• 31.08.2016 - 21:16
31.08.2016

Så dette på en annen blogg for en stund siden (tror det var Ida Wulff) og syntes dette var en kul greie - så jeg tester det ut selv! Jeg har så fryktelig skrivesperre og er veldig sliten i dag så dette er en fin måte å bare skrive akkurat hva som faller meg inn. Så nu kjør vi! 

Jeg la akkurat på telefonen. Min bestevenninne Elin ringte meg bare for å prate og jeg merker at jeg savner hun så mye nå. Imens jeg skriver dette så tenker jeg at jeg kjenner skikkelig på savnet av mine nærmeste venner som ikke bor her og familien min som også bor langt unna. Det er så koselig med sånne tilfeldige telefoner, jeg må bli flinkere til å ringe jeg også. I morgen skal jeg ringe bestemor. JA.

En av mine andre bestevenninner har bursdag i dag og jeg begynte å tenke på hvor stolt jeg er av hun. Hun er nettopp ferdig med ett utrolig vanskelig studie i England, og nå har hun flyttet til Budapest for å studere medisin. Altså - snakk om jernkvinne. Jeg er så stolt av alle de sterke kvinnene i livet mitt, fy faen jeg er heldig. 

Jeg tenker på den Mcflurry'en med ekstra oboi som ligger i fryseren å venter på meg. Jeg skal hente den så fort jeg er ferdig med dette innlegget, så skal jeg se på siste episoden av Kardashian og Pretty little liars - bare kose meg i mitt eget selskap. 

De jævla regningene som ligger på pulten og roper på meg. Jeg er så jævla flink til å utsette å betale regninger, jeg må skjerpe meg. Jeg skal faktisk betale en av de nå før jeg fortsetter å skrive. Sånn. 

Dagen min begynte ganske dårlig med en ganske kjip beskjed som gjorde meg bekymret. Jeg var hos legen i dag og ble henvist videre. Har ikke så lyst til å utdype så mye mer her nå før jeg vet mer, for ingenting er sikkert før man har undersøkt mer. Men jeg er faktisk jævlig stressa og redd. Jeg tenker bare typisk min uflaks om det er tilfelle det som legen tror. 

Men så fortsatte dagen min utrolig bra!! Jeg møtte en venninne på kafé - hun har nettopp flyttet til Trondheim og vi bestemte oss for å møtes. Vi har kjent hverandre en god del år men aldri hatt så mye kontakt egentlig. Hun har vært en venn av en venn så vi har aldri vært nære. Det endte med at vi satt der i fem timer og det var så sinnssykt koselig. Jeg tenker at det er fascinerende hvor tilfeldig livet er og hvor man plutselig er - og med hvem. Hvem man plutselig mister kontakten med og hvem man plutselig klikker utrolig bra med. 

Jeg gruer meg til i morgen og er egentlig redd for å sovne i kveld fordi jeg vil egentlig ikke at morgendagen skal komme så fort - samtidig som jeg vil det. Jeg skal begynne på kurset som jeg snakket om og jeg er redd for å få ett angstanfall foran alle sammen. Jeg fikk det i går når jeg satt helt alene i sengen min bare fordi jeg tenkte på at jeg skulle dit på torsdag. Håper ikke det skjer. 

Men jeg gleder meg også til i morgen fordi jeg får besøk av en av mine aller beste venninner Siri. Vi skal lage middag sammen og bare kose oss - og planlegge litt spennende greier. Jeg er så glad i hun. Nå begynte jeg å tenke tilbake til det fantastiske bryllupet hennes som jeg var en del av i sommer. Det var ett eventyr. Jeg vil også gifte meg!

Jeg tenker at jeg tenker alt for mye. Bare se på alt jeg kom på nå bare iløpet av få minutter da. Jeg er definitivt en tenke person, en person som grubler alt for mye og lager hundrevis av scenarioer i hodet - som regel negative men som regel skjer det stikk motsatte av hva jeg tror. 

Dette har vært en veldig bra dag til tross for den dårlige starten. Jeg har en god periode og håper den fortsetter en stund til men er redd jeg får en knekk neste uke siden jeg har gjort noe hver eneste dag denne uken til nå - og det forsetter resten av uken også. Jeg tenker at jeg skal tenke positive tanker hver morgen og fokusere på det gode. Ikke stress. Nå gleder jeg meg til å snakke med Sverre i telefonen, jeg savner han så mye men er så glad for at han trives i behandling. Jeg tror jeg har urinveisinfeksjon, søren at jeg ikke tok med urinprøve til legen i dag. Nei nå må jeg slutte å tenke for mye, ting ordner seg. Nå skal jeg hente isen min!!! :D



Hva tenker du på akkurat nå? 

  • 30.08.2016 - 17:23
30.08.2016

Denne har jeg virkelig gledet meg til dere!! Har faktisk siklet på den lenge, men treig som jeg er (jadajadajada) så har jeg ikke fått kjøpt den før.. NÅ! Jeg snakker selvfølgelig om JorgObé peel of mask :-) Men. Ukens tips er rett å slett å ta seg tid til en liten spa day! Hvem elsker vel ikke det? og på en tirsdag a gitt? 


Alle, og da mener jeg virkelig alle trenger å ta vare på seg selv. (Her sitter jeg å drikker pepsi og spiser oreo imens jeg skriver dette btw. HEHE!! Hurra for ærlighet.) Men ja. Stress, depresjoner, angst og egentlig.. alt mulig kan føre til dårlig hud. Jeg slet veldig med dårlig hud når jeg var yngre, fjor10z lizm. Det endte med at foreldrene mine måtte få reseptbelagt medisin til meg og det funket faktisk veldig bra! Helt til jeg ble allergisk mot det :):) Men etter det så har egentlig huden min holdt seg veldig bra, helt til nå... Jeg sliter jo veldig psykisk for tiden, og det har jeg egentlig gjort de siste årene men det har blitt ekstra ille det siste året. Det har jeg så vidt nevnt her før men det er ikke noe jeg snakker eller skriver så mye om for det er litt vanskelig å prate om når det er såpass aktuelt for meg. Når tiden er inne skal jeg fortelle mer :-) Jeg har troa på ærlighet, men i sin egen fart. Aaaaanyhow - alt dette har ført til at jeg ikke har tatt noe godt vare på huden min, og jeg har fått uønskede reaksjoner AKA en shitload med kviser overalt. Så i dag etter jeg hadde vært hos psykologen tok jeg rett å slett en tur til kjøpesenteret og kjøpte noen produkter. Denne skumle, svarte masken, en hudkrem og noen rense servietter. Jeg filmet det hele, men det kommer ikke ut med det første. For nøye oss med ett blogginnlegg foreløpig, haha!


JorgObé peel of mask, Ole Henriksen truth revealed super creme & Ole Henriksen grease relief cleansing cloths. (Jeg kjøpte også dette nydelige speilet til 99kr på coop obs i dag, så fornøyd!!)

Det er så viktig å ta seg tid til å ta vare på huden sin i en hektisk hverdag. Man skal kunne gå rundt å være fornøyd både med og uten sminke men jeg vet at det er veldig mange som ikke klarer det på grunn av uren hud. Bare velg en dag eller sju! En søndag, torsdag, eller vær litt vill - velg tirsdag som jeg gjorde i dag. Neida, gjør det når som helst. Bare gjør det. Du fortjener det! Det er så enkelt å tenke at det er nok å ta av sminken hver kveld og vaske ansiktet men det er faktisk ikke det, ihvertfall ikke for oss som sliter med uren hud. En del av tipset er jo selvfølgelig disse produktene også da, selv om jeg ikke akkurat har fått testet de over en god periode enda så er jeg veldig fornøyd så langt. Bare kanskje ikke gjør som jeg har gjort med denne masken, haha. Det gjorde såååå vondt å dra av masken på kinnene. Så enda ett tips er å ikke gjøre det! ;-) 


Disse renseklutene var utrolig gode. Det geniale med de er at man kan bruke den ene siden som er myk til å fjerne sminken og den andre siden som er mer ''røff'' til å virkelig få renset huden. Det føltes akkurat ut som om man brukte en sånn skrubbekrem! Jeg er veldig fan av det simple, det som tar to minutter å gjøre siden jeg er lat - og det gjorde dette virkelig. Det gikk så kjapt! Man kjente også at det jobbet godt i huden en god stund etterpå. 


Livet som katteeier og blogger.. Man får ALDRI tatt noen bilder uten å bli photobombed!! Hun er søt da, så det går bra :):):)


Siden vi er så godt i gang med denne tipsingen (og siden jeg har litt dårlig samvittighet som ikke kom med dette innlegget som lovet på søndag......) så kan jeg jo tipse om dette geniale mobilstativet også! Jeg har vært totalt avhengig av Sverre til å ta bilder av meg til bloggen, så når han nå er borte begynte jeg å bli ganske stresset. Denne her fikset jo opp i det da for å sirre'sånn, jeg tuller ikke når jeg sier at jeg har den med overalt. Den ligger alltid godt plantet i vesken min :-) Den står bra hvor som helst, man kan til og med feste den rundt ting. For eksempel i ett tre - om man noen gang skulle trenge det, haha! Den får man kjøpt på Expert :-)

Vil også tipse om denne sangen! Har endelig fått meg ny favorittsang dere, jeg har hørt den typ ti ganger på rad bare nå imens jeg har holdt på med dette innlegget, HEHE. Dere Kardashian/Jenner og sminke - holikere vet nok godt hvor den er fra ;-) Den er bra da, jeg får sånn good feeling av den. Hvem trenger ikke det da? 

Har du en god hudpleierutine? Har du prøvd denne masken før forresten? :-) 

  • 29.08.2016 - 21:55
29.08.2016

I går var den store dagen. Den store milepælen! Neida, haha. Men jo, i går hadde vi fem års jubileum som kjærester og Sverre fikk perm fra behandlingen i helgen for å komme hjem å feire oss <3 Vi hadde egentlig planer om å gå ut å spise, men vi fant ut at det er like koselig men mye billigere å lage god mat her hjemme. Så det gjorde vi! Når vi begge går på trygd fra NAV, og flytting er rett rundt hjørnet så tenker man ''prioriteringer, prioriteringer, prioriteringer.'' Vi storkoste oss uansett vi, for det viktigste er tross alt selskapet! Vi lagde god indrefilet med masse godt til og jeg koste meg i armkroken hele kvelden :-) Jeg vil også påstå at når man lever i ett forhold slik som vårt så setter man ubeskrivelig stor pris på de små og gode øyeblikkene, det spiller ingen rolle hvor vi er eller hva vi gjør. Vi har tross alt feiret mange jubileumsdager og høytider i sykehussenga så bare det å kunne få feire en av de hjemme er en stor lykke.


I dag måtte han tilbake til behandling, så jeg kom nettopp inn døren. Vi dro hjemmefra veldig tidlig i dag siden det tar en stund å kjøre. Derfor kommer dette innlegget så sent ut i dag! Vi har kost oss masse i dag også før jeg måtte vende snuta alene hjem igjen. Buhu. Men sånn er det bare, dette er en positiv ting absolutt! Jeg er så utrolig stolt av han, han er så dedikert til denne behandlingen og lyser opp når han prater om det. Ingenting er bedre enn det! Vi krysser fingrene nå. Men det er bare kjipt å være fra hverandre på grunn av dette, det er det alltid. Heldigvis har vi hatt en kjempe fin helg sammen så nå er jeg klar for en ny uke med masse spennende som skjer! ''Ukens tips'' på bloggen ble rett å slett nedprioritert i går siden jeg valgte å logge helt av hele kvelden, så den kommer i morgen! Vi spiste bløtkake i bilen istad, tok en dag til med feiring ;-) Men det resulterer i en kranglete mage dessverre (men det er det verdt!!), så nå må jeg gå før posen min eksploderer, HEHE. 


 

Hva har dere gjort i helgen? <3

  • 28.08.2016 - 12:00
28.08.2016

Nå er klokken slått tolv. Null null null null. For fem år siden i dag satt vi på det store rommet i det gamle huset mitt. Vi hadde bare møttes en gang før, noen uker tidligere. Men jeg visste det. Jeg visste fra dag ên at vi skulle bli sammen. Du hadde bevist for meg at jeg kunne tro på det så mange sier ''Når du møter den rette så vet du det bare.'' 

Jeg skulle egentlig ikke på den turen til Danmark. Først fikk jeg ikke lov av mamma og pappa fordi jeg hadde blitt tatt i å drikke alkohol bare noen uker tidligere, men så overtalte storesøsteren min mamma og pappa. Jeg fikk lov likevel, men da ville jeg plutselig ikke. Det var skummelt, jeg var livredd fordi jeg visste at søsteren min ville at jeg skulle dra dit for å få ett innblikk i hvordan det var å få pose på magen. Alle rundt meg ville jeg skulle operere, jeg nektet. Jeg trodde livet mitt var ferdig den dagen jeg la meg på det operasjonsbordet. Den største faktoren var at jeg trodde jeg aldri skulle få en kjæreste igjen. Jeg trodde at ingen ville ta på meg eller være i nærheten av meg om de visste hva som skjulte seg under klærne. Jeg trodde jeg aldri kunne være aktiv igjen, jeg trodde at det lille ''normale'' jeg hadde i livet mitt skulle bli borte. Men jeg dro og det er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv fordi det gjorde at jeg møtte deg. 

Der satt jeg på flyet til Danmark med storesøster ved min side og var grinete. Jeg var sikker på at det vi skulle møte var en haug med rare mennesker som levde merkelige liv. Vi gikk til bussen og jeg husker jeg gruet meg til hva jeg kom til å se når jeg satt foten inn. Jeg gjorde det, jeg satt foten inn ved den bakerste døra. Jeg gikk opp trappen og beveget meg bakover. Jeg husker jeg ble overrasket over at alle menneskene så ut som helt vanlige folk, man kunne ikke se at bussen var full av mennesker med forskjellige sykdommer, handikap og at flesteparten hadde pose på magen. Det endte med at jeg satt meg på ett av de bakerste setene og når jeg endelig turte å snu meg for å kikke rundt så la jeg merke til deg. Du satt på den bakerste raden helt alene i ett hjørne, du satt med joggebukse og hettegenser med hetten trekt langt nedover ansiktet. Jeg så du hørte på musikk og iløpet av det første sekundet fikk vi øyekontakt. Jeg smatt tilbake i setet og satt på høy musikk. Det kilte i magen og for første gang iløpet av turen smilte jeg for meg selv.

Etter mange timer var vi fremme. Jeg husker jeg ventet med å gå ut til du gikk ut, jeg ville snakke med deg men jeg turte ikke. Jeg sneik meg ut og la merke til at du stod sammen med en annen. Jeg mannet meg opp og gikk bort. Jeg tror jeg stammet ''Hei. Vet dere hvor vi skal gå?''. Dere så bare litt rart på meg og sa noe jeg ikke husker så gikk dere. Skuffelsen var stor og jeg gikk bort til de andre jeg kjente. Jeg tror venninnen min som også var der hadde lagt merke til det for hun så på meg og smilte. Vi gikk inn og hadde en liten samling med ett minutt stillhet for de som gikk bort 22.Juli. Så ble vi spredd til alle våre kanter igjen og jeg satt alene i ett hjørne litt for meg selv, litt malplassert og sjenert. Helt til venninnen min kom og hentet meg, hun tok meg med ut og da så jeg det. Du satt der ute og jeg ville bare gå inn igjen. Hva skulle vi her? Venninnen min gikk rett bort til dere og spurte om å få låne pc'en deres og jeg ble lettet når dere sa ja for da kunne vi gå inn igjen. Lite visste jeg at hun skulle la meg sitte igjen alene med dere, med deg. Lite visste hun tror jeg, om at dette var starten på oss. 


Fra den stunden hang vi sammen som erteris. Vi sa ikke så mye, men det trengte vi ikke. Det var den deilige stillheten som så mange prater om. Vi hadde vårt første kyss ifølge deg på den store tjukkasen i rommet med ping pong bordet. Ifølge meg var det på den store trappen utenfor under alle stjerneskuddene. Men det kan godt være den lille jenta i meg som drømmer, men samme kan det være for begge deler skjedde og begge deler var like magiske. Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg ikke skulle møte noen, jeg skulle være singel en stund nå fordi jeg hadde kommet ut av ett forhold som ikke var noe bra. Jeg hadde mistet troen på kjærlighet, på at jeg kunne møte noen som var genuint snill og som genuint likte meg for akkurat den jeg var. Jeg trodde jeg klarte meg bra, jeg trodde jeg klarte å holde følelsene tilbake. Helt til vi var på flyplassen, helt til du ble borte fra meg og jeg fikk totalt panikk. Jeg som har ekstremt flyskrekk, som hater flyplasser og ikke kan fordra sikkerhetskontrollen - Jeg løp som hakka møkk gjennom hele Danmark sin flyplass kun for å rekke å si hade til deg, til denne gutten jeg hadde så tilfeldig møtt bare noen dager tidligere. Jeg løp så fort at jeg ikke så deg, jeg bare falt på deg i taxfreen og fra akkurat det øyeblikket så visste jeg det. Jeg hadde falt for deg.

Jeg skulle til Spania bare noen dager senere og den uken hadde jeg noe teit planlagt. Jeg hadde planlagt å ikke ha noe kontakt med deg for å virkelig finne ut av hva det her var. Jeg tenkte at om jeg klarte å ikke ha kontakt med deg så var det bare en flørt. Til familien min sin store irritasjon så satt jeg på skype med deg hele tiden. Jeg klarte ikke holde meg unna. Det var deg og meg, det skulle bli oss. Jeg kjente det helt innerst inne i kroppen, jeg bare visste det. Togbilettene dine ble bestilt rimelig kjapt etter det, og vipps så var du hos meg igjen og jeg var der jeg hørte hjemme - i armene dine. 

For fem år siden i dag satt vi på det store rommet i det gamle huset mitt. Vi fikk egentlig ikke lov til å sove på samme rom men jeg hadde sneket meg inn til deg. Du skulle hjem igjen denne påfølgende dagen og jeg måtte bare snakke med deg. Vi visste det vel egentlig begge to. Vi visste vel at vi skulle bli sammen. Vi snakket nesten i munnen på hverandre ''betyr dette at vi er sammen nå?''. Jeg stammet skjelvende og på gråten frem at jeg måtte fortelle deg noe først. Jeg måtte bare få det unnagjort. Du sa jeg kunne fortelle deg hva som helst. Så jeg fortalte alt. Ryggmargsbrokk. Bleier. Kateter. Arr. Bæsj. Tiss. Alt jeg ikke kan gjøre. Alt du må være forberedt på hvis jeg skal være en så stor del av ditt liv. Jeg gråt og var livredd. Jeg visste at sjansen for avvisning var stor, jeg hadde jo vært der så mange ganger før. ''Det forandrer ingenting.'' Sa du og kysset meg. Aldri har jeg vært mer lettet og lykkelig.


For fem år siden i dag satt vi på det store rommet i det gamle huset mitt og vår reise startet sammen. Vi har vært gjennom mye du og jeg, mye som ingen noen gang kan sette seg inn i. Nitti prosent av vårt eventyr har tatt plass på ett sykehus. For første gang i mitt liv er det jeg som har sittet som pårørende og følt på alle følelsene det fører med seg. Men hundre prosent av vårt eventyr har vært fylt av ekte kjærlighet. Ingen av oss visste hva vi bega oss inn på, ingen av oss visste at vi må kjempe hver eneste dag for livet, for kjærligheten, for oss. Men er det en kamp jeg hadde tatt på strak arm igjen så hadde det vært denne. Fordi vi hadde allerede vunnet fra dag en, vi har kjærligheten og det er det ingenting i hele verden som kan ta fra oss. Ingen sykdom, ingen smerte, ikke livet. 

Sverre, du har lært meg så utrolig mye på disse årene og du lærer meg fortsatt mye hver eneste dag. Du har lært meg å kjempe for hva jeg tror på, du har lært meg at kjærlighet overvinner alt uansett hva. Du har lært meg at uansett hvor mye livet kjemper imot og drar deg ned så er smil og latter en god medisin. Du har lært meg at det alltid finnes noe positivt uansett hva, man må bare se etter litt ekstra. Du har lært meg hvordan en mann skal behandle en kvinne, hvordan ekte kjærlighet skal se og føles ut. 

Jeg klarer ikke å beskrive hvor glad jeg er for at jeg dro til Danmark for fem år siden og hvor takknemlig jeg er for at foreldrene mine forandret mening, og for at søsteren min presset meg med. På grunn av denne fem dagers turen møtte jeg min store kjærlighet i livet, fikk en fantastisk svigerfamilie, jeg lå på operasjonsbordet bare noen få måneder etterpå og fikk endelig stomi - som er det beste jeg noen gang har gjort for meg selv. Jeg hadde ikke turt å operert om jeg ikke møtte deg. På grunn av deg så jeg hvordan livet med stomi var, at det ikke var noe skummelt, vondt eller ekkelt. Du sa til meg en gang at jeg reddet livet ditt, det du ikke visste den gangen var at du reddet mitt liv. For fem år siden i dag satt vi på det store rommet i det gamle huset mitt og vi vant kjærligheten. ​



To be continued <3 

  • 27.08.2016 - 19:33
27.08.2016

HØST TAG 



Har du noen planer for høsten? 

Vel, tjaaa. Bli en bedre blogger, gjennomføre en del av planene jeg går rundt å tenker på hele tiden! Det er spesielt en ting som jeg gleder meg veldig til som jeg skal avsløre veldig snart.. stay tuned!! Wiiiii. Forhåpentligvis skal jeg også få meg en praksisplass ett sted etter hvert. Nå til uka begynner jeg faktisk på kurs via NAV! Jeg gleder meg :-) Herligheten, i almost forgot - Vi skal jo flytte!!! I desember er leiligheten vår ferdig bygget, så høsten min er nok fylt med pappesker og sommerfugler i magen. WOHO :D

Favoritt høst-program på tv? 

Jeg ser faktisk ekstremt lite på tv for tiden. Her er det YouTube for alle penga, haha! Men ett program jeg alltid følger slavisk er Farmen! Elsker det, den sangen/melodien (?) som kommer på når de skal ha tvekamp får jeg så gåsehud av forresten, haha. Pleier også å følge med på Jakten på kjærligheten :-) 

Hva er din favoritt-høstrett? 

Hmm.. Fårikål kanskje? Eller koteletter, poteter, grønnsaker og surkål. NAAAM!

Hva er ditt aller beste høstminne?

Herligheten så vanskelig spørsmål? kommer ikke på noe spesifikt egentlig. Buhu. Neida, jeg har så mange gode høstminner at jeg klarer faktisk ikke komme på bare ett. Det beste jeg vet er å være med mennesker som jeg er glad i, sitte under dyna og bare skravle. Kanskje til en kopp kakao? Har mange av sånne minner! 


www.weheartit.com
Hvordan og hvor skal du feire Halloween? 

Nei si det du! Jeg tenkte faktisk på det her om dagen, tror kanskje jeg vil enten invitere noen til oss eller invitere oss bort til noen :):) For å bare se på mange grøsserfilmer og spise masse digg! Tror ikke jeg orker noe fest i år, blitt gammal vettu. Neida. Joda.

Nevn 4 ting du elsker ved høsten? 

 1. At Sverre har bursdag! Jeg elsker å gå rundt å planlegge gave lang tid i forveien, finne på noe koselig og bare glede noen andre. Spesielt han da!  2. Den friske og gode luften. Det er ingenting som slår lukten av våt bakke og våte blader på høsten. 3. At det alltid kommer så mange nye serier og filmer ut! Høsten er definitivt den beste årstiden for tv skjermen. 4. At man har en real god unnskyldning til å tenne MANGE stearinlys, helst med mye lukt. Det beste jeg vet er å slokke alt lys, tenne mange stearinlys, lage god mat og bare kose meg med de jeg er glad i på en sen høstkveld. Hvis regnet drypper utenfor så er det bare ett pluss!

Nevn 3 ting du ikke elsker ved høsten? 

1. At vinterdepresjonen kommer snikende samtidig som mørket. Som for min del kun betyr at jeg blir ekstra deprimert på denne tiden av året, siden jeg allerede er det året rundt. 2. At julen kommer ALT for fort!!! Jeg elsker jul, det er min favoritt høytid men jeg er like treig hvert jævla år med disse gavene. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg fløy rundt på lille juleaften i fjor på kjøpesenteret for å kjøpe de siste gavene.. 3. Kulden ? need i say more? Nå som jeg bor i Trondheim er denne EKSTRA kjip. Brrrr.

Favoritt høstduft? 

Paco Rabanne ? Lady million. Jeg elsker den, men bruker den kun på høst og vinterstid da jeg syntes den er alt for tung til å bruke ellers av året! Så jeg gleder meg alltid til å kjøpe den etter sommerferien!


www.weheartit.com
Shopper du på Black Friday? 

Fyfader, NEI. Jeg elsker salg men hater store folkemengder så der holder jeg meg langt unna. Dessverre for lommeboka mi :):)

10. Har du noen hobbyer i høst? 

Det må jo bli skriving det da! Bloggen min er blitt hobbyen min og det er jeg så glad for :)

11. Eplecider eller kakao? 

Den hjemmelagde kakaoen med krem som svigermor lager! Naaaaaaaaam.

Hva er det beste med høstmoten? 

Enkle jeans, ekstra store gensere, store skjerf, og noen gode støvletter :-) og at man kan bruke litt ekstra sminke samt ha litt mørkere look! :-) 


www.wehartit.com

Har du noen planer for høsten? :-) 

  • 22.08.2016 - 16:38
22.08.2016

..... men ble det likevel fordi jeg liker å få folk til å le :):)



''Bitch, what you looking at?''



Jeg veit'a faen, tenkte liksom det skulle bli ett spennende innlegg om at jeg var hos ortopeden... Merethe - NEI.



''Er vi ferdig nå? Nei? Okei..''



Alle disse linselusene som plutselig kommer frem når man skal ta bilder til bloggen altså, jeg blir så kleiiin. 



Du er ikke så søt som du TROR selv merra. 



Dette hadde sikkert vært drite trynet mitt om jeg kunne ha bæsjet normalt ut av stumpen og ikke i en pose ;-)

 

Nå skal jeg logge av for kvelden og kose meg med Sverre, for i morgen reiser han bort fra meg nemlig. Han blir kanskje borte i tre uker og jeg gruer meg sånn, men samtidig blir det bra for han så det er en positiv ting altså. Sånn er det bare når man er kronisk syk, man må ofre litt for hverandre rett å slett. Skriver mer om det i morgen for nå vil jeg bruke resten av tiden vi har sammen til kos :-) Håper dere dro litt på smilebåndet av disse bildene da, jeg har mange flere på lager for å sirre' sånn! 

Hva har du gjort i dag? :-) 

  • 20.08.2016 - 19:22
20.08.2016

IGJEN.

Jada, jada, jada. Jeg skulle liksom ikke gjøre noe nytt på en god stund, jeg skulle for en gang skyld klare å holde meg i skinnet. Men herregud, hvem snakker vi om her? Jo, det er meg det. Vinglepetter fra en annen galakse. Jeg har fader meg ikke tålmodighet til å holde ved like håret minst to ganger i måneden, for det må man når man har en ganske annerledes farge på håret, haha. For å ikke snakke om hvor jævla slitt håret mitt ble etter typ 5 runder med bleking.

Jeg køddet mye om at det ikke gjorde noe om håret falt av og jeg måtte bruke parykk for en periode, men når jeg stod på badet her om dagen og halve ulla mi lå igjen på gulvet når jeg var ferdig. Da, ja daaaaa kjente jeg panikken godt opp i levra. Jeg har hørt at de fleste hårfarger og frisyrer kler meg altså, men skallet er ikke en av de. Så det tok meg kanskje ett minutt å bestille time hos frisøren, og bare noen timer senere satt jeg i stolen og hikstet ''REDD HÅRET MITT!!''.

Den stakkars frisøren fikk en utfordring for å si det sånn, men hun fikk jo ganske frie tøyler og jeg var fullt klar over at jeg ikke kom til å gå ut med like mye hår som når jeg kom inn. Nå er jeg altså mørk og kort igjen, og det er kanskje dumt siden jeg brukte så mye tid og penger på å bli lys men altså.. heller kort og mørk enn gusjerosa stålull på huet. Men jeg er veldig fornøyd med resultatet og jeg vet mamma og pappa har ro i sjela nå også, for de var ikke så fan av mitt knallrosa/lilla hår for å sirre'sånn. Får se om jeg klarer å ha denne frisyren mer enn ett par måneder da :):) Man må ha trua!

Nå sitter jeg på Dolly Dimple's med Sverre og John, hvor vi skal kose oss etter litt shopping. Jeg må faktisk feire litt i dag fordi jeg våknet opp i dag til å være nummer 21 på topplisten for hele Norge på blogg.no og nummer EN for Trondheim!! Det er faktisk helt sykt og jeg er så utrolig glad. Dette hadde jeg aldri trodd når jeg begynte å blogge for ett halvt år siden.

God helg alle sammen! :-)

  • 19.08.2016 - 17:00
19.08.2016

Åååå dere.

Jeg er så gira på livet akkurat nå, det er så utrolig lenge siden jeg har kjent på denne følelsen. Eller har jeg noen gang gjort det? Jeg tror dette er en annen følelse enn jeg har hatt før. Vi jobber med noe som vi virkelig vil satse på, noe som vi håper blir tatt godt i mot. Vi har sett ett behov i samfunnet, og lagt hodene i kok for hva vi kan gjøre. Vi har mange planer for fremtiden men vi må begynne en plass og nå gjør vi nettopp det. Vi håper på å få ''lansert'' (eller hva jeg skal si) det veldig veldig snart. Jeg håper det blir så bra som vi ser for oss, vi vet vi må jobbe beinhardt for det men det er vi mer enn klar for nå. Jeg vet dette bare blir å ''gå rundt grøten'' type innlegg men jeg måtte bare skrive litt om det for jeg er så utrolig spent nå at jeg tror jeg sprekker snart. Dette er noe jeg og Sverre skal gjøre sammen som er uavhengig av bloggen men jeg kommer selvfølgelig til å ha en del om det her også fremover. Jeg håper dere er like spente som oss og at dere vil følge med fremover for å se hva vi finner på!


Men (!!!) - Jeg har noen planer for bloggen fremover også som jeg er så spent på. Det kan jeg heller ikke si så mye om akkurat nå, haha sorriiii. Men jeg er så sikker på at det blir utrolig gøy, spennende og ikke minst lærerikt for veldig mange - blant annet meg. Nei gurimalla, det skal bli mye gøy fremover. Spennende tider! Føler virkelig jeg holder på å finne meg selv for tiden. Jeg finner mer og mer ut av hva jeg vil og jeg føler jeg vokser mer hver eneste dag som går. Tenk at lille meg startet en blogg helt tilfeldig midt på natten for 6 måneder siden i desperasjon for å egentlig overleve - og nå har jeg vært i avisen to ganger og i går var jeg og Sverre på radioen. Jeg har fått bekreftelse på at det er noe jeg er flink på og at jeg har noe jeg kan lære bort til andre. Livet dere, det tar mange uventede retninger. Hvis man tør å satse og håpe så kan det være ganske så ålreit også. Jeg trodde aldri at jeg kom til å tørre å skrive om meg selv på en blogg som hvem som helst kan lese, og jeg trodde ihvertfall ikke at jeg skulle tørre å snakke om både diagnosen min, bæsj, tiss, stomi og sex på en av de største radiokanalene i Norge under rushtiden. Men det skjedde fader meg det også! Heldigvis har jeg min aller beste venn og supermann ved min side og da går alt bra uansett - for ekte kjærlighet trumfer alt. 


Følg med fremover - jeg lover at vi skal ha det veldig morsomt!

  • 19.08.2016 - 11:00
19.08.2016

Funksjonshemmet. Ryggmargsbrokk. Født annerledes. Tisse i buksa. Bæsje i buksa. Vanskelig for å gå. Sykehus. Operasjoner. Unormal. Rullestol. Stomi. Bleier. Kateter. Syk. 

Fellesnevneren for alle disse er at de er forbundet med negativitet. Å Google disse ordene er dømt til å gå galt om du allerede sliter. Hele livet har jeg skammet meg, jeg har druknet i selvhat. Hvis vi hadde en runde på skolen hvor vi skulle si en positiv ting om oss selv så hadde jeg ikke noe svar. Jeg svarte kanskje øynene fordi det var det alle svarte, men jeg løy da også fordi jeg følte at alle kunne se at jeg var annerledes, at jeg var syk, at jeg var handikappet kun ved å kikke meg i øynene. Jeg følte det lyste av hele meg, jeg følte jeg kunne gått med en stor lapp i pannen og det ikke hadde gjort noe forskjell. Jeg hatet meg selv og min skjebne. ''Hvorfor meg?'' var noe jeg spurte om flere ganger hver eneste dag. Hvorfor kunne ikke jeg også få være som de andre jentene? Hvorfor måtte akkurat jeg gjennom alle disse tingene som ingen av vennene mine måtte gjennom? Jeg begynte å leke med tanken om døden, i håp om å våkne opp på nytt som frisk. 

21 år tok det. 21 år tok det med ett ekstremt stort hat, skam, tårer, blod, bitterhet, sinne. 21 år tok det før jeg klarte å se at jeg må bli glad i meg selv. 21 år tok det før jeg faktisk begynte å elske meg selv, med min funksjonshemning og alt som følger med. 21 år tok det før jeg innså at jeg kaster bort ett liv som kan bli fantastisk om jeg bare endrer innstilling. 21 år tok det før jeg innså at det bare er arr, det er bare kropp, det er bare hjelpemidler jeg trenger for å leve. Det er ikke meg. 21 år tok det før jeg kunne si ordene ''ryggmargsbrokk'' og ''funksjonshemmet'' i en positiv setning. 21 år tok det før jeg turte å innrømme for andre og ikke minst meg selv at sånn er jeg født, og sånn er det bare.

21 år tok det før jeg kunne si med rak rygg og med stolthet i stemmen ''jeg er født med ryggmargsbrokk, jeg er funksjonshemmet.''


Jeg har til nå brukt 99 prosent av livet mitt på å bare ønske at jeg var en annen, at jeg var født normal, at jeg kunne få en ny sjanse. Jeg har til nå brukt 99 prosent av livet mitt på å være sjalu og forbannet på andre mennesker som kan leve ett normalt liv uten begrensninger, uten å sette en fot innenfor sykehusets fire vegger, uten å bæsje og tisse på seg hver dag. Jeg har til nå brukt 99 prosent av livet på å være bitter over alt jeg går glipp av. Jeg har til nå brukt 99 prosent av livet mitt på å si til meg selv at jeg ikke var normal. Jeg har til nå brukt 99 prosent av livet mitt på å være min egen største fiende.  

Jeg har til nå brukt 99 prosent av livet mitt på å bruke alle mine krefter til å skjule hvem jeg virkelig er. 

Lite visste jeg at den eneste som sto i veien for min egen selvfølelse, mitt eget liv, min egen lykke var meg selv. Man burde kunne elske seg selv akkurat som man er og ikke kaste bort livet på å ønske seg noe som aldri kommer til å gå i oppfyllelse. Man burde kunne se mulighetene og ikke begrensningene i livet sitt. Alle er verdt akkurat like mye uansett hvordan man er født, man må bare tro på det selv. Det tok meg 21 år, men nå i starten av mitt 22 år på denne jorden begynner jeg endelig å tro. Jeg har forstått at det ikke finnes noe ''normal'' - alle mennesker er unike på hver sin måte og man burde ønske det ukjente og spesielle velkommen. 

Jeg har erfaringer mange bare kan drømme om. Jeg vet hva følelsen av å leve er fordi jeg vet veldig godt at livet ikke er en selvfølge. Jeg vet hva det virkelig betyr å elske andre mennesker for det er den følelsen som sitter i deg uansett hva. Det er den følelsen av ekte kjærlighet som brer seg rundt deg i det du faller i søvn under en narkose. Jeg vet hva det betyr å si hade og faktisk ikke vite om du sees igjen for det er aldri en garanti. Jeg vet hvor viktig det er å alltid ha håp og alltid finne det lille positive som alltid finnes der. Jeg vet at jeg er ubeskrivelig heldig fordi jeg har alt jeg noen gang kunne ønske meg og det er en familie som elsker meg, venner som elsker meg og en mann i livet mitt som elsker meg. Men det beste av alt er at jeg elsker dem og det vet jeg - for jeg elsker meg selv nå. 

Jeg er funksjonhemmet og det er freakin' awesome. Nå skal jeg bruke 100% av resten av mitt liv på å være lykkelig og stolt av hvem jeg virkelig er!


Jepp, den flekken der er bæsj. And I don't give a shit - because shit happens. Bokstavelig talt ;-) 

  • 18.08.2016 - 22:02
18.08.2016

(Link til radioprogrammet finner du nederst!)

I dag kan vi stryke en ting av bucket listen vår. Nemlig å snakke helt åpent og uten filter (noe som bevises av min banning, hehe sorriii men det er sånn jeg prater) på radioen i dag om bæsj, tiss, stomi, sex & kjærlighet. Vi måtte skrive på punktet på bucketlisten først før vi kunne stryke den av igjen, fordi at vi skulle få denne muligheten hadde vi aldri trodd. Noen av de mest nervepirrende, spennende og er det lov å si stolteste (?) minuttene av vårt liv har vært i dag. Skjelvende og på gråten av latter satt vi i bilen istad for å høre stemmene våres på radioen. Noe som forresten var helt jævlig, haha. At vi skulle sitte her i dag å snakke om hvordan det er å leve livet vårt hadde jeg aldri trodd for kun ett år siden. Jeg har skammet meg hele livet for hvordan jeg er født. Jeg fortalte ingen at jeg gikk rundt å ikke hadde kontroll på tarm og blære. Vi som kjærestepar gjorde ingen stor greie ut av oss, selv om vår definisjon på forhold var ganske annerledes enn mange andre sine. 

Fy søren som jeg elsker denne mannen. Jeg sprekker av stolthet i dag!! Min superhelt.

I dag? I dag har vi snakket om hvordan jeg bæsjet på meg under sex, at jeg ikke turte å sove normalt i samme seng som kjæresten min fordi jeg var livredd for å tisse på meg men også om hvordan han prøvde sitt beste å ta det kult. I dag har vi snakket om hvordan det er å leve som kjærestepar når begge har stomi, og dette har vi fader meg gjort på NRK P3 så hele Norge kan høre på om de vil. Vi er ferdige med å være flaue, skamme oss og vi er fader meg lei av at temaer som er en helt normal hverdag for så utrolig mange skal være tabu å snakke om. Vi er alle mennesker, vi er alle ganske så like på innsiden - vi er bare pakket inn litt annerledes. Vi gleder oss til fortsettelsen, for dette var kun begynnelsen for oss. JA TIL ÅPENHET!

HER KAN DU HØRE OSS SNAKKE OM STOMI, BÆSJ, TISS, SEX (& BANNE) LITT PÅ NRK P3!

Vi vil også takke så utrolig mye for alle tilbakemeldinger i dag, vi setter så utrolig stor pris på alle og enhver. Vi vil også takke Tuva og Remi på P3 for den fantastisk fine velkomsten og for at dere fikk oss til å føle oss så trygge og ikke minst for at dere satte ett så viktig tema på dagsordenen. 

Hørte du på oss? :-) 

  • 18.08.2016 - 13:13
18.08.2016

Nå kan jeg endelig fortelle, for nå er det skumle overstått. For en uke siden ble jeg kontaktet av P3, de hadde lest bloggen min og ville gjerne ha ett intervju med meg fordi de ville ha meg med på radioen. Det gikk over all forventning og radiointervju skulle det bli, og de ville også gjerne ha med seg Sverre. Vi takket selvfølgelig JA, og nå har vi altså vært der. Ubeskrivelig nervøse trappet vi opp på NRK sine kontorer i Trondheim hvor vi ble tatt så godt imot!

Temaet er åpenhet, stomi & sex. Hvordan er det å leve med stomi? Hvordan er det å leve som kjærestepar med stomi?Når man lever sammen i ett forhold som det vi har så har man ikke noe annet valg å være åpne med hverandre fra dag én, men å være åpen om det til hele Norge er jo noe helt annet. Det er skummelt og spennende på en gang. Men ikke minst så er det nødvendig i dagens samfunn, det skal ikke være skummelt og farlig å være åpen om ting som for mange er en helt normal hverdag. Nå er det altså ingen vei tilbake, vi skal dele vår åpenhet med hele Norge i dag og vi håper dette på ett eller annet vis kan hjelpe andre mennesker. For en ting er sikkert og det er at dette hjelper virkelig oss.

Du kan høre oss ca kl 17.10 på NRK P3 i dag. Der får du høre oss snakke om vårt liv sammen helt uten filter. Vi snakker om ting som egentlig ikke burde være så skummelt å prate om, men som kanskje er det likevel. Vi er så ubeskrivelig takknemlig for å ha fått denne muligheten og dette er kun begynnelsen - det er helt sikkert.

  • 17.08.2016 - 18:16
17.08.2016

40 spørsmål DEL 2:

21. I HØST SKAL JEG UNNE MEG:
Å hjelpe meg selv til å bli bedre og gjøre alvor av drømmene mine. 

22. PÅ KJØKKENET ER JEG:
Den som hater å lage mat om det er enkel mat som for eksempel pose mat men som elsker det om jeg lager det fra bånn, noe jeg sjeldent orker. HEHE

23. JEG ER DÅRLIGST TIL:
Å ta vare på meg selv og å snakke om ting som omhandler følelsene og tankene mine - å snakke om meg selv til andre mennesker sliter jeg med. 

24. JEG ER FLINKEST TIL:
Jeg føler selv at jeg er flink til å vise andre at jeg er glad i de og ta vare på andre (jeg håper hvertfall jeg er det???) Let me know. Jeg er også flink til å rote og sove lenge :):)

25. JEG ELSKER:
Kjæresten min. Og sjokolade, can't forget the chocolate. BRB, må på butta å kjøpe meg en sjokolade før jeg fortsetter ... 

26. VED SENGEKANTEN HAR JEG:
Pcn, vannflaske og ett par bøker - og en skuff som er forbudt territorium for alle andre enn meg selv ;-) 

27. HVA JEG VIL MED LIVET MITT:
Være lykkelig, hjelpe andre mennesker og stifte familie med kjæresten min.

28. JEG BEUNDRER:
Mamma og pappa: at de har holdt familien vår sammen etter alt vi har vært igjennom er beundringsverdig. Kjærligheten de har til hverandre er noe jeg virkelig ser opp til og de er virkelig ett bevis på at kjærlighet alltid vinner.
Sverre: Mitt største forbilde, min aller beste venn og min store kjærlighet.

29. DET BESTE JEG VET:
Å dra hjem til Tønsberg til familien og vennene mine - og mamma sin mat ;-)

30. UVANE ELLER IKKE UVANE:
Jeg er en fæl neglebiter...

31. FOBIER:
Jeg er livredd edderkopper.. i det siste har jeg begynt å hylgrine om jeg bare ser en så vil ikke akkurat si at den fobien har blitt bedre med årene. Har også fobi mot å ta på ting av tre - don't ask me why. Jeg er jævla rar. Her om dagen var jeg så sykt smart at jeg kjøpe meg fargeblyanter og en ny penn som jeg innså når jeg var hjemme at var av tre så da fikk jeg en glad kjæreste siden jeg måtte gi alt til han :-) Hurra for IQ.  

32. JEG TROR PÅ:
Håp og en lykkelig slutt. And karma is a bitch ;-) 

33. DU VISSTE KANSKJE IKKE AT JEG:
Har vokst opp på gård. Kanskje noen som visste? Jeg har jo skrevet det her før. Jeg kom ikke på noe bedre, haha!


34. PÅ KVELDEN ER JEG:
Den som er jævla effektiv.

35. SOM VENN ER JEG: 
Snill, støttende, forståelsesfull, omsorgsfull håper og tror jeg, haha. Også er jeg alltid sent ute. SORRY!!! Skal skjerpe meg håper jeg ;-)

36. NÅR JEG HAR FRI:
Jeg har alltid fri.......

37. NÅR JEG JOBBER:
Vel, det kan jeg svare på når jeg får meg en jobb og det er forhåpentligvis snart!!

38. DET ER LOV Å LYVE HVIS:
Shut the fuck up, det er aldri lov til å lyve. 

39. OM FEM ÅR ER JEG:
27 år, forhåpentligvis forlovet og kanskje har jeg ett barn? Håper det!

40: OM 10 år er jeg:
32 år, forhåpentligvis gift og kanskje to barn, hus og en hund? I want the whole package baby. Håper også fortsatt at jeg skriver på en eller annen måte! For å si det enkelt så håper jeg at jeg er lykkelig og at jeg har realisert ihvertfall en av de drømmene jeg går å ruger på i magen. 

Når jeg er på mitt lykkeligste er jeg med deg. 

  • 16.08.2016 - 21:21
16.08.2016

40 spørsmål DEL 1:

1. TRE ORD OM MEG: 

Vinglepetter, snill og omsorgsfull.

2. DET FØRSTE JEG GJØR OM MORGENEN: 
Jeg sjekker alltid sosiale medier for å våkne litt, men så sovner jeg litt mer uansett og slumrer kanskje 40 ganger før jeg klarer å stå opp. AKA ikke en morgenfugl, men vil bli det da!! Never loose hope ;-) 

3. NÅR JEG HØRER PÅ RADIO BLIR JEG: 
GIRAAAA!! Høy musikk i bilden imens jeg jammer med er det beste som finnes, samme om det er radio eller spotify. I det siste har jeg blitt veldig glad i Juntafil på P3 ;-)

4. JEG GLEDER MEG TIL: 
Torsdag blir en ekstrem spennende dag for meg og kjæresten, vi skal gjøre noe vi er så utrolig takknemlig for å ha fått muligheten til. Jeg gleder meg så mye at jeg knapt får sove om nettene og sommerfuglene i magen er der konstant!! Gleder meg masse til jeg kan fortelle dere mer om det. Stay tuned på torsdag ;-)

5. KLESSKAPET MITT ER FULLT AV: 
Alt for mye klær og alt for mye mørke klær for den saks skyld. Finner aldri noe å ha på meg tho?

6. NÅR JEG SKAL PYNTE MEG: 
Kan jeg bruke opp til flere timer og jeg pleier som regel å begynne i god tid før men ender alltid med å gjøre finstussen i bilen eller med en eyeliner som går opp til hårfestet. Jeg må kanskje begynne å ordne meg enda litt tidligere? Tror det!



7. JEG BRENNER FOR:
Å vise mennesker at man kan gjøre akkurat som man vil og ønsker i livet, til tross for de utfordringene man må ha. Vise at livet ikke slutter selv om man er funksjonshemmet eller syk. Jeg brenner rett å slett for å hjelpe andre mennesker med de erfaringene jeg selv har fått opp gjennom livet.

8. EN LITEN HEMMELIGHET OM MEG:
Jeg sliter mye psykisk for tiden og det er derfor bloggingen har vært så som så den siste tiden. Men jeg får hjelp nå og det skal bli bedre :-)

9. JEG FØLER MEG BEST: 
Når jeg er med mennesker som jeg elsker og som elsker meg tilbake.

10. I KAFFEBAREN BESTILLER JEG:
Mocca frappe! Ja jeg tar babysteps inn i voksen verden... 

11. I BAREN BESTILLER JEG:
Vodka Redbull ;-) Igjen; Jeg tar babysteps inn i voksen verden :):)

12. I VENNEGJENGEN ER JEG:
Måtte spørre vennene mine da så svaret ble at jeg er en ulv i fåreklær (hahaha), en utrolig god lytter og rådgiver. Jeg har de beste vennene i hele verden <3 

13. I FAMILIEN ER JEG:
Den som gjør ting litt annerledes enn resten, den følsomme og den som er ekstra glad i lange klemmer. Veldig glad i familien min.



14. JEG KAN IKKE LEVE UTEN:
Familien min, vennene mine, kjæresten min, pusekatten min <3<3<3 og skriving :-)

15. BARN ER:
Ett stort ønske i fremtiden! 

16. OM NATTA:
Sitter jeg oppe og ser på serier eller skriver :-) De siste to dagen har gått til å se på Orange is the new black. Er det mulig å bli så hektet på en serie? Jeg har sett snart tre av fire sesonger!! Ruby Rose er såååå pen, jeg dør. Hun var grunnen til at jeg begynte å se in the first place, haha. Endelig dukket hun opp i i går :):) Jeg har søvnproblemer så jeg sovner som regel ikke får på morgenen med mindre jeg tar sovepille og jeg hater å ta piller så det blir sjeldent stappet ned i halsen på meg.

17. I VESKA HAR JEG:
Bleier, kateter, stomipose skift (for den leksa har jeg lært!!), klesskift, mobil, nøkler, bankkort, jævla mye rot, noe til å ha på leppene, sikkert en hårdott fra katta for hu røyter så sykt overalt!!! Haha, altså jeg har en STOR veske ;-)

18. TRENING ER:
Ja hva er det egentlig?

19. POLITIKK ER:
Sorry ass men..blæh. For meg er det gørr kjedelig og personlig tror jeg det er mye av roten til det vonde som skjer i verden - men det er også nyttig. Det er bare ikke noe for meg. Hver sin smak :-) 

20. KJÆRLIGHET ER:
Ubeskrivelig, vakkert og nødvendig for å overleve.



Del 2 kommer i morgen!! :-) 
 

  • 12.08.2016 - 19:33
12.08.2016

I går natt hadde vi planlagt å dra ut for å kikke på den enorme meteorsvermen som foregår nå, men så rutinerte som vi er rakk vi ikke det før det ble lyst igjen.. Så i natt prøver vi på nytt! Håper vi ser noe og får tatt noen fine bilder, det må være helt fantastisk å se på. De anbefalte alle sammen å ta med seg stoler eller pledd og finne seg en fin plass å slå seg ned på og bare nyte synet - og det er akkurat det vi skal. Skal du ut å se? Jeg gleder meg veldig ihvertfall! Mer romantisk kan det vel faktisk ikke bli?

Men før det skal jeg endelig på en etterlengted jentekveld med ei venninne av meg som endelig kommer tilbake til Trondheim etter ferien i dag! Hun er på vei hjem nå og jeg er så glaaaad. Vi skal kose oss med litt mat og se film, akkurat sånn som det skal være. Kjenner jeg virkelig trenger det nå :-) Ellers så herjer skrivesperren fortsatt i meg, og det holder virkelig på å gjøre meg gal. Jeg satt tilogmed å skrev en lang liste med ideer i går - i tillegg til den jeg allerede har men fortsatt klarer jeg ikke å skrive noe særlig. Har du noen tips til å få det til å løsne? Isåfall er jeg desperat - hit me! 

Forresten så er jeg super usikker på dette nye designet jeg lagde i går, men jeg får la det stå litt og se om jeg blir vant til det. Haha - hva syntes du? Tror det er litt rart på mobil og det irriterer meg veldig! 


 

  • 11.08.2016 - 23:03
11.08.2016

Funfact: Jeg måtte faktisk google ordet ''flytteeskene'' som står i overskriften fordi jeg ikke ante hvordan man skrev det. Hahaha, ja....


Hvor sterk er merethe? Sååååå sterk er Merethe!!!
 

Jeg tror det tar litt tid for meg å komme inn i den her bloggingen for fult igjen jeg, fordi jeg har så mange ideer skrevet ned til blogginnlegg men jeg klarer aldri å fullføre noen av de før skrivesperra tar meg. Det er faktisk jækla irriterende fordi jeg vil jo oppdatere her hver dag, helst flere ganger hver dag også. Skjerpings! Nå står jeg faktisk med en hånd i gryta og en hånd på tastaturet - kunne ønske jeg mente det bokstavelig for det hadde vært ganske kult ;-) Men nei, jeg lager middag nå og imens jeg venter på at risen skal bli ferdig skriver jeg her da. Vi har nemlig vært ute på farten i dag, svidd av noen spenn som vi ikke har. Som noen av dere kanskje vet så flytter vi om ikke så alt for lenge, nærmere bestemt i desember. Vi har kjøpt vår første leilighet sammen og den holder på å bli bygget nå, og den er akkurat der hvor vi har drømt å bo de siste årene så det er bare helt perfekt. Så nå klør det virkelig i fingrene våre, vi vil flytte nååå. Det kan vi jo ikke for vi kan jo ikke trylle uheldigvis, så for å få følelsen av at tiden kanskje går litt fortere til desember så har vi i dag kjøpt inn mange flytteesker som vi skal så smått begynne å pakke ned i nå. Wiiii! La det bli desember NÅ. Men vi vet vel alle at når man gleder seg til noe så går tiden fryktelig sakte.. Heldigvis skjer det mye fremover så kanskje tiden går litt fort! 




Ja jeg vet at det er ræva kvalitet på bildene men vi har verdens dårligste belysning i denne leiligheten, ihvertfall på kveldstid så det er min unnskyldning for nå ;-) I kveld skal jeg skrive ferdig noen allerede påbegynte innlegg så fra i morgen av skal jeg virkelig komme back on track! Mye spennende som skjer fremover som jeg/vi virkelig gleder meg til, og ikke minst som jeg gleder meg til å fortelle dere. Kanskje det blir allerede i morgen? Vi får se ;-) Vi blogges mer i morgen - god natt fine folk <3 

  • 08.08.2016 - 22:18
08.08.2016

Hei dere <3 Jeg må bare tipse dere om denne serien, som dere sikkert har hørt om før siden jeg helt garantert er sent ute med å se den! Den blir kalt den svenske versjonen av SKAM og heter Portkode 1321. Jeg var utrolig skeptisk i starten faktisk, for jeg er ikke så fan av svenske serier og filmer men herligheten så hektet jeg ble. Så hektet at jeg nektet å legge meg før jeg hadde sett ferdig alt - så det endte med serietitting hele natta og jeg la meg ikke til å sove før på morrakvisten, haha. Jeg er den type person som begynner å se en serie men blir fort lei så jeg ser typ ti serier samtidig og det er sjeldent jeg blir helt hektet at jeg må se det hele tiden, men denne tok meg med storm ;-) 

Du kan se serien HER.  



Har du noen serier eller filmer som bare må sees? Siden jeg ble ferdig med denne serien så fort er jeg på utkikk etter noe annet å se, haha!

  • 06.08.2016 - 12:00
06.08.2016

Jeg bråvåkner, vi har sovnet og ikke hatt på alarm. Vi skulle egentlig ut å hente utstyr hos vår faste leverandør noen timer tidligere men nå er det allerede stengt. Vi banner litt for oss selv men finner ut at vi bare drar på det døgnåpne apoteket og tar ut utstyr så vi klarer oss over helgen. Jeg har brukt samme bleie i hele dag siden vi gikk tom på morgenen og jeg har vært i møter hele dagen. Med andre ord - det begynner å bli krise. 

Når vi kommer dit får jeg beskjed om at jeg ikke kan få mine faste bleier som jeg har brukt i 22 år men jeg kan få noen andre typer. Jeg forstår ganske lite, og kjenner jeg begynner å bli stresset en sen fredagskveld med en bleie som allerede er godt oppbrukt. Jeg hadde fornyet resepten min noen uker før, tilogmed tatt ut utstyr med den tidligere i juli og trodde dermed alt var i orden. Det var det altså ikke, og de begynner å vise meg de andre typene jeg kan få ta med meg hjem men jeg prøver å forklare at det blir umulig for meg siden de er for små, om jeg bruker disse kommer jeg til å tisse på meg. Jeg må ha de jeg har brukt hele livet og jeg begynner å bli frustrert, jeg skjønner ikke hvor problemet ligger. 

Det viser seg at legen som har skrevet resepten har lagt inn inkontinensutstyret under stomiutstyret og på grunn av dette får jeg ikke tatt ut mitt faste, nødvendige utstyr som jeg er avhengig av hver dag. Det er fredag kveld og jeg får ikke gjort noe med det før mandag morgen - hva faen skal jeg gjøre. Jeg er helt tom og jeg må ha det i kveld. Det ender med at jeg får beskjed om at jeg kan kjøpe det jeg trenger også ringe legen etter helgen, for så å søke om å få tilbake pengene. Det endte heldigvis ''godt'' for min del. Jeg kjøpte med meg en pakke bleier fordi det var alt jeg hadde råd til, det var kjipe penger når jeg egentlig skal få de gratis men det er jo livsnødvendig for meg, jeg hadde ikke akkurat noe annet valg. 

Hva om det kom inn en person som ikke hadde penger? Hva om jeg var blakk og alene? Hva om dette var en viktig medisin som jeg ikke kunne gått uten? Hvorfor skal vi få svi for en legefeil? Jeg forstår veldig godt at systemet er lagd sånn for en grunn. Men noen ganger blir jeg ordentlig forbannet på hvordan systemet er laget. Jeg forstår at om det hadde vært en livsnødvendig medisin så hadde man ordnet opp i det tidligere, eller forhåpentligvis fått ordnet opp i det på en eller annen måte uansett om det var helg eller ei. Men livet kan faktisk komme i veien noen ganger, i dag rakk jeg ikke min faste leverandør og det var ingenting å gjøre med det. Ikke at det hadde vært så annerledes der uansett, fordi dette var en feil på resepten og det er det kun legen som får fikset opp i. 

Jeg stod midt på apoteket å var på gråten fordi jeg ble så stresset av den her episoden. Det burde faktisk ikke være så jævla vanskelig å få en resept på så nødvendig utstyr riktig, jeg har hatt så og si samme resepten hele livet - denne legen kunne bare sett på mine tidligere resepter og fått det riktig. Hadde ikke jeg hatt noe penger nå måtte jeg tatt de andre bleiene som de tilbydde meg, som forsåvidt ikke var bleier engang - det var små bind. Hadde jeg måttet gjort det hadde jeg tisset på meg hele helgen, jeg hadde måttet holdt meg hjemme og sannsynligvis fått en kraftig urinveisinfeksjon. Jeg forstår at dette var en liten feil eller ''glipp'' fra legen sin side og det var virkelig ikke meningen selvfølgelig heller, men en så liten feil kan ha så utrolig store konsekvenser for andre mennesker. Det gikk bra denne gangen for meg heldigvis - jeg sitter her med mitt riktige utstyr men det er ikke sikkert neste person dette skjer med er så heldig som meg.. 

Dagens utblåsning! 

 


Sånn her ser jeg sikkert ut når jeg er irritert og det var jeg virkelig i går :):)
 

  • 05.08.2016 - 19:51
05.08.2016

''Så utrolig bra at du tar det med ett smil.'' 

''Du er så positiv!!''

''Gråter du aldri?''

''Du er så sterk.''

''Du er så utrolig modig.''

''Han er så heldig som har deg.''

''Hvordan orker du?''

''Er det ikke kjedelig?''

''Blir du aldri redd?''

''Det er så synd på dere.''

''Det er bra du har kommet dit at du er så psykisk sterk.''



Jeg tar ikke alt med ett smil. Jeg blir forbanna på livet, syntes livet er forferdelig urettferdig. Jeg klamrer meg fast i håpet om at fremtiden vår er bra og at vi en dag sitter gamle sammen imens vi tenker på at vi faenmeg vant.

Jeg er positiv, fordi jeg må. Det er ikke ett valg, det er en nødvendighet i all elendighet.

Jeg gråter fryktelig mye, men for meg selv. Jeg har aldri vært interessert i å gjøre andre oppmerksomme på mine tårer. 

Jeg har aldri vært modig, ihvertfall ikke av fri vilje. Disse kortene vi har blitt utdelt i livet må vi spille ut på best mulig måte og sånn er det bare.

Jeg er heldig som har han. Jeg er heldig som har funnet mitt livs store kjærlighet i så ung alder. Jeg er heldig som har en som ser på meg som om jeg er den eneste i hele verden.

Det er ikke noe å orke, det er ekte kjærlighet. Vi har bare fått litt mer bagasje, litt flere utfordringer i hverdagen og vi har lært å ta en dag av gangen. 

Livet vårt er det stikk motsatte av kjedelig, det har vi ikke tid til. Han får meg til å le hver eneste dag, selv på dager han er utrolig dårlig finner han alltid frem smilet sitt og ikke minst mitt. 

Jeg er livredd, hele tiden. Klumpen i halsen kommer aldri til å forsvinne, angsten for det skumle, det ukjente, det man ikke har kontroll over kommer alltid til å være der men man kan ikke la det ta over livet.

Jeg går til psykolog nå, jeg trenger hjelp til å takle livet jeg har fått utdelt. Jeg er kanskje psykisk sterk på noen områder, jeg vokser mer og mer for hver dag. Jeg har kanskje måttet bli voksen fortere enn andre på min alder og lært meg å takle de vanskelige tingene - men psyken må jeg jobbe beinhardt med hver eneste dag. 

Så utrolig feil som det går ann. Det er absolutt ikke synd på oss, vi er så heldige som har hverandre. Vi er så utrolig heldige som har den store kjærligheten i livet vårt. Man kan si at livet er dritt, det er fryktelig urettferdig, det er ikke lett - men synd på oss er det ikke for det vi har sammen er ubeskrivelig vakkert. 



Livet blir bedre om man tar ting med ett smil. Men det er vanskelig, det er ingen lett oppgave å fokusere på det positive når alt blir negativt. Når det virker som livet prøver å dytte oss ned i søla, når det virker som om livet prøver å spille oss ut. Når det virker som om det sitter noen på sidelinjen og ler hver gang vi får en opptur. Alvorlig sykdom når man er ett ungt par er ingen lett oppgave, men gjett om vi ikke gir oss. Fra dag en har vi rullet opp armene, tatt på boksehanskene og stått i ringen klar for å slå ut alt som kommer vår vei. Hva fremtiden bringer vet jeg ikke, det er kanskje bra å ikke vite. Men en ting jeg vet er at jeg har funnet min store kjærlighet og den er verdt å kjempe for. Han er verdt det, vi er verdt det og det har det aldri vært noe tvil om. Livet vårt er ett eventyr hvor vi kjemper mot det onde, hvor vi former og kjemper for vår egen lykkelige slutt hver eneste dag. 

Vi har ikke tapt over sykdommen, vi har vunnet kjærligheten. 

  • 03.08.2016 - 21:50
03.08.2016

I dag har jeg hatt en ganske dårlig dag, har allerede gjort mye denne uken og det er mange nye forandringer som skjer som gjør at jeg blir ganske psykisk sliten. Men jeg kom meg endelig ut av sengen og vi tok en tur ut for å spise middag. Det er ikke noe vi gjør ofte, har vel kanskje gjort det ett par ganger bare siden jeg flyttet til Trondheim for to år siden, haha. Men da blir det ekstra koselig når vi først gjør det <3 Nå er vi stappmette og slitne men det stopper ikke oss fra å komme oss ut for å fange pokemón ;-) Jeg vil bare igjen si tusen takk for all den gode responsen jeg har fått de siste dagene, det betyr så fryktelig mye for meg! Åpenhet er ikke like skummelt når man får så utrolig mye støtte så tusen millioner takk.

Fine kjæresten min som modig stilte opp for kameraet som han egentlig hater, bare for at jeg skulle ha noe å legge ut på bloggen! Haha :D

Hva har dere gjort i dag? <3

  • 02.08.2016 - 16:05
02.08.2016

Så hadde jeg fått panikk. Så hadde jeg begynt å gråte. Så hadde jeg blitt rød fra tuppen av tærne til toppen av hodet. Så hadde jeg skammet meg. Så hadde jeg gitt opp kampen. Så hadde jeg ikke funnet noe løsning. Så hadde jeg ødelagt meg selv med mitt eget hode. Så hadde jeg hatet den. Så hadde jeg druknet meg i selvhat. Så hadde jeg funnet enda ên ting negativt med min skjebne. 


Nå fikk jeg litt panikk, men roet meg fort ned. Nå begynte jeg å gråte, men av latter. Nå ga jeg faen. Nå ble jeg stolt over hvordan jeg taklet situasjonen. Nå ga jeg meg ikke, jeg vant kampen før den hadde begynt. Nå fant jeg en løsning, med god hjelp. Nå fikk ikke de vonde tankene noe plass i hodet mitt. Nå ble jeg irritert på den men ble fort glad i den igjen fordi jeg husket at den faktisk har reddet livet mitt. Nå druknet jeg meg i mestringsfølelse. Nå fant jeg enda en ting positivt med min skjebne. 


Det er bare ett handikap, det er bare en bæsjepose, det er bare en bleie, det er bare arr, det er bare en sykdom, det er bare litt ekstra bagasje. Det definerer ikke deg, det definerer ikke hvor mye du er verdt. Det definerer ikke ditt liv.  Du har makten over ditt eget liv og hvordan du skal takle alle utfordringene som kommer. Gir du deg eller tar du opp kampen? Jeg har kommet langt på ett år. Ærlighet, åpenhet, positivitetkjærlighet og aksept er nøkkelordene. 

Tusen millioner takk for den enorme responsen på mitt forrige innlegg. Jeg har ikke ord, det er så fantastisk, så utrolig gøy. Over to tusen har lest det på under ett døgn, det er helt sykt. Jeg gruet meg til å publisere det for det sitter fortsatt langt inne for meg å være så åpen om noe så personlig. Men om det kan hjelpe èn annen person så er det så verdt det. Nå skal jeg ihvertfall feire litt (kjøpe meg en ny parfyme og dra på pokemon jakt, HEHE). Dette er en stor seier for meg - mye mer enn dere aner. Tusen takk. 

Merethe Høili Johansen

Hei og velkommen! Jeg er en 23 år gammel jente fra Nøtterøy men som nå bor i Trondheim. Jeg er født med ryggmargsbrokk og har også blitt diagnotisert med bipolar type 2 og sosial angst. Kjæresten min har sykdommen Morbus Crohn og vi har begge to stomi (pose på magen). Skriving er blitt min lidenskap og terapi så her deler jeg åpenhjertig små og store, positive og negative øyeblikk fra vår hverdag som er litt annerledes enn normen. For hendvendelser: merethejoha@hotmail.com

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Bloggdesign

hits