NOE JEG HAR LÆRT ETTER ÅR MED DEPRESJON

Det er alltid en ny dag i morgen.

Det er noe jeg har måttet lære meg de siste årene jeg har slitt med alvorlig depresjon og angst, og det er at det alltid er en ny dag i morgen. Uansett hvor vond, fæl og ubrukelig en dag føles så har man alltid en ny sjanse til å våkne opp og gripe dagen i morgen. Om det så bare er å stå opp for å sitte hele dagen i sofaen så er det ett skritt frem fra dagen før du bare lå i sengen og ikke kom deg ut av den.

Babyskritt. Det er nøkkelen, i hvert fall for meg. Det er under en uke siden jeg var trygt bak en låst dør hvor kun meg og de ansatte hadde nøkkelen. Nå må jeg konsentrere meg om å ha det bra akkurat nå. Det er godt å bare gå utenfor døren og kjenne solstrålene på ansiktet. Men det er igrunn nok for meg akkurat nå. Nå er jeg ”fri” om man kan si det sånn. Jeg er på egenhånd, litt i det minste. Jeg har fått ny psykolog som jeg møtte forrige uke. jeg er kjempe fornøyd så langt og det lover godt. Etter jeg kom hjem føler jeg at jeg har blitt gitt en ny sjanse, en ny sjanse til å få til livet og jeg håper at jeg klarer å takle det denne gangen. Men om ikke så er det greit også, det er lov å trenge hjelp. Det er lov å ha det vondt uten å kunne forklare hvorfor, det er lov til å få hjelp til å få tilbake gnisten igjen. Jeg er så glad for at jeg fikk hjelp og jeg håper for alt det er verdt at hvis nettopp du trenger hjelp at du også innser at det er lov å søke etter det. Livet kan være så godt, men jeg tror at for å komme til den konklusjonen må man også ha det litt vondt noen ganger uansett hvor morbid det kan høres ut. 

10 kommentarer

Siste innlegg