Å MIN KJÆRE LYKKEPOSE

Å min kjære lykkepose. Du som har reddet meg og mitt liv. Deg som jeg forhåndsdømte før jeg møtte deg. Jeg var redd for deg før fordi du truet meg, du truet mitt ønske om å være som alle de andre. Jeg var redd for deg fordi jeg trodde du kom til å gjøre at jeg aldri kom til å bli tatt på igjen. Jeg var redd for deg fordi jeg trodde du kom til å ødelegge meg og min psyke. Å min kjære lykkepose, unnskyld. Unnskyld for at jeg dømte deg før jeg fikk møte deg. Unnskyld for at jeg trodde at du kom til å ødelegge mitt liv. Det er dumt å forhåndsdømme noen før man har møtt noen, det har jeg jo blitt lært opp til. Men med deg så klarte jeg ikke å la være. Jeg hadde hørt alle skrekkhistoriene, ikke lykkehistoriene. Jeg trodde ikke du kom til å havne i den siste kategorien. Men det gjorde du det. Så min kjære lykkepose, tusen takk for at du kom inn i mitt liv. Tusen takk for at muligheten for å få deg finnes. Tusen takk for at du legger til rette for at jeg kan leve på min egen måte nå. Tusen takk for at du reddet meg og mitt liv. Tusen takk for at du gjør at jeg ikke bæsjer på meg lenger som voksen. Tusen takk for at du reddet meg fra alle de dagene jeg lå og vridde meg i smerte, gråt og ville til mamma. Tusen takk min kjære lykkepose.

Før jeg fikk stomi var jeg livredd. Det var snakk om at jeg skulle få det en del år før jeg tok valget og ble operert, men da nektet jeg fordi jeg var livredd. Redd for at det kom til å ødelegge det siste som var igjen av meg. Jeg hadde hørt mange av skrekkhistoriene og få av lykkehistoriene, fordi det sistnevnte antageligvis ikke gir så mye oppmerksomhet. Men jeg vil dele min erfaring og den er utelukkende positiv. Jeg var ekstremt redd når jeg våknet opp fra operasjon og angret meg nesten med en gang, men det var fordi jeg ventet på at jeg skulle få en skummel reaksjon. Noe som aldri skjedde. Livet mitt forandret seg utelukkende til noe positivt etter jeg fikk utlagt tarm. Jeg fikk selvtillit noe som jeg aldri har hatt. Jeg kjente på en kontroll over meg selv som jeg aldri har hatt. Det finnes mange historier der ute, og dette er min. Jeg har fra dag en kalt stomien min for min lykkepose fordi det er det den er for meg. Jeg blir glad når jeg ser på den fordi den representerer så mye glede for meg og mitt liv. Den har latt meg få leve igjen og for det kommer jeg alltid til å være takknemlig og jeg skammer meg ikke for å si det men jeg elsker den stomien min. Det er min historie. En lykkehistorie om det å få utlagt tarm. 

 

Siste innlegg