtilliten, jeg turte ikke gjøre det mer. Det går ihvertfall utover forholdet etterhvert siden sex er en helt naturlig del av ett forhold. Stomi var redningen min og det kan bli din også. Nå har jeg en kjæreste som jeg vet elsker meg akkurat som jeg er og vi har ett helt normalt sexliv selv om begge to har pose på magen. Selvtilliten min har blitt betydelig bedre etter jeg fikk stomi på grunn av at jeg er mye mer trygg på kroppen min, den lever ikke lenger sitt eget liv. Jeg har kontrollen igjen. Jeg har nå den snille drømmemannen jeg alltid ønsket meg og kjøpt leilighet sammen med han. Det eneste som mangler er drømmebryllupet og barn men jeg har en god følelse på at det kommer i fremtiden også ;-) Stomi er absolutt ingen hindring for livet, du må bare tørre å tro på det! Alt er mulig her i livet, det er opp til deg selv å velge hva du føler og gjør med de utfordringene livet fører med seg. 


    #LIVETMEDSTOMI

  • Publisert: 23.06.2016, 14:59
  • Kategori: #LIVETMEDSTOMI
  • 30 kommentarer
  • HUN FIKK MEG TIL Å FÅ BEDRE SELVTILLIT

  • Publisert: 22.06.2016, 16:00
  • Kategori: STYLE
  • Du vet når du føler deg som en dass? Håret står til alle kanter, etterveksten er en meter lang, neglene er bitt ihjel og vippene ser ut som de skulle vært fra en annen verden. Vel, sånn har jeg følt meg de siste månedene eller kanskje det siste året. Helsen min har skrantet veldig det siste året både fysisk og psykisk. Utseendet har igrunn vært det siste jeg har tenkt på. Som regel flyr jeg rundt hjemme med en dott på huet, en flassete neglelakk på neglene, ingen sminke i ansiktet og vi kan vel alle innrømme at når man selv føler man ikke ser ut så er ikke selvtilliten på topp heller. Men det måtte forandres på nå fordi jeg skulle i bryllup og gjett om jeg var klar for å dolle meg opp!


    Jeg tok kontakt med Maria så fort jeg så hun hadde begynt å legge vipper og ordne negler! Det er noe jeg absolutt ikke angrer på for jeg var vel der i rundt 4 timer og skravlen satt løst, jeg storkoste meg rett å slett hos hun. Stemningen var på topp, kvaliteten var bra og resultatet ble fantastisk! Dette er ikke en sponset behandling men min dønn ærlige mening for jeg syntes rett å slett hun fortjener all skryt hun kan få. Jeg gleder meg allerede til jeg skal dra til hun igjen om noen uker for å fylle på både vipper og negler for nå må jeg jo bare holde det ved like frem til hverdagen slår meg i trynet igjen. Nå føler jeg meg fresh med en dott på hodet og uten sminke uansett fordi jeg har både lekre negler og vipper med en gang jeg står opp om morgenen! Vi jenter burde unne oss dette innimellom altså for man kjenner absolutt at man får bedre selvtillit når man tar litt vare på seg selv og unner seg litt dollings innimellom :-) 

    Om du bor i nærheten av Tønsberg og omegn så anbefaler jeg på det sterkeste å bestille time hos Maria, jeg kan love deg at du ikke kommer til å angre og at du kommer til å storkose deg den tiden du er der for hun er så hyggelig. Bare jenta i seg selv er verdt turen :-) Prisene er også utrolig snille, tilogmed jeg kunne ta meg råd til dette og jeg spiser ofte nudler til middag! 

    Sjekk ut instagram siden hennes HER  og Facebook siden hennes HER for timebestilling! 

     

  • Publisert: 22.06.2016, 16:00
  • Kategori: STYLE
  • 10 kommentarer
  • HIPP HURRA FOR MIN BROKKER BESTEVENN!

  • Publisert: 22.06.2016, 12:00
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • I dag har en av mine aller beste venninner bursdag og hun fortjener litt oppmerksomhet!

    Amelia, du er og kommer alltid til å være en av de menneskene som står mitt hjerte aller nærmest. Vi har faktisk kjent hverandre hele livet (pluss minus to år), hvor sykt er ikke det? En av de største grunnene til at jeg er glad for at jeg har ryggmargsbrokk er at vi møttes på grunn av det. Hadde det ikke vært for dette rare greiene vi er født med på ryggen hadde ikke vi vært venner i dag og det er faktisk noe jeg ikke ville vært foruten. Vi har vært gjennom så utrolig mye sammen. Vi har vært på Frambu å hatt the time of our lives, hatt opphold på Berg Gård sammen og lekt i vannsengen, vært i syden sammen, slottsfjell har blitt en tradisjon, vi har hatt sikkert hundrevis av overnattinger hvor vi har holdt foreldrene våres våkne til deres store frustrasjon, og vi har ledd og grått mye om hverandre gjennom disse årene sammen. Alt dette har gjort oss til de vi er i dag, alt dette har gjort at vi har ett utrolig sterkt vennskap som ingen kan forstå bortsett fra oss to. 

    Vi kan sitte å diskutere i timesvis om hvilken film vi skal se på fordi du vil se på komedie eller drama og jeg vil alltid se skrekk, men det ender alltid med at vi skravler til langt på natt uansett så filmen blir aldri sett og diskusjonen er poengløs. Med mindre det er Divergent eller Hunger games da ;-) Du er den eneste av mine venner som virkelig forstår alle sider av meg fordi vi er født med det samme og det setter jeg så utrolig stor pris på. Jeg vet jeg alltid har deg, jeg kan alltid komme til deg uansett hva og jeg håper du vet etter alle disse årene at det samme gjelder for deg. Det at du slipper alt du har i hendene for å komme til Trondheim når du bare hører på stemmen min at jeg trenger deg, er noe jeg aldri kan takke deg nok for. Du holder ut med min bitching og stressa hjerne, og jeg holder ut med din utrolige stahet for det er sånn vennskap er. Jeg vet at vi alltid kommer til å være venner, for vi har holdt ut i to tiår allerede så hva er vel noe tiår til, hæh? ;) Tusen takk for alt du har lært meg, og som du fortsatt lærer meg. Tusen takk for at du vet akkurat hva du skal gjøre når, og tusen takk for at du bryr deg så utrolig mye om både meg og Sverre.Tusen takk for at du er du, for alt du gjør for meg og for at du alltid viser hvor glad du er i de rundt deg inkludert meg. Jeg kommer alltid til å stå ved din side og jeg kommer aldri til å slutte å være irriterende overbeskyttende ovenfor deg. Det må du nok holde ut i mange år til :-) Nå må jeg avslutte før jeg begynner å grine igjen her, sippekjerringa sjæl som skriver vettu. 


    Jeg er så utrolig glad i deg Amelia, du kommer alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt og du kommer alltid til å være min brokker bestevenn.

    Gratulerer så mye med dagen, hipp hipp hurra!! 

  • Publisert: 22.06.2016, 12:00
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 12 kommentarer
  • DRØMMEBRYLLUPET

  • Publisert: 21.06.2016, 22:35
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Long time no see, huh? 

    Her har tiden virkelig flydd fra meg siden vi kom hjem til Tønsberg! Bloggen har dessverre kommet litt i andre rekke men nå har ting roet seg så da er det tilbake til normalen igjen :-) Vi kom frem sent på kvelden på torsdag og på fredag kjørte jeg byen rundt å fikset alle mulige slags småting før bryllupet til en av mine beste venninner som skulle være på lørdagen. Fikk kjøpt meg en kjole ti minutter før kjøpesenteret stengte, da var jeg stressa for å si det sånn! Men alt ordnet seg og på lørdag var det tid for bryllup. For en fantastisk dag det var, jeg har grått min kvote tårer i år tror jeg! Bruden var nydelig, brudgommen var en ordentlig kjekkas, vielsen var nydelig og bryllupsfesten tok virkelig kaka! Det er en dag jeg aldri kommer til å glemme, og jeg må jo innrømme at jeg begynte å drømme meg bort litt selv, haha. Det var virkelig ett drømmebryllup! Det er det eneste ordet jeg kan bruke til å beskrive det faktisk.


    Jeg var så heldig å få dele denne fantastiske dagen med kjæresten min, foreldrene mine og søstrene mine siden dette var barndomsvenninnen min som vi har vokst opp sammen med! Det gjorde virkelig dagen komplett :-) Nå har vi brukt noen dager på å komme oss etter lørdagen, vært litt med familie og bare slappet av. Mamma og pappa har bygget nytt hus og vi har en helt egen etasje for oss selv så kan virkelig ikke klage på det ;-) Nå skal jeg skrive ferdig ett blogg innlegg som kommer i morgen imens vi ser på serie, så skal jeg ta kvelden tror jeg! Veldig sliten om dagen, men ferie er jo til å slappe av er det ikke det da? :-) Vi blogges mer i morgen <3 

  • Publisert: 21.06.2016, 22:35
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 22 kommentarer
  • TIPS TIL BILTUREN!

  • Publisert: 16.06.2016, 10:00
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • HA EN BIL OG SE KUL UT


    JEG VET DET SER UT SOM JEG HAR BOLLEMUS HER MEN JEG HAR IKKE DET, JEG LOVER!!

    ❤ HA PÅ AIRCONDITION HELE VEIEN FORDI DET KJØLER VISST NED HUET DITT SÅ MAN IKKE BLIR KOKKO, OM IKKE DU HAR DET (AIRCONDITION ALTSÅ, IKKE HODE) SÅ KAN DU BARE STIKKE HUET UT AV VINDUET 

    TVING EN DU HVERTFALL TÅLER TRYNET PÅ I FLERE TIMER OM GANGEN TIL Å BLI MED DEG


    LAG DEN SÆRESTE KLASSIKEREN AV EN BILTUR SPILLELISTE PÅ SPOTIFY - HER ER MIN

    HELST STRESS DEG IHJEL NATTEN FØR DU SKAL KJØRE I FLERE TIMER MED Å PAKKE DEG FERDIG 


    GJERNE HANDLE INN ALL DRITTEN AV DET MAN KAN KALLE FOR BILTUR MAT (AKA SUKKER I HAUGEVIS) DAGEN FØR

    SI ETT TÅREVÅTT HADE TIL KATTA, BUHU

    HØR PÅ PAPPA'N DIN Å SJEKK DEKK OG PEIL OLJE FØR DU DRAR SÅ BÅDE DU OG BILEN KOMMER FREM I SAMME STAND SOM NÅR DU DRO HJEMMEFRA

    TA DEG FEM MINUTTER FOR Å GRINE I ETT HJØRNE OVER ALT HUSARBEIDET DU IKKE REKKER Å GJØRE FØR DU DRAR 

    TA ANSVAR OG VÆR DEN SOM DRAR I GANG MORSOMME BILLEKER SÅ DE ANDRE IKKE KJEDER SEG ETT ENESTE SEKUND. F.EKS KAN DU SLÅ NOEN HVER GANG DU SER EN GUL BIL OG LEKEN ''GJETT HVA JEG SER'' ER JO VIRKELIG EN MORSOM KLASSIKER SOM PASSER FOR ALLE UANSETT ALDER! (HELST SKAL DET JO IKKE VÆRE ETT STILLE MINUTT PÅ TUREN)

    ØV DEG PÅ Å SOVE I VÅKEN TILSTAND SÅ DE ANDRE I BILEN IKKE FØLER SEG SÅ ALENE

    SIST MEN SÅ ABSOLUTT IKKE MINST:

    HA DET SINNSSYKT GØY PÅ BILTUREN OG NYT DEN!! OG BRUK VANLIG VANLIG VETT, INGEN GRUNN TIL Å RISIKERE LIV! BRUK BELTE, HOLD FARTSGRENSEN OG TIL DAGENS UNGDOM: IKKE SNAP Å KJØR ;-) 



    PEACE OUT, VI BLOGGAST FRA TBG TOWN!

  • Publisert: 16.06.2016, 10:00
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 20 kommentarer
  • JEG TROR DEN REDDET LIVET MITT

  • Publisert: 15.06.2016, 19:59
  • Kategori: RYGGMARGSBROKK
  • PS: Har alt for mye å gjøre før vi reiser så har ikke rukket å ta noen nye bilder, derfor litt feil og gamle bilder til dette innlegget.

    Det begynte vel for mange år siden. Jeg begynte å grave meg ett hull som har blitt dypere og dypere iløpet av årene som har gått. Jeg har vært så utrolig forbannet på livet, sjalu på menneskene rundt meg som var friske og fikk gjøre alt de ville, men aller mest har jeg vært forbannet på meg selv. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men kanskje er du der selv at du har ett handikap eller en sykdom og du skjønner ikke hvorfor akkurat meg. Sånn følte jeg det også, sånn så jeg på livet. Hvorfor meg. Selv om alle rundt meg alltid har vært flinke til å tenke på alt man faktisk kan gjøre til tross for handikappet så klarte ikke jeg å la være å tenke på alt jeg gikk glipp av. Jeg følte at jeg måtte late som jeg var en annen person. Jeg husker når jeg gikk på barneskolen så var vi på en tur i skogen med klassen og jeg var med noen av jentene. Vi hadde gått ett stykke unna de andre og en av de sa de måtte tisse. Jeg måtte tisse selv men jeg kunne jo ikke gå på do normalt, jeg måtte bruke kateter. Men jeg turte ikke si det, jeg turte ikke å være noe annerledes enn de andre jentene. Så jeg satt meg ned bak ett tre akkurat som hun andre å lot som jeg gikk på do. Når vi kom tilbake til de andre så hadde jeg tisset på meg. Jeg måtte gå til assistenten min å få hjelp til å gå på do og skifte klær imens de andre lekte og koste seg. 


    Så langt tilbake jeg kan huske har jeg latet som jeg har vært en annen person. Den ekte Merethe la jeg alltid igjen når jeg gikk ut døra om morgenen. Jeg tenkte alltid at hvis jeg bare prøvde godt nok så kom jeg til å bli godtatt som normal. Jeg tenkte at alle kom til å tro jeg var frisk. Hvert eneste år gikk jeg i 17 mai toget med skolen. Hvert år fikk jeg høre at jeg kunne bruke rullestolen, at jeg burde bruke den fordi det var veldig langt å gå. Hvert år nektet jeg, hvert år var jeg så sliten og hadde så vondt at jeg kunne falt om før vi hadde gått halvveis. Hvert år kneip jeg tennene sammen og klistret på meg det største smilet jeg fant og lot som jeg var normal. Hvert år angret jeg i lang tid etterpå fordi jeg presset meg selv for hardt, men hvert år holdt jeg kjeft. Jeg tenkte bare at det var prisen jeg måtte betale, jeg tenkte det var verdt det. Hele tiden fra jeg var veldig liten har familien og helsevesenet kjempet mot meg om at jeg måtte bruke spesialsko og såler. Hver gang nektet jeg, og de få gangene de vant så lyvde jeg om at jeg brukte de. Jeg tok de av så fort jeg kom meg ut av døra. Til og med noe som ingen andre så ville jeg ikke ha på kroppen min fordi da følte jeg meg annerledes. Jeg brydde meg ikke om helsen min, jeg brydde meg kun om å være så normal som mulig. Så mye smerte, operasjoner og sykdom kunne helt sikkert vært forhindret om jeg bare brydde meg litt mer om meg selv. Jeg ble en veldig god skuespiller men det finnes en grense for hvor lenge man kan ha på seg en maske uten at den begynner å gnage. 


    Når man er født med ett handikap og helt sikkert også når man får en sykdom iløpet av livet så er det vanskelig å godta at det er sånn. Det tok meg utrolig lang tid å godta meg selv som jeg var, for å være helt ærlig så har det ikke vært før det siste halvåret at jeg faktisk har begynt å bli helt komfortabel med det. Jeg startet vel denne bloggen i ren desperasjon. Jeg trengte noe å stå opp for, jeg trengte en grunn til å fortsette livet. Når man havner så langt nede som jeg var og kanskje fortsatt er i perioder så glemmer man alt og alle rundt seg. Det hjelper ikke hva du sier til meg for jeg tror ikke på det. Jeg følte at det var bedre om jeg ikke var her. Jeg satt hos legen for en stund siden og hun spurte meg om jeg hadde selvmordstanker, jeg sa at jeg hadde ikke gått så langt at jeg hadde planlagt det men jeg hadde begynt å få tanker om at det kanskje hadde vært bedre om jeg ikke var her mer. Jeg ville bare slippe alt det vonde. Jeg hadde ingen livsglede lenger, det var ingenting igjen. Jeg var tom, jeg var ferdig, hadde ikke noe energi til å kjempe mer.


    Men jeg vil jo ikke dø, jeg hadde aldri gjort noe sånt men bare det at tankene begynte å komme skremte meg. Jeg skjønte endelig at jeg trengte hjelp. Det hadde jeg ikke gjort om jeg ikke hadde opprettet bloggen. Her fikk jeg det svart på hvitt hvordan jeg følte det inni meg. Jeg har også skrevet mange innlegg som aldri har blitt publisert fordi det har vært før mørkt. Men de var nok mer ment for mine egne øyne, rett å slett for å åpne øynene mine. Innse at jeg må kjempe videre. Finne tilbake til den livsglade jenta som er ett realt stabeist og som tåler en støyt. Jeg har vel vært gjennom for mye til å gi meg nå? Dette var bare enda en hump i veien. Endelig har jeg innsett at jeg kan være meg selv og det er bra nok. Endelig er jeg stolt over at jeg er annerledes og jeg vil ikke lenger være normal. Endelig har jeg skjønt at jeg ikke kan kaste bort livet mitt på å være forbannet og tenke hvorfor meg for sånn er det bare, det er ingenting man kan gjøre med det. Jeg trenger ikke late som mer, skuespiller karrieren har jeg lagt på hylla, og masken har jeg kastet i søpla. Livet mitt kan endelig starte, og på ordentlig denne gangen. Tårene renner men jeg er ikke lei meg lenger, jeg er lettet fordi jeg endelig begynner å skimte livsgleden min igjen. Kanskje bloggen reddet livet mitt?  


    ''TO BE BEAUTIFUL MEANS TO BE YOURSELF, YOU DON'T NEED TO BE ACCEPTED BY OTHERS. YOU NEED TO ACCEPT YOURSELF.''

  • Publisert: 15.06.2016, 19:59
  • Kategori: RYGGMARGSBROKK
  • 12 kommentarer
  • IKKE LENGE IGJEN NÅ - STRESSA

  • Publisert: 14.06.2016, 17:59
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • Herligheten dere, døgnet skulle hatt flere timer!! Vi reiser om bare få dager nedover til Tønsberg og vi har virkelig tusen ting som må gjøres og som skjer før det. Det hjelper vel ikke akkurat at vi kanskje er verdens treigeste mennesker heller, vi utsetter alltid ting til siste liten så nå må alt skje ASAP. Ville ikke la bloggen så urørt disse dagene så jeg titter vel egentlig innom for å si hei og si at jeg kommer mye sterkere tilbake når vi har kommet oss av gårde og bryllup er vel overstått i helgen. Skal få forhåndsskrevet noen innlegg så det ikke blir som de andre gangene at jeg ikke blogger på flere dager, det går itj! Jeg har helt angst for å glemme noe så jeg har skrevet lister om ting som må gjøres, pakkes, handles og ja..mange lister om alt mulig rart! Jeg er verdens verste person når jeg er stresset og skal på tur, stakkars Sverre..haha. Gleder meg til å komme meg av gårde og virkelig nyte en rolig sommer på favoritt øya mi Nøtterøy <3 I August blir det oppstart med behandling og forhåpentligvis skal jeg begynne å jobbe, i tillegg til at vi flytter inn i den nye leiligheten ganske fort etter sommeren mest sannsynlig så denne sommeren skal virkelig nytes til det fulle for å si det sånn. En spennende og morsom ting jeg kan fortelle da er at i går var vi på årsmøte med lokallaget til Norilco's ungdom Sør-Trøndelag og jeg har blitt med i styret der! Så jeg gleder meg til tiden fremover og jeg tror at dette blir ordentlig bra. Nei nå må jeg logge av å rydde litt før jeg skal i ett lite møte etterpå også blir vel hele kvelden brukt til pakking tenker jeg. STRESSA...


    Har ikke rukket eller orket å ta noen nye bilder i dag så slenger med ett bilde fra sist gang jeg skulle hjem, woho!
     

    Har dere noen spesielle planer for sommerferien? :-) 

    Mange klemmer ❤ Merethe 

  • Publisert: 14.06.2016, 17:59
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 20 kommentarer
  • HATERE, HATERE

  • Publisert: 13.06.2016, 12:00
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • ''Så hatere hold munn, ti still, drit og dra. Jeg håper alle haterne har hørt det jeg sa du gjør meg bare sterkere, så takk skal du ha!''




     

    Venninneprat. Engangsgrill. Pledd. Sjokolade. Brus. Kveldssol. Ender. Innsjø. Latter. Sommerstart. Lykke.

    Stikkord for en perfekt kveld hvor alle bekymringer ble lagt igjen under puta mi hjemme. Puta mi som er kledd i gammel mascara og tårer. Puta som jeg ikke skal ta med meg hjem til øya mi på sommerferie. Følelsen av kjærlighet for alle menneskene jeg har i ryggen, følelsen av at det du skriver ikke går innpå meg. Følelsen av lykke for at jeg har det bedre med meg selv enn det du har, følelsen av at selvtilliten og selvfølelsen min er på vei tilbake. Følelsen av at jeg er sterkere enn det. Det kalles Håp. 

  • Publisert: 13.06.2016, 12:00
  • Kategori: TANKER, FØLELSER & MENINGER
  • 18 kommentarer
  • DE ER SOM STEIN I SKOEN

  • Publisert: 12.06.2016, 16:56
  • Kategori: SPØRSMÅL OG SVAR
  • Hvor gammel er du?

    Jeg er 21 år men blir 22 om 3 uker og 6 dager faktiiiisk ;);)

    Kan du skrive litt om sykdommen din? (Grunnen til at du er innlagt)

    Tror du tenker på det innlegget jeg skrev om at jeg satt på sykehuset og ventet på ortoped? I så fall så var det bare en sjekk av foten min, er ikke innlagt! :-)

    Har du kjæreste?

    Det har jeg!

    Hva er verste opplevelsen du har hatt i løpet av de 5 siste årene?

    Hm.. Det er vanskelig å trekke frem en opplevelse. Kjæresten min er veldig syk på grunn av Morbus Chron og ekstremt dårlig til tider, og de gangene han blir lagt inn er alltid like forferdelig for meg. Han har skremt meg veldig mange ganger! Men en ting som også var veldig ''dramatisk'' for meg var den gangen for to år siden når jeg fikk mitt aller første store angstanfall, det skjedde på skolen og jeg har klart å kjøre bil ett godt stykke men jeg husker ingenting av det så det i seg selv kunne hatt ett helt annet utfall når jeg tenker på det i etterkant, og det skremmer meg veldig.

    Har du møtt dine lesere i virkeligheten?

    Nei ikke enda! Håper jeg får muligheten til det da :-) Det hadde vært veldig morsomt! 

    Hvordan takler du hat-kommentarer?

    Haha, dette var litt morsomt egentlig! Fordi jeg hadde faktisk ikke fått en eneste ''hat'' kommentar frem til i går! Jeg har jo igrunn ventet på det, er jo noe man bare må regne med når man velger å legge ting ut offentlig. Var litt redd for hvordan jeg kom til å reagere, men det viste seg å være null problem fordi de som slenger dritt har jo ikke akkurat så mye mellom ørene at de klarer å komme med noe som FAKTISK kan såre. Jeg kunne ikke gjøre annet enn le igrunn. De er som stein i skoen, litt irrterende der og da men man kaster det fort vekk! Syntes det er litt morsomt at de tar seg tiden til å faktisk skrive til meg også jeg da :-) Den gangen det kommer konstruktiv kritikk skal jeg ta det til meg, for det er bare bra å få! 

    Til deg som sa jeg skulle gå ned noen hundre kilo før jeg la ut bilde av meg selv: Kom her'a så skal du få en SVÆR klem <3 

    Når farget du håret ditt lilla? (drit kult, forresten)

    Tusen takk! Jeg farget det for en uke siden :-)

    Hvilken øyefarge har du?

    Blå!

    Studerer du?

    Nei jeg gjorde men jeg sluttet for ett par måneder siden.

    Har du søsken?

    Det har jeg! To storesøstre :-)

    Hva er det beste med å blogge?

    Dere! Alle de koselige tilbakemeldingene jeg får, og at jeg har en plass jeg kan skrive akkurat hva jeg vil. Det blir som en åpen dagbok for meg og det har hjulpet meg utrolig mye å være åpen om alt :-) Det er så utrolig gøy å se at det faktisk lønner seg å være åpen og ærlig om ting.


    Hva er yndlingsfargen din?

    Lilla! Haha, kanskje ikke en overraskelse!

    Bor du der du kommer fra?

    Nei det gjør jeg ikke. Jeg bor i Trondheim hvor kjæresten min er fra, men jeg er fra Nøtterøy i Vestfold :-) Øya mi <3  

    Hva er det søteste kjæresten din har gjort for deg?

    Jeg klarer ikke trekke frem kun en ting, men det er bare alle småtingene han gjør for meg hele tiden. Han får meg til å le uansett hva, og han får meg til å føle meg elsket hele tiden.

    Hva er det søteste du har gjort for han?
    Han sover nå så får ikke spurt han, men hva JEG føler er det søteste jeg har gjort for han er å komme på overraskelsesbesøk til han når han var innlagt for noen år siden. Det var så spontant og jeg hadde virkelig sommerfugler i magen herfra til månen! Han ble så overrasket, haha det var så morsomt!


    Har du planer om å gifte deg?

    JEG har planer om å gifte meg ja, men hva han mannen i huset her har planer om vet jeg ikke ;) Er jo opp til han, men jeg har vel hintet høl i huet på han haha. Har sagt at om han ikke har fridd innen fire år nå så frir jeg! DA gidder jeg ikke vente lenger, haha.
     


    Hva er din favorittkake?

    Sjokoladekake <3<3<3

    Hva liker du å gjøre på fritiden?

    Være med familie og venner! Har ingen spesielle hobbyer :-) Eller jo, bloggen!

    Hva motiverer deg?

    Andre mennesker, uansett om det er positivt eller negativt. Håp er også en stor motivasjon for meg faktisk, håp om en bra fremtid og det må man jobbe hardt for :-)

    Hvilke blogger leser du?

    Ah, det er så utrolig mange at jeg kan ikke ramse opp alle her! Jeg leser veldig mange blogger men er veldig dårlig til å kommentere, skal prøve å bli flinkere til det!

    Liker du å lese bøker? I så fall hvilke?

    Ja det gjør jeg! Men veldig i perioder. Jeg har lest alle twilight bøkene, og fifthy shades of grey bøkene. Så sånne type bøker er jeg veldig glad i! Men liker også veldig godt krim, jeg arver alle bøkene til svigermor og så jeg har maaasse å velge i :D


    Favorittfilm?
    Titanic!!


    Hvor lenge har du og kjæresten vært sammen?
    Fem år i August!


    Hvor lenge har du bodd i Trondheim?

    I to år!

    Favorittplassen til deg og din kjære når dere skal spise ute her i Trondheim?

    Vi har faktisk aldri vært ute å spist her i trondheim, uff! Men de gangene vi har vært ute å spist imens vi har vært sammen har vi for det meste vært på Big Horn :-)

    Sist sette film på kino?

    Warcraft filmen, og den var SYKT bra!

    Favorittsnacks på en lørdag?

    Sjokolade og chilinøtter! Naaaaam. Sett den nye posen som har kommet med masse forskjellige typer chilinøtter o.l? Fy fasan, jeg er elsker den.

    Hvilken årstid er din favoritt?

    Oi det var ett vanskelig spørsmål.. :-( Tror jeg må si sommer!

    Hva MÅ du ha med deg i vesken sånn bortsett ifra mobil, nøkler og pengebok?

    Utstyr! Tror det kommer ett eget innlegg om dette iløpet av uken faktisk :-)



    Dette var spørsmålene jeg fikk inn denne gangen! Nå skal jeg ut å grille med en venninne, det er jo såå deilig vær her i Trondheim :D Håper dere får en fin dag videre, vi blogges <3 

  • Publisert: 12.06.2016, 16:56
  • Kategori: SPØRSMÅL OG SVAR
  • 6 kommentarer
  • STOMI ER IKKE EKKELT

  • Publisert: 11.06.2016, 15:56
  • Kategori: #LIVETMEDSTOMI
  • Når jeg var nyoperert, redd og hadde for første gang på en god stund turt å dra tilbake på skolen så opplevde jeg vel kanskje noe av det verste en stomioperert kan oppleve. Ihvertfall nyopererte, man er utrolig sårbar i en ukjent situasjon. Man skal justere hodet, tankene, følelsene. Man skal lære seg å leve med denne tingen mest sannsynlig for resten av sitt liv. Mange har danset med døden, mange har lekt med tanken om å ville dø. For mange er dette deres eneste utvei, for mange er dette deres reddende engel. For mange blir denne posen ens beste venn. Mange nekter å la seg bli operert nettopp på grunn av disse forbanna tabuene rundt stomi. Mange sier de heller vil dø enn å få pose på magen. For mange går det så langt at man blir tvunget til operasjon, for mange er det valget om å dø eller bli operert. En av disse var min kjæreste en gang for mange år siden. Han nektet, de presset. Helt til han til slutt ikke hadde noe valg nektet han. Han ble hasteoperert og våknet opp med pose på magen. Han hadde ikke vært her i dag om ikke det var for denne posen. Mannen i mitt liv, noe av det kjæreste jeg har i livet, min store kjærlighet hadde vært død. Vi hadde aldri møttes, han hadde ligget under jorden om det ikke var for denne posen. 

    To av mine aller beste venner. Lykkeposen min <3 Kjæresten min

    Og du sier det er ekkelt? Du sier du håper verken du eller kjæresten din noen gang får en sånn her ekkel pose til bæsj fordi det hadde vært alt for ekkelt å bytte på eller å se på? Sexlivet hadde jo blitt helt ødelagt sa du. Du tror ikke du hadde taklet det. Jeg satt nyoperert på skolen, med en kjæreste hjemme som var i live på grunn av denne posen og foran meg satt en jente å snakket om stomi som om det var det verste i hele verden. Det var ekkelt, hun lo, jeg gråt. Bestevenninnen min klemte meg hardt i hånden, stirret meg dypt inn i øynene. Hun så tårene presset på og visste hun måtte beskytte meg. Jeg måtte komme meg ut, det ble for mye. Den tingen jeg hadde på magen måtte jo vekk. Dette var den første og siste gangen jeg følte på skam når det gjelder min pose. Jeg lot meg knekke, og det var ett jævlig døgn. Men aldri igjen skal jeg la andre sine absurde meninger om noe som reddet både mitt liv, kjæresten min sitt liv og så utrolig mange andre sitt påvirke meg på denne måten. 


    Det stikker i brystet, skjærer i hjertet, og tårene presser på når jeg hører om mennesker som føler de må gå så langt for å skjule stomien sin for de rundt seg. På grunn av andre sine meninger, på grunn av disse jævlige tabuene som flyter rundt. At noen blir så påvirket av meningene til mennesker at de ikke tør å være ærlig om hvem de er, at de ikke tør å være stolt av hvordan de ser ut knuser hjertet mitt men det er dessverre realiteten i dagens samfunn. Man blir utrolig påvirket av disse meningene som egentlig ikke betyr noen ting fordi de aner ikke hvordan det er å leve med stomi. Du vet ikke hvordan det er fordi du har sett en med stomi, eller kanskje byttet på en stomi på sykehjemmet. Du vet ikke hva slags påkjenning det er for mennesker som er operert, du kan aldri vite det om du ikke er der selv. Denne kampen mot alle disse tabuene forbundet med stomi er en kamp jeg trodde jeg var for liten og meningsløs for å ta opp. Men det er flere som gjør det, og tusen takk for det. Det gjør det lettere for meg å ta opp kampen selv også, og jeg skal aldri slutte å kjempe. For deg, for meg, for oss. Stomi er ikke ekkelt og vi skal ikke behøve å gjemme oss for verden. Vi har en medalje festet på kroppen, en medalje som viser at vi overlevde. La oss heller hylle det enn å høre på alle menneskene som sier stomi er ekkelt, for de har ikke kjempet for sitt liv på den måten vi har gjort før. De har ikke kunnskap til å uttale seg men det skal det bli en forandring på nå. Kunnskap er makt, uvitenhet er en fiende.

    Husk at ord har en enorm makt, og du vet aldri hvem som hører på. Nettopp på grunn av dette forteller jeg her og nå at stomi er ikke ekkelt, det er ett bevis på styrke. Aldri glem det. 


    #LIVETMEDSTOMI - Gjerne del, la oss prøve få en slutt på disse tabuene! 

  • Publisert: 11.06.2016, 15:56
  • Kategori: #LIVETMEDSTOMI
  • 33 kommentarer
  • NØKKELEN ER Å FINNE DET POSITIVE

  • Publisert: 10.06.2016, 20:35
  • Kategori: RYGGMARGSBROKK
  • Dette innlegget skulle jeg jo som lovet legge ut i går, men i går sleit jeg meg halvt ihjel for å få publisert det men det gikk altså ikke. Noe var galt! Men her kommer det :-) Jeg skrev ett innlegg for to dager siden om de negative tingene ved å være funksjonshemmet eller å ha en sykdom, blant annet at jeg må gå med bleie! Det kan du lese HER. Nå kommer de positive tingene ved å være funksjonshemmet eller ha en sykdom, for tro det eller ei - det er en del punkter på denne listen også :-) 

    ❤ VENNER FOR LIVET! Når man er født med en funksjonhemming som meg, eller får en sykdom iløpet av livet så er sjansen veldig stor for at du møter likesinnede. Altså mennesker med det samme som deg. Disse menneskene får en helt spesiell plass i livet ditt fordi de har en helt annen forståelse enn mennesker rundt deg som ikke vet hvordan det er å ha det du har. Disse er gull verdt! Om du har en funksjonshemming eller en sykdom så er det mest sannsynlig en forening du kan melde deg inn i, og det anbefaler jeg på det sterkeste. Jeg er medlem av både ryggmargsbrokkforeningen og Norilco, og her har jeg møtt mange jeg kommer til å være venner med for resten av livet! 

    ❤ LIVSERFARING! Man får tidlig erfaringer som ikke alle er unt. Mange vil kanskje si at dette er en negativ ting, og det føles kanskje sånn ut når man er veldig ung men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg i dag er glad for alle erfaringer jeg er rikere. All tid på sykehus, alle nedturer har gjort meg til personen jeg er i dag. Man må manne seg opp og bli moden for alderen fort, og det gjør at man tenker litt annerledes på ting. Livserfaring er alltid bra!

    ❤ MAN SETTER PRIS PÅ MYE MER! Man vet at livet ikke er evig, man opplever mye vondt som gjør at man setter virkelig pris på de gode stundene og de små øyeblikkene som har så utrolig mye å si. 


    ❤ MAN FÅR SJANSEN TIL Å HJELPE ANDRE! Det er alltid mennesker som er yngre enn deg, som går gjennom det samme som du gjør bare noen år etter deg. Disse kan du hjelpe om du vil til å takle forskjellige ting. Dette er helt spesielt, og man føler virkelig at alt man tidligere har gått gjennom er verdt det fordi det kan hjelpe andre mennesker. 

    ❤ OPPLEVELSER ANDRE IKKE FÅR! Man får dra på turer, leirer, kurs og så utrolig mye mer som andre mennesker ikke får oppleve iløpet av livet. Altså, how lucky are we!!

    ❤ FRAMBU! Frambu fortjener virkelig å være ett eget punkt på lista. Bedre sommerleir finnes ikke! Noen av de aller beste tidene i livet mitt har jeg hatt på Frambu. Der glemmer man alt, man legger fra seg alle bekymringer hjemme og bare koser seg i ett par uker med verdens beste mennesker. Dette har alltid vært mitt fristed hvor jeg alltid har følt at jeg kan være 100% meg selv. Rett å slett en fantastisk plass hvor jeg har møtt mange av mine aller beste venner! 

    ❤ MAN FÅR FORDELER! Jeg visste ikke helt om jeg skulle ta med dette men jeg gjør det uansett, haha. Dette punktet handler rett å slett om at vi kan få en del fordeler iløpet av livet. Da tenker jeg spesielt i skolesammenhenger o.l. For eksempel så ble jeg alltid kjørt rundt, fordi jeg ikke klarte å gå så mye. Det er kanskje ikke så positivt i seg selv tenker du, og ja jeg syntes jo det var dritflaut der og da men nå har jeg lært meg å sette mer pris på sånne type ''fordeler''. Det er jo ikke til så stikke under en stol at når man får slike typer fordeler så blir man litt ''kul'' ;-) I voksen alder så kan jeg jo kanskje nevne handikap bevis til bil, som gjør at man får mye gratis parkering og nærme parkering. En nødvendighet selvfølgelig, men også en fordel som vi får og ikke friske får :-) Man må prøve å finne det positive i alt!

    ❤ GAVER! Her kan jeg love deg at de aller fleste kjenner seg igjen, haha. Når man er innlagt på sykehus så får man altlid, og da mener jeg alltid gaver. Godteri, lesestoff, penger, klær, turer, bamser, dyr og lista fortsetter! Ja jeg har faktisk fått dyr etter ett sykehusopphold. Jeg fikk nemlig min første kanin etter jeg hadde operert ryggen (tror jeg det var) - av besteforeldrene mine. Da blir det plutselig ikke så gærent å operere og være syk likevel! Føles ut som jul og bursdag på samme tid, hele året. WOHO!

    ❤ KULE HISTORIER! Når man har fått ting litt på avstand og kan begynne å le litt av ting så finnes det ett hav av kule historier fra sykehus, operasjoner, uhell, legetimer, skolen - you name it, som man kan fortelle til folk! Alle mine arr har sine historier, og med litt innlevelse er historiene bak gaaanske kule altså ;-) Own it! 


    Her mimret jeg tilbake til den gangen jeg bæsjet på meg herfra til månen når jeg var på byen! Ikke så veldig morsomt den gangen, men hey - i dag er det en veldig morsom historie å fortelle :-) 
     

  • Publisert: 10.06.2016, 20:35
  • Kategori: RYGGMARGSBROKK
  • 10 kommentarer
  • Å GÅ MED BLEIE I VOKSEN ALDER

  • Publisert: 08.06.2016, 16:47
  • Kategori: RYGGMARGSBROKK
  • Å være funksjonshemmet - som i mitt tilfelle betyr å være født med ryggmargsbrokk, har sine ups and downs. I natt jeg lå oppe å tenkte på dette når jeg egentlig skulle ha sovet. En merkelig og tilfeldig tanke, som absolutt ikke ville slippe taket i meg. Har vel kanskje noe med at kroppen verket noe fryktelig og jeg ble litt (veldig) lei. Så når jeg stod opp dro jeg frem pcen og nå tenkte jeg rett å slett å ramse opp noen negative ting ved å være funksjonshemmet i dagens samfunn. Men fortvil ikke, det er haugevis av positive ting også - disse kommer i morgen! Men man begynner alltid med det dårlige, eller? ;-) Dette er mine egne personlige meninger og erfaringer, men det er selvfølgelig veldig individuelt. Jeg har også fått litt hjelp av noen flotte jenter til noen av disse punktene! Tusen takk til dere <3 Det er også mye man kanskje kjenner seg igjen i om man er født med en funksjonshemming eller har en sykdom? Let me know i kommentarfeltet da vel :-) 

    Å måtte gå med bleie i voksen alder! Jeg har pose på magen for avføring og jeg tar botox i blæren for å unngå å tisse på meg. Men til tross for dette tør jeg altså enda ikke å gå uten bleie. (Noen velger også å kalle dette store bind men hey, her gidder jeg ikke gå rundt grøten.) Jeg går med BLEIER jeg i en alder av 22 og hvem bryr seg? Det er faktisk veldig mange ungdommer og voksne som gjør det, det er ikke så fryktelig uvanlig som mange skal ha det til fordi det er veldig mange som sliter med inkontinensproblemer. Å gå med bleie har selvfølgelig blitt en vanesak etter 22 år, og jeg tenker ikke mye over det i hverdagen men det er fortsatt noe av det verste jeg vet ved å ha ryggmargsbrokk og jeg har gått mange runder med meg selv opp gjennom årene på grunn av dette. Har vært livredd for å bli kastet ut i basseng på fester for eksempel for da får jeg jo DEN bleierumpa!! Det er ikke akkurat noe man roper ut høyt at man går med bleie, men nå har jeg jo skrevet det her så hele Norge kan se det så da driter jeg vel litt i det likevel da? Fuck tabuer. Det burde jo egentlig ikke være noe å være flau over fordi det er ikke ens egen skyld at man må det, rett å slett :-) I sommer skal jeg prøve å bruke noen mindre typer da, hurra! Det er hverdagsglede for meg det :-) 


    ❤ Å bli stirret ned! Virkelig, lever vi ikke i 2016? Vet man ikke at noen mennesker kanskje går litt annerledes, eller ser litt annerledes ut? Har du virkelig ikke sett noen sitte i en rullestol, eller gå på krykker før? Det er kanskje ok å se en ekstra gang men å åpenlyst stirre i noe som føles en time i tillegg til å fnise litt eller hviske til sidemannen mens man peker er ikke greit altså. Og forresten så varer ett bilde mye lenger hvis du absolutt syntes det er så fryktelig spennende! :-) Noen sliter kanskje med å gå mye offentlig når man har forskjellige ting man sliter med og det hjelper ingenting å bli stirret ned av andre mennesker i tillegg. Tenk litt på det neste gang du er ute! Og forresten, hvis du er denne personen som opplever dette så er det helt greit å stirre tilbake eller si noe syntes nå ihvertfall jeg, man skal kunne gå rundt uten å bli flau og skamme seg. ''Smile because people will stare, so you better make it worth their while.'' 

    Få kommentarer og blikk når man bruker heisen! Dette blir jeg like forbannet på hver eneste gang. Jeg klarer faktisk ikke si det nok! Jeg er så heldig at jeg ikke sitter i rullestol, men jeg må fortsatt bruke heis de aller fleste plasser fordi jeg blir faktisk utrolig fort sliten i kroppen når jeg er ute å går. Så når jeg da bruker heisen og får kommentarer slengt etter meg på hvorfor jeg ikke bare tar trappen så blir jeg utrolig grinete og faktisk litt lei meg for jeg skal ikke behøve og forsvare meg til vilt fremmede. Bare la oss ta heisen og bry deg med dine egne saker! Heisen er der faktisk fordi at mennesker skal bruke den. 

    Få kommentarer og blikk når man bruker handikap toalettet! Dette er kanskje noe av det ekleste å måtte forsvare seg for. Jeg går faktisk ikke på do som friske mennesker, jeg bruker kateter når jeg tisser og jeg har en pose jeg bæsjer i så det sier seg kanskje selv hvorfor jeg bruker handikap toalettet? Jeg vil være i fred med alt styret det er når jeg må på do. Det har skjedd så utrolig mange ganger at jeg enten har fått kommentarer slengt etter meg eller lange ekle blikk når jeg kommer ut derfra. De aller fleste gangene ender det at jeg drar opp alt av utstyr jeg bruker (foran alle som alltid står i nærheten som er fælt i seg selv) og sier at DERFOR bruker jeg handikap toalettet! Det burde være unødvendig for oss som må bruke det toalettet å få kommentarer og blikk, noen ganger vil vi bare gli blant mengden vi også. Du har faktisk ingenting med det hvorfor man går inn der og ikke inn på det vanlige toalettet


    ❤ Få høre at det er bra at det er vanskelig å se at man har en funksjonshemming! Jeg får så utrolig ofte høre at man ikke kan se på meg at jeg har ryggmargsbrokk, og at det er bra. Vel.. det er kanskje på en side positivt, men samtidig så er det faktisk ikke det. Jeg må altfor ofte forsvare meg, forklare meg hundrevis av ganger bare fordi mennesker ikke ser det ved første øyekast. Det er utrolig slitsomt og noen ganger kunne jeg ønske jeg satt i en rullestol fordi da hadde ihvertfall mennesker sett at det er noe. Jeg blir ekstremt fort sliten i hele kroppen, jeg henger ikke så godt med når det skjer noe. Ofte orker jeg ikke være med på ting, eller jeg må ta mye pauser om jeg er med. Spesielt i møte med nye mennesker så er det en utrolig stor påkjenning å måtte fortelle hele min historie på nytt, noe jeg må om jeg merker at denne personen kommer til å være en del av mitt liv. Men det er like slitsomt å møte tilfeldige mennesker i forskjellige settinger som gjør at jeg er nødt til å fortelle fordi det ikke syntes så godt. Jeg er selvfølgelig glad for at jeg slipper rullestolen men jeg må få lov til å si at noen ganger kunne jeg ønske at jeg hadde den for å slippe å forklare meg for tusende gangen. Dette henger blant annet mye sammen med de to punktene over her! Jeg har også en samboer med en typisk skjult sykdom og jeg vet hvor vanskelig det er for han blant andre mennesker fordi han er alvorlig syk og utrolig mye dårlig men det syntes ikke utenpå fordi det foregår på innsiden. Det tærer mye på mennesker rett å slett. 

    ❤ Å høre mennesker bruke ordet ''funksjonshemmet'' i en negativ forstand! Det er ikke å legge skjul på at mange, spesielt barn/ungdommer slenger rundt seg med ord som de kanskje ikke helt tenker over. Både jeg og mange flere opplever at mange bruker ordet funksjonshemmet om man skal slenge dritt til noen. For eksempel ''Du er så hemma'' betyr egentlig at ''du er så funksjonshemmet'' - det er ikke veldig hyggelig å høre dette bli slengt rundt som om det ikke betyr noe når det faktisk er vår livssituasjon som blir slengt rundt som ''banneord''. Slutt med det!! Det er utrolig sårt, og du vet aldri hvem som hører det. Man skal være forsiktig med ord!


    ❤ Går glipp av mye! For meg så gjelder dette punktet spesielt i skolesammenheng fordi det alltid har vært så fryktelig dårlig tilrettelegging. Jeg fikk så og si alltid beskjed om at jeg kunne ta meg fri fra skolen om de skulle noe spesielt og de måtte tilrettelegge for meg - noe de nesten aldri gadd. Med mindre mamma eller pappa kunne være med eller ordne i stand så endte det nesten alltid med at jeg måtte holde meg hjemme. Dette gjorde at jeg følte meg mye utenfor og gikk glipp av fryktelig mye som er veldig kjedelig når man er liten. Håper virkelig dette har blitt bedre på skoler i dag! Hvis ikke, skjerpings lærere - ALLE skal bli inkludert!! Men dette gjelder også generelt i livet. Det er mye man ikke kan gjøre om man har en funksjonshemming eller sykdom, mye tid går på å være på sykehuset, oppfølging og møter også skal man ta vare på seg selv oppi alt det her også fordi det er veldig lite oppfølging av hvordan du faktisk har det med deg selv. (Som jeg forresten har blitt veldig bevisst på i det siste, kommer ett eget innlegg om dette senere!) Så når man først enten er i god form eller er ute av sykehuset så er det ikke alltid man orker å være med på masse aktiviteter. Dette er vel noe av det aller såreste ved å være funksjonshemmet eller å ha en sykdom, det tar mye krefter og energi bare på å overleve de enkleste ting som friske kanskje ikke tenker over.

    ❤ Alt må planlegges! Enten det er en tur ut på butikken, man skal på skolen, ut med venner eller på ferie. You name it - we plan it! Her er det snakk om å være sikker på at det er tilrettelagt, at man har med seg nok utstyr, at det er do i nærheten, at det er hygienisk og lista fortsetter. Men man får til absolutt alt man vil bare man planlegger godt nok, det skal sies! Men det er ett evig slit og mas, og det stikker litt ekstra at man så og si aldri kan være spontant for det er jo selve livet noen ganger i følge mange.


    ❤ Mangel på forståelse! Dette er kanskje det viktigste og aller vondeste punktet på listen. Det er ikke til å stikke under en stol at det er ekstremt lite forståelse om forskjellige handikap og sykdommer rundt omkring. Dette kan i mange tilfeller igjen føre til mobbing i både ung og voksen alder, dessverre. Mobbing er aldri greit (!!!) og det er utrolig vondt å gå igjennom. Mangel på forståelse er i seg selv veldig vondt fordi det fører ofte til misforståelser og vonde situasjoner. 

    Man blir undervurdert! Jeg har virkelig ikke telling på hvor mange ganger jeg har fått høre at jeg ikke kan og ikke kommer til å klare forskjellige ting fordi jeg har ryggmargsbrokk. Vi blir ofte dratt under samme kam alle sammen, og blir servert den samme smørja uten at de i det hele tatt har tatt seg tiden til å bli kjent med oss som mennesker. Vi klarer så utrolig mye skal jeg si deg! Men til tross for at vi kjemper for vår rett her i verden så kommer vi ikke unna at vi som oftest havner nederst på lista når det gjelder for eksempel jobb, idrett, sosialt o.l. her i verden. Vi blir rett å slett undervurdert til de grader! 

    Gjerne del! I morgen kommer innlegget om de positive sidene ved å være født med en funksjonshemming eller å ha en sykdom, for tro det eller ei - det er mange punkter på den listen også! 

    Mange klemmer ❤ Merethe 

  • Publisert: 08.06.2016, 16:47
  • Kategori: RYGGMARGSBROKK
  • 36 kommentarer
  • SPISEFORSTYRRELSER KOMMER I ALLE FORMER OG FASONGER

  • Publisert: 07.06.2016, 15:27
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • Etter det forrige innlegget jeg skrev om at jeg har slitt lenge med dette så tenkte jeg å legge denne ballen død. Jeg tenkte vel egentlig at det var mitt første og siste innlegg om dette temaet på denne bloggen, nettopp fordi det er ett utrolig vanskelig og sårt tema å snakke om. Men også fordi jeg har blitt så og si frisk, om man noen gang kan si at man blir det. Når jeg tar det opp, snakker om det, kjenner på følelsene igjen så kjenner jeg at den får litt bedre grep om meg enn det den gjør til vanlig når jeg presser det vekk, Den følelsen skremmer meg. Det kommer alltid til å ligge i meg og det er en evig kamp, men for meg så blir den litt lettere for hver dag. For meg har det vært en stor hemmelighet så utrolig lenge, jeg skammet meg så fryktelig mye. Ingen visste om det, og det følte jeg at var den eneste måten jeg kunne ha litt kontroll igjen på en situasjon som var helt ute av kontroll. Å skulle fortelle det til menneskene rundt meg via bloggen var en skummel, ekkel og kanskje en dum måte å si det på men det var helt nødvendig for meg. Jeg hadde ikke klart å fortalt det på noen annen måte. Jeg følte meg også klar til å fortelle, jeg hadde for første gang på mange år mye mer kontroll på den enn den hadde på meg. Grunnen til at jeg fortalte var fordi det begynner å ligge bak meg, jeg har kontroll og jeg ville ikke gå rundt å bære på en så stor hemmelighet lenger. Kanskje også det ga svar på noen ubesvarte spørsmål, kanskje ting ga litt mer mening. Det var ett nødvendig skritt på min vei til ett bra liv uten at sykdommen har ett stort grep om meg. Jeg ville legge det bak meg for første og siste gang. Men det skulle være lettere sagt enn gjort..


    Det er noe med det at når man begynner å snakke om noe, så legger man merke til liknende ting i omgivelsene rundt seg. Jeg vet ikke om dette kun er innbilning men jeg føler det har eksplodert litt med spiseforstyrrelser rundt omkring den siste tiden. Alle snakker om det, alle har det. Det er plutselig blitt greit å snakke høyt om som for så vidt er veldig bra men det er nesten blitt en trend føler jeg. Det er skummelt. Det er en forferdelig sykdom som tar fra mennesker så utrolig mye, og det er så forferdelig vanskelig å kjempe mot den. Ihvertfall alene. Men det jeg også syntes er veldig skummelt er at så fort man hører ordet spiseforstyrrelse så tenker man på sykelig tynne jenter og gutter som lever på brødsmuler og vann. Det er disse som blir trekt frem i media, det er disse som alt søkelyset stråler på. Det er ikke riktig. For er man overvektig, eller har en helt normal kropp nei da kan man så absolutt ikke ha spiseforstyrrelse. Jeg vet ikke om det er feil av meg å føle meg truffet på en rar måte, men jeg gjør det likevel. Dette er en helt jævlig kamp å kjempe og den blir enda mer jævlig om jeg skal måtte forsvare at jeg faktisk har det fordi jeg ikke er tynn. Det finnes spiseforstyrrelser i alle former og fasonger og det er på tide å ta alle sammen på alvor. I mitt tilfelle så har jeg bulimi. Forrige gang jeg skrev om dette så gikk jeg rundt grøten på å nevne det, fordi jeg hater det ordet. Jeg blir kvalm bare av å skrive det. Det gjør alt så ekte. Mange med bulimi er faktisk ikke sykelig tynne. Man overspiser. Man spiser til man kaster opp og så ligger man der på gulvet i svette og tårer. Man kaster opp fordi man ikke vil legge på seg enda mer. Men det blir en ond sirkel som blir altfor vanskelig å komme seg ut av. Det handler om kontroll. Den dårlige samvittigheten legger seg som en tvangstrøye rundt en etter en runde med overspising. 


    I mitt tilfelle begynte jeg å få det på grunn av en simpel uheldig kommentar, men det ligger så mye mer bak. Selvfølgelig var det ikke denne personen sin feil, og det var heller ikke hovedgrunnen til at jeg fikk det. Det fikk det bare til å renne over, jeg følte meg forferdelig stygg. Men for meg har det alltid handlet om kontroll. Jeg har levd hele mitt liv uten å ha kontroll på noe. Jeg var forbannet på verden fordi jeg ble født med ryggmargsbrokk, hvorfor meg? Jeg måtte operere uendelig mye, jeg mistet mye tid med venner og skole, jeg har hele mitt liv gått glipp av ting på grunn av en ting jeg ikke kan kontrollere. Så når jeg da opplevde for første gangen i mitt liv at det var noe jeg kunne kontrollere så fikk jeg en følelse av lykke og lettelse. Jeg kunne kontrollere vekten, når jeg spiste, hvordan det skulle foregå. Jeg fikk en stor følelse av makt der jeg satt på kvelden å planla alle måltidene mine dagen etterpå, og hvordan jeg skulle få til alt uten å bli oppdaget. Det å hoppe over måltid for så å overspise med alt jeg kom over noen timer etterpå gjorde at jeg fikk en slags rus. I mitt hode hadde jeg jo kontroll, jeg hadde makten. Det var sånn det føltes i starten, for jeg skulle jo bare prøve det ut en liten stund. Når det hadde gått flere år og jeg fortsatt holdt på, og mamma og pappa begynte å merke at det lå emballasjer rundt omkring så begynte skammen å komme. Hver eneste dag etter skolen lagde jeg meg en stor kjele med sjokoladeglasur og satt å spiste den på badet, når jeg hørte noen tok i inngangsdøra løp jeg opp på rommet å gjemte den bakerst i skapet. Det hadde gått for langt, men jeg innså det for sent. Poenget mitt med dette innlegget er vel at jeg vil at man skal forstå at spiseforstyrrelse ikke nødvendigvis bare gjelder når man er sykelig tynn, det finnes andre spiseforstyrrelser enn anoreksia. Det kommer i alle former og fasonger og det er kritisk å ta det på alvor. Ikke gjør kampen til noen enda verre, enda skumlere, enda lenger fordi du har ett bilde i hodet av hvordan en skal se ut når man har en spiseforstyrrelse.

    Jeg vil også poengtere hvor viktig det er at om du har eller kjenner noen som du tror har spiseforstyrrelse så er det viktig å få hjelp! Absolutt ikke gjør som meg å vent for lenge. Det gjør det så mye mer vanskelig å bli bedre. Ta kontakt med familie, venner, lærere eller hvem som helst som du stoler på. Jeg er også bare ett tastetrykk unna om du trenger å prate med noen som vet hvordan det er. Nedenfor er det også litt informasjon om hvem du kan kontakte:

    Interressegruppa for spiseforstyrrelser støttetelefon: 22 94 00 10

    ROS - rådgivning om spiseforstyrrelser: 948 17 818

    Del gjerne videre! 

  • Publisert: 07.06.2016, 15:27
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • 16 kommentarer
  • SPØRSMÅLSRUNDE

  • Publisert: 06.06.2016, 14:59
  • Kategori: SPØRSMÅL OG SVAR
  • Hey guys! Nå sitter jeg på sykehuset å venter på å få kommet inn til ortopeden min, blir spennende å se hva hun sier fordi jeg føler ikke behandlingen jeg har fått hittil har funket særlig godt. Men krysser fingrene for det beste! Jeg satt her for meg selv å tenkte på hva jeg kunne blogge om i dag men kom ikke på noe egentlig. Fantasien har sine grenser noen ganger. Så da tenkte jeg at det kanskje var på tide med en ny spørsmålsrunde! Jeg hadde jo en helt i starten når jeg begynte å blogge men mye har forandret seg siden da og jeg har fått en del nye følgere. Spørsmålsrunde er jo alltid gøy, eller hur? Spør meg om hva som helst så skal jeg svare best mulig. Om jeg tar det på vlog denne gangen skal jeg vurdere men litt usikker der ass, haha. Jeg lar den stå ca en uke så svarer jeg på søndag eller mandag :-)

    ASK AWAY DARLINGS!

  • Publisert: 06.06.2016, 14:59
  • Kategori: SPØRSMÅL OG SVAR
  • 9 kommentarer
  • LIFE IS TOO SHORT

  • Publisert: 05.06.2016, 18:17
  • Kategori: STYLE
  • ... TO HAVE BORING HAIR!

    Det er virkelig sant at hår har mye å si på hvordan man føler seg. I går følte jeg meg ganske crazy og pøste på med bleking og så en ganske vågal farge, som dere ser. Jeg er så fornøyd selv og det ble faktisk mye bedre enn jeg håpet på! Nå føler jeg meg virkelig som meg selv igjen, personligheten min kommer mye mer frem. Jeg har aldri vært personen som har likt å stikke meg frem, jeg har jo egentlig levd for å skjule meg selv. Men det er det virkelig en slutt på, og hva er vel bedre da enn å ha en hårfarge som virkelig skiller seg ut av mengden?

    DARE TO BE DIFFERENT!

  • Publisert: 05.06.2016, 18:17
  • Kategori: STYLE
  • 34 kommentarer
  • SOL UTE, SOL I HJERTET

  • Publisert: 04.06.2016, 20:40
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • I dag har det vært en veldig fin dag, selv om jeg ikke har gjort så mye. Men det er noe med det at når smilet er lett tilgjengelig og viser seg mye, og de vonde tankene har tatt seg en pause så er nettopp det en fantastisk dag for meg. Jeg håper jeg er på vei inn i en god periode nå og at jeg får en fin sommer uten så mange nedturer men det får bare tiden vise. Uansett så kan jeg takle det som kommer, det vet jeg. I dag har jeg vært på en liten shoppingrunde med meg selv og det var veldig deilig å komme seg en liten tur ut alene faktisk! Skulle finne kjole til bryllup men jeg fant ingenting nå, jeg er så kresen.. Jeg får prøve på nytt til uka. Om dere har noen gode tips til hvor jeg kan finne en fin kjole til sommer bryllup så si gjerne ifra - da blir jeg gla' ;-)

    Etter jeg kom hjem så satt jeg meg i sola med en bok og ett glass med noe godt og kaldt i. Solen stekte selv om klokken var bikket seks, kan ikke unngå å være glad da :-) Nå ser jeg på sommer i dyreparken, jeg syntes det er ett så koselig program, haha. Etterpå så tenkte jeg å farge håret, må jo freshe det opp litt til sommer og bryllup. Mon tro hvilken farge det blir nå daaa..? Jeg er jo så vinglepetter! Må også få ryddet og ordnet litt her hjemme fordi i morgen får vi nemlig koselig besøk, det gleder jeg meg veldig til! Hva har dere gjort i dag? <3

    Sol ute, sol i hjertet <3

  • Publisert: 04.06.2016, 20:40
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • 12 kommentarer
  • KROPPEN MIN ER IKKE SOM DIN

  • Publisert: 03.06.2016, 15:45
  • Kategori: RYGGMARGSBROKK
  • Jeg fikk en forespørsel for en stund tilbake om ikke jeg kunne skrive litt om kroppspresset som var ett tema som eksploderte i media en periode og som fortsatt herjer stort. Jeg tenkte først at jeg selvfølgelig kunne gjøre det siden det er ett tema som aldri går ut på dato. Men jeg forstod fort at det var lettere sagt enn gjort. Hvordan skal jeg skrive om noe som jeg aldri har opplevd? Noe jeg aldri kommer til å oppleve? Jeg har ikke forstått hva jeg kunne skrive om før nå. Klokken er bikket 3 på natten, jeg har tatt av meg alle klærne og jeg er på vei i seng. Speilet på badet er ikke til å unngå. Under klærne foregår det en helt annen historie enn jeg forteller til verden. Uten klær kan jeg ikke skjule noe. Uten klær er jeg..meg. Den jeg alltid har prøvd å rømme fra. 


    Jeg har en helt annen oppfatning på kroppspress enn kanskje du har eller så har vi kanskje ganske lik oppfatning, jeg vet ikke. Men en ting jeg vet er at jeg kommer aldri til å få de perfekte beina eller den plettfrie magen med sixpack. Jeg kan ikke trene eller spise meg til den perfekte kroppen fordi i samfunnets oppfatning får man aldri det med sånn kropp som jeg har. Jeg har gjennom livet kjent på ett helt annet press enn det mange andre har. Jeg har bekymret meg til sykdom fordi jeg skjønte tidlig at uansett hva jeg gjør så kommer jeg aldri til å se ut som venninnen min eller hun på forsiden av Vi Menn som alle gutta sikler etter. Jeg har følt meg som ett utskudd. Som en som ikke var meningen. I mitt hode var jeg en feilvare. Når jentene rundt meg klaget over en liten valk som mest sannsynlig ikke var der så føltes det som om verden min raste. Jeg hadde arr over hele kroppen og bekymret meg over hvor neste arr skulle komme. Jeg hadde valgt en valk over ett arr hver eneste dag. Men ingenting jeg gjorde kunne noen gang ta de vekk, dette var hvordan jeg kom til å være resten av livet.


    Du er ikke pen om du har krøllete tær, arr over hele kroppen og en pose på magen. Dette har jeg fortalt meg selv fordi det er dette samfunnet har fortalt meg. For hadde det vært pent hadde vel de også blitt vist frem? Da hadde vel de også blitt inkludert og likt? Jeg kledde meg ikke etter kroppsfasongen min som man blir fortalt at man skal gjøre. Jeg kledde meg etter hvordan jeg kunne skjule mest mulig av hvem jeg egentlig var. Jeg vet ikke om jeg husker dette eller om jeg bare husker det fordi jeg har blitt fortalt det så mange ganger, men når jeg var yngre var det en person som sa at h*n var så redd for å vise seg frem om sommeren på grunn av ett lite arr. Da hadde jeg ropt ''det er BARE ett arr!''. Jeg kunne ønske noen hadde sagt det til meg også og jeg kunne ønske så inderlig at jeg trodde på mine egne ord. 


    Man blir alltid fortalt at man kan bli alt man vil her i livet. Med mindre man ser annerledes ut enn a4 mennesket. Da kan man ikke det. Det gjelder liksom ikke oss det. Vi blir glemt. Jeg kan for eksempel ikke bli modell eller skuespiller. Fordi jeg ser ikke ut som deg. Hvem er det som forteller det til oss? Hvem har fortalt meg det? Jo, det er samfunnet det. Det er deg. Det er meg. Det er oss. Hvorfor kan ikke vi få vise oss frem også? Hvorfor kan vi ikke bare begynne å skryte av alle kropper og ikke bare ''sommerkroppen''?. Jeg har sett meg lei av denne operasjonsgenerasjonen. Flott at man kan gjøre noe med det om man har alvorlige komplekser, men å bare gjøre det fordi det er det samfunnet forventer? Nei takk. Jeg har operert nok ufrivillig iløpet av livet, at jeg kommer aldri til å legge meg frivillig under kniven i søken på den perfekte kroppen. For gjett hva, den finnes ikke! Uansett om jeg hadde hatt lyst hadde jeg ikke kunnet operere meg finere, for uansett hva jeg gjør kommer jeg alltid til å ha krøllete tær, arr over hele kroppen og pose på magen. Men vet du hva jeg endelig begynner å innse? FYFAEN JEG ER FIN UANSETT!!


    Fuck dette kroppspresset, og hysteriet. Det er vi som lager for høye forventninger til hverandre. Spis det du vil, gjør det du vil og du? Det inngrepet du føler deg presset til å gjøre, dropp det. Ta heller av deg klærne, lev livet med de du er glad i og vis alle at DU er stolt over hvordan kroppen din ser ut. DA er du fin da. Kroppen min er ikke som din og det er nettopp det som gjør oss alle så utrolig vakre. Nyt sommeren, nyt hele året med DIN kropp og ikke gråt av bildet som er i hodet ditt av hvordan du egentlig burde ha sett ut. Ikke sammenlikn deg med noen andre, for sånn kommer du aldri til å se ut. Men det er jo det som er så utrolig vakkert med mennesker. At vi kommer i alle ulike former og fasonger er en bra ting. Jeg kunne ønske noen fortalte meg dette for ti år siden, men jeg forteller det nå og denne gangen skal jeg tro på mine egne ord. Jeg elsker kroppen min akkurat som den er med noen kilo ekstra, krøllete tær, arr over hele kroppen og en pose på magen. For det er nettopp dette som gjør meg til meg. Det er så forbanna fint og jeg vil ikke være som samfunnet forventer. Jeg er ingen feilvare og det er ikke du heller. Vi er de som skal vise at unikt.. det er fint det. Vi må begynne å heie alle kropper frem og vise at absolutt alle kropper uansett hva er så forbanna vakre. Jeg kan virkelig ikke få sagt det nok, og jeg mener det med hele mitt hjerte - DU ER VAKKER. 

    Kroppspress er nok noe som alltid kommer til å eksistere fordi verden er for stor til å forandres så mye. Men om bare du eller jeg klarer å legge det litt vekk er vi allerede i gang. Husk alltid det at for å få til en forandring i verden må du begynne med deg selv. Imens jeg skriver dette kommer sangen ''what makes you different (makes you beautiful)'' på. Det sier alt. 

    Nyt sommeren akkurat som du er, vær så snill. Det skal jeg gjøre for aller første gang i mitt liv. 


     

    Mange klemmer ❤ Merethe

  • Publisert: 03.06.2016, 15:45
  • Kategori: RYGGMARGSBROKK
  • 40 kommentarer
  • STYGGEN PÅ RYGGEN

  • Publisert: 02.06.2016, 18:54
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • Nok en dag har gått. Nok en dag er kastet bort liggende i sengen. Nok en dag er kastet bort til depresjonen, tårene, angsten og de vonde, mørke tankene. Nok en gang har jeg tapt. Det er vondt. Så fryktelig vondt. Jeg vil bare være som alle andre, komme meg ut av dette mørke hullet jeg har falt så altfor langt ned i..

    "Føles som jeg er i helvete
    Styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste
    På skulderen min og minner meg på
    Jævla skeis det'erre livet mitt går
    Er det rart jeg er redd
    Når Styggen på ryggen er han jeg prater med mest?
    Oppå skulder'n min og sier at jeg kommer ingen vei her i livet."

  • Publisert: 02.06.2016, 18:54
  • Kategori: PSYKISK HELSE
  • 16 kommentarer
  • hits