ANTI BUCKET LIST

Jeg har så forferdelig skrivesperre for tiden,det er faktisk nummeret før jeg skriker av full hals for det er virkelig en jævlig følelse, haha. Men det har vel også noe å gjøre med at jeg har hatt en veldig dårlig periode, mye dumt har skjedd og jeg har valgt å holde meg litt unna bloggen når ting stormer som verst som sagt før. Men jeg har faktisk ett innlegg på lager som jeg klør i fingrene etter å få ut men jeg må bare få tatt bilder til det, og det er lettere sagt enn gjort! Men det kommer ut i morgen tenker jeg. Nå har jeg jo sagt det så 😉 

Nå ligger jeg på terrassen, det er sol og utrolig varmt. Så jeg valgte å ta med meg pcn ut isteden for å stenge meg inne som jeg som regel gjør. Tenkte det kanskje ga meg litt inspirasjon, men i all barneskrik, vannkrig og vepsesurring førte det vel heller mer til irritasjon.. men jeg ligger her enda. Må få all sol jeg bare kan på den hvite kroppen min. Jeg ga vel egentlig litt opp igjen, men plutselig sitter jeg her da å skriver. Ja, jeg googlet ”tips til hva man kan blogge om”. Blant alle ”dagens antrekk, DIY’s og beauty hacks” så fant jeg faktisk noe som fanget interessen min. Nemlig en anti bucket liste. Selv om jeg vel egentlig forstod hva det var så måtte jeg google det også, hahaha. Men ja, det er jo rett å slett en liste med ting man IKKE vil gjøre før man dør. Får se hva jeg finner på da.. Slet litt når jeg skrev den vanlige bucket listen min sist så dette blir spennende! Here we go:

HOLDE EN TARANTELLA

Insekter er noe av det verste jeg vet faktisk. Kjæresten sier jeg er helt forferdelig å ha med å gjøre om det er noen av disse ekle greiene i nærheten og jeg må vel bare si meg enig..fordi jeg begynner å grine og nekter å legge meg om jeg ser en edderkopp inne på soverommet om kvelden for eksempel. Så en tarantella skal jeg ikke holde iløpet av mitt liv for å si det sånn! UGH.

HOPPE I FALLSKJERM

Jeg har en god blanding av flyskrekk og høydeskrekk, pluss at jeg ikke vil dø på en så utrolig teit og unødvendig måte. Så bare.. NEI.

❤ BADE PÅ HAWAII

Dette er faktisk noe jeg alltid har vært livredd for. Ikke at det noen gang har vært ett tema å dra på Hawaii heller…….men Hawaii er en plass jeg virkelig har lyst til å besøke men også en plass jeg virkelig ikke vil bade. Dette er fordi jeg er helt overbevist om at det bare kryr av hai der, selv om jeg vet at det ikke er sant. Men jeg har ikke noe behov for å teste ut som det stemmer heller! Holder meg til basseng jeg 🙂 

❤ SVØMME MED DELFINER

Fangenskap, dyreplageri, forferdelig. Need i say more? Bare.. IKKE støtt det 🙁 

❤ DRA TIL KINA

Er det en plass jeg aldri kommer til å besøke er det Kina, rett å slett på grunn av hundefestivalen. Det bestemte jeg meg for så fort jeg hørte noe om det, jeg kommer aldri i mitt liv til å støtte noe jævlig. Jeg vet at det finnes så sinnssykt mye forferdelig i verden og om man skulle ”tenkt sånn om alt” så kunne man ikke reist noen plasser, men dette er ett valg jeg har tatt basert på hva jeg har hørt og sett, sånn er det bare. FYSJ, Kina har mistet en turist i meg for å si det sånn!

LÆRE MEG Å DYKKE

Jeg klarer ikke å utligne ørene mine på fly engang… hvordan skal jeg da klare å gjøre det når jeg dykker? Nei takk. Hadde ikke klart å kost meg på grunn av det, og jeg hadde fått helt panikk der nede på det mørke dypet. Nevnte jeg at jeg er mørkredd å? Hehe ja, ingen god kombo der nei.. Sikkert fantastisk om man klarer det, men det er så absolutt ingenting for meg. 

❤ SVØMME MED HAIER

Mye av samme grunnen til delfinene over her, men også fordi.. ehm.. DE SPISER MENNESKER OG DE HAR JÆVLA SVÆRE SKUMLE TENNER!! De skremmer dritten ut av meg, holder meg til animal planet jeg. 

❤ DELTA I EN PØLSESPISE KONKURRANSE 

Jeg liker pølser altså, det gjør jeg. Men jeg blir kvalm om jeg spiser mer enn to-tre stykker så om jeg skulle spise en SHITLOAD av pølser på kortest mulig tid hadde jeg spydd opp innvollene mine så no thank yooooou. 

❤ TATOVERE INNSIDEN AV LEPPA

Jeg elsker tatoveringer, og jeg kommer nok til å ha kroppen full til slutt. MEN det er en plass jeg aldri kommer til å ta det og det er innsiden av leppa. Sorry ass, men det syntes jeg er sykt harry… En ting er å gjøre det i fylla, men å gjøre det bare fordi.. det, nei er ikke min stil! Haha. Godt man har forskjellige meninger! 🙂

DRA PÅ NUDISTSTRAND

Respekt til de som gjør det, for all del – dritkult!! Men tror ikke jeg som har null kontroll på min egen blære har noe på en nudiststrand å gjøre altså 😉 Det hadde jo tatt seg ut.. 🙂 Kanskje jeg bare skal prøve for moroskyld en gang for å se hvordan det går? hahaha. Nei, tror jeg holder meg til vanlige strender jeg, jeg liker jo ikke det engang! 

Q – Har du en skrevet en anti bucket list før? Da vil jeg lese din! Eller har du kanskje noen ideer på toppen av hodet om hva du absolutt ikke skal gjøre i løpet av livet? Tell me!

Mange klemmer ❤ Merethe 

JEG OG ALLE GUTTA

I dag har det vært en rar dag. Litt sånn ubeskrivelig. Eller.. jo jeg går for det jeg, ubeskrivelig. Rart når ting skjer og man føler tiden stopper litt opp men man ser at livet går videre for de fleste uansett, men samtidig vil man bare skrike ”STOPP!”. Sov ikke særlig mye i natt, til ingen sin store forundring. Men jeg sov ett par timer på dagen i dag og våknet til smerte. Det er vel ikke rart etter å ha fått 30+ sprøyter i blæren, woho. Hurra for ærlighet! Vi har også rukket en tur til svigermor hvor vi som vanlig ble servert god mat, jeg har verdens beste familie altså <3 Forresten så har det vært så utrolig varmt i Trondheim i dag, varmen bare slo mot meg når jeg gikk ut døra i dag. Føles ut som syden.. så i morgen skal jeg virkelig utnytte det godt om bare det holder seg! Også ser dere kanskje at jeg har byttet design på bloggen, igjen. Vel, jeg klarer aldri å bestemme meg men jeg fant fort ut at det forrige designet ikke var helt meg så jeg fant ett annet. Nå mangler jeg bare header, som jeg knoter med som alltid. Det er så vanskelig! 

I kveld har jeg vært på kino. Jeg og alle gutta.. vi var nemlig på Warcraft filmen, haha. Tror jeg så typ en eller to andre jenter i salen, følte meg ganske malplassert, men hey hva gjør man ikke for kjæresten? Eller.. det var vel heller jeg som trengte meg på en guttekveld, haha 😉 Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, så jeg hadde absolutt null forventninger. Kjøpte meg to kjærlighet på pinne så jeg hadde noe å gjøre de timene vi satt der tilfelle det var helt gørr. Men vet dere hva, den var faktisk utrolig bra! Tror jeg er minst like sjokkert som gubben over at jeg syntes det. Gleder meg faktisk veldig til neste film kommer, så bra var den faktisk.. Jeg både lo, gråt og skvatt og det for meg er en veldig god kombinasjon. Så ja, den anbefales altså! Nå har jeg poppet en bacardi breezer og sett på SKAM, det er for meg alltid ukens høydepunkt. Ingenting slår den serien, fy søren. SE DEN. Skal lage litt mat nå også prøve å ta en tidlig kveld faktisk, krysser fingrene for litt søvn i natt. Vi blogges i morgen <3 

Tusen takk for alle tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg forresten, setter så utrolig stor pris på det. Dere viser meg at det virkelig alltid lønner seg å være ærlig 🙂 

Har du sett eller skal du se Warcraft filmen? 

Mange klemmer ❤ Merethe 

JEG HAR TATT BOTOX

Dette innlegget skulle egentlig bli publisert i går men av private årsaker valgte jeg å vente til i dag. 

Dette er kanskje det mest personlige innlegget jeg har skrevet hittil og kanskje noen gang kommer til å skrive. Det er intimt og flaut. Jeg har tenkt en god stund over om jeg skal dele dette eller ikke. I første omgang tenkte jeg at jeg ikke skulle det. Det ble alt for personlig, mange kom til å tenke sitt og jeg kom kanskje til å få mange ubehagelige tilbakemeldinger. Jeg turte rett å slett ikke. Jeg la det litt fra meg og bestemte meg for å heller være stille noen dager i forveien så det ikke ble ett åpenbart glipp denne dagen. Men nå sitter jeg hjemme i sengen igjen, litt døsig og jeg skriver kanskje i en svak rus. Kanskje er det feil at jeg deler dette, eller kanskje det er rett for akkurat meg å dele. Det er jo bare opp til meg uansett, og det er kun meg det går utover om jeg en gang finner ut at jeg heller skulle holdt kjeft. 


Men vet du hva, dette er en av mange ”konsekvenser” av å være født med ryggmargsbrokk og det er dette jeg vil med denne bloggen. Jeg vil at det skal være okei å være åpen om hvem man er og hva man går gjennom. For det trengs søren meg en forandring i verden når det gjelder disse temaene. Vi må vise at man ikke er alene om ting, og man må tørre å snakke ut for det kan virkelig hjelpe både deg selv og andre. I dag lå jeg på operasjonsbordet og gråt etter mamma. Det er en plass jeg alltid kommer til å føle meg som ett lite barn, hvor alle følelsene tar overhånd og det er inne på det bordet hvor jeg er omringet av mennesker i grønt. Jeg kan være hvor tøff jeg bare vil og late som at jeg ikke blir påvirket, men så fort jeg ligger på det kalde bordet og blir koblet opp til alle mulige maskiner så bretter frykten seg rundt meg som ett pledd. Jeg kjemper mot tårene, men jeg taper alltid. 


Jeg sendte en snap til de nærmeste i dag hvor jeg skrev ”Man vet at man er blitt voksen når man gjør dette uten mamma eller pappa.” Det er kanskje sant men jeg føler meg fortsatt som ett lite barn som gråter etter en mamma eller pappa hånd å holde i. Men jeg er mange mil unna de og jeg klare meg alene nå selv om jeg alltid kommer til å føle at jeg har en fot på begge sider. I dag har jeg tatt botox. Men ikke der du sikkert tror. Jeg har tatt botox i blæren for å ikke få lekkasjer. For gjett hva, det er ikke bare små babyer eller eldre mennesker som må gå med bleier fordi de får lekkasjer. Det er unge mennesker som meg også fordi man tilfeldigvis ble tildelt disse kortene i livet og vi er mange flere enn man tror som har inkontinensproblemer. Men igjen så er dette ett tema som er fryktelig tabu, hvorfor det? Jeg har merket at bare ved å være mer åpen om ting så har jeg begynt å få bedre selvfølelse og jeg er mer glad. Helt ærlig så er dette er en av de verste ”konsekvensene” ved å ha ryggmargsbrokk for meg fordi det er en nedverdigende følelse å aldri vite om man tisser på seg eller ikke. Jeg har null kontroll. Derfor er dette ett inngrep som er forbundet med glede og lettelse istedenfor med frykt og sinne. Det er fantastisk at det finnes noe å gjøre for mennesker som har dette problemet, det løser så utrolig mye både fysisk og psykisk. 


Jeg kjempet lenge mot systemet for å få botox. Jeg ville ikke tisse på meg lenger, jeg ville ikke gå med bleier men det var noen andre som bestemte for meg at det måtte jeg bare fortsette med. Akkurat der og da føltes det ut som verden min raste og jeg var rett å slett forbannet på legene. Men jeg ga meg ikke, jeg skulle ha det. Mitt største ønske den gangen kom i oppfyllelse, da de endelig skjønte hvor stort problemet faktisk var for meg. Dette er ett problem som er ydmykende og som går så utover livskvaliteten. Det å stadig gå rundt å vite at man kan tisse på seg når som helst fordi man har null kontroll, det er en forferdelig følelse. Du kan ikke be meg holde meg, for jeg kjenner så vidt at jeg må på do. Jeg har siden jeg har vært liten gått på do etter ett tidsskjema og dette sammen med de andre problemene mine har til tider vært veldig overveldende. Derfor var dette så utrolig viktig for meg å få hjelp til og endelig fikk jeg det. Nå har jeg gjort dette i ett par år og jeg er så utrolig glad for at jeg gjør det. 

Det har vært nok fjas og mas på denne bloggen i det siste. Med dette innlegget styrer jeg tilbake i den retningen jeg i all hovedsak opprettet denne bloggen for, dette er nemlig den ekte meg på godt og vondt. Sykehus er noe som alltid kommer til å være en stor del av livet mitt. Noen ganger blir jeg også dritt lei av alt man må gjennom for å få en bedre livskvalitet, og noen ganger gråter jeg å vil bare ha mamma og pappa. Men det er virkelig verdt det til slutt, man kommer alltid sterkere ut av det og smilet er rett rundt hjørnet skal du se. Nå svir det som fy – akkurat der du tenker ja! Så jeg skal ta meg en paracet, en cola og sove for det fortjener jeg faktisk nå. Så.. da er jeg vel også en av disse bloggbertene som tar botox da? Forskjellen er bare at jeg gjør det for å ikke tisse på meg, ikke for å se ut som en porselensdukke og fjerne rynker som absolutt ikke er der 😉 

TRONDHEIM PÅ SITT BESTE

Har nesten ikke ord i dag. Dette har vært en perfekt dag. Trondheim har vist seg på sitt beste i dag og jeg har tilbragt dagen med den fine familien min. Rukket bursdag med alt det gode som følger med, en tur på stranden og nå skal vi ut å spise taco med fine mennesker. Smilet har vært klistret på i hele dag, og på ekte denne gangen. Denne dagen skal jeg huske å trekke frem når jeg har en dårlig periode. Noen ganger forklarer bilder mer enn ord .. 


ENJOY THE LITTLE THINGS

REMEMBER TO SMILE 

ASPIRE TO INSPIRE BEFORE WE EXPIRE 

JEG VIL SÅ GJERNE

Forstå. Ha forståelse. Jeg vil så gjerne at du skal si du skjønner hva jeg går gjennom. Men du kan ikke, for du er ikke meg. Du er ikke i mitt hode, du vet ikke hvordan jeg føler det fordi jeg ikke forteller det. Selv om jeg hadde fortalt det hadde du ikke forstått, ikke hundre prosent. Det går ikke, for du er ikke meg. Når jeg er nede er jeg nede, når jeg er oppe er jeg oppe. Det er ingenting midt i mellom. Det er slitsomt. Det sliter meg så ut at jeg ikke får sove. Når jeg først får sove får jeg mareritt. Fordi i drømmene så får de vonde tankene tak i meg og de holder seg godt fast. Jeg visste før jeg i det hele tatt var i gang at dette var noe jeg ikke kom til å klare. Staheten og en god periode var det som skulle til for at jeg fortalte meg noe annet.

Men det var ikke sant. Jeg har skjønt det nå. I disse periodene er det ingenting som er sant. Det er ikke meg som snakker, det er denne perioden. Jeg lyver til meg selv men jeg forstår det ikke før det er for sent. Det er vondt å innrømme for seg selv at man ikke klarer de målene man setter seg. Enda vanskeligere er det å innrømme for de rundt deg at du ikke klarer det. Skuffelsen i stemmen er stor, men vit at du kan ikke være mer skuffet over meg enn jeg er selv. Men noen ganger går det bare ikke, noen ganger må man innrømme nederlaget og man må bare kjempe videre. Det er det jeg gjør nå. Man kan kanskje ikke forstå hverandre hundre prosent, men man kan ha forståelse og man må vite at man er aldri alene. Dette er vondt nå, men det går over. Det gjør alltid det. I mellomtiden så får man klistre på ett smil, det får dagene til å gå.


”I like to pretend that everything’s alright. Because when everybody else thinks you’re fine, sometimes you forget for a while that you’re not.”

I DAG HYLLER VI DE SOM KJEMPER EN KAMP HVER DAG

Dette er en dag hvor oppmerksomheten rettes mot IBD eller Inflammatorisk tarmsykdom som det heter på godt norsk. IBD er et fellesord for sykdommene Morbus Crohn og Ulcerøs Kolitt. For å rette oppmerksomheten og informere om disse sykdommene er det blitt en tradisjon å sette fokus på IBD en spesiell dag i året. Den dagen er i dag, 19. mai. Dette er den internasjonale IBD- dagen og i dag skal vi heie frem alle menneskene som lever med dette hver eneste dag. For nettopp de fortjener mer enn det mange kan tenke seg å bli hyllet for den styrken de viser bare ved å komme seg gjennom hver eneste dag. 

I dag er det en dag for påminnelse. En dag for ettertanke. En dag for å hylle en gruppe med spesielle mennesker. Noen mennesker som kjemper en kamp som andre mennesker umulig kan se for seg. En kamp som kanskje ikke kan vinnes, men å gi opp er ikke lenger ett valg. Dette er en dag som er til for å minne oss på at mange mennesker ikke blir gitt drømmelivet på ett sølvfat. Noen mennesker kjemper med alle fiber i kroppen bare for å overleve. Jeg vet dette fordi jeg lever med nettopp en av disse menneskene. Dette fantastiske mennesket som jeg møtte på min vei, som har blitt min viktigste brikke for å overleve kjemper hver eneste dag for å kunne gjøre nettopp dette selv, overleve. Hvert eneste sekund av hvert minutt av hver dag ønsker jeg å ta på meg hans kappe. Jeg ønsker å ta fra han smertene han må gjennom hver eneste dag. Det går selvsagt ikke. Det skjærer i meg hver eneste dag og jeg syntes lenge at verden var så utrolig urettferdig.


Nå har jeg funnet ut at jeg kan gi all min kjærlighet, all min forståelse og en skulder å lene seg på. Jeg kan også bruke dagen i dag for å hylle disse menneskene som lever med dette hver eneste dag. Dette er til alle dere. Dere som tusenvis av ganger bare vil gi opp, men som fortsetter å kjempe med nebb og klør. Dette er til dere som er de største superheltene i hverdagen, men som sjeldent får høre det. Dere som lever med en sykdom som sees av få, men som påvirker mange. Dette er til dere som ikke lar dere knekke av en grusom sykdom. Dette er til dere som har all grunn til å klage men som heller tar på dere boksehanskene og fortsetter å kjempe for deres rett til å leve. Men dette er også til dere som sitter på sidelinjen. Dere som hver eneste dag kjemper en kamp selv, for å lette litt på hverdagen til den som er syk. Dette er til dere som gråter dere i søvn hver kveld fordi dere kunne ønske det var dere og ikke deres kjære som lider. Dere som tilbringer hundrevis av timer i stolen ved siden av sykesengen, og som stryker hånden over kinnet mens h*n sover med en lettelse i hjertet fordi man vet at når man sover så har man ikke smerter. Dette er til alle dere som beviser gang på gang at kjærlighet faktisk kan overvinne alt. Dere er de ordentlige superheltene. 


”I would fight all your battles
So you could be free.
So this is my promise to you,
Now, until you marry me.”

GRUNNEN TIL AT JEG HAR VÆRT BORTE

Veeel..Heihei! Plutselig så var det gått nesten en uke siden jeg oppdaterte her.. 17 mai har vært i mellomtiden å greier! Hadde dere en fin feiring? 🙂 Jeg koste meg med kjæresten for første gang i Trondheim, ble en rolig dag men var veldig koselig. Skjer litt mer her enn på lille Nøtterøy da for å si det sånn! 

Planen var langt ifra å ta en så lang ”pause” fra bloggen, og jeg skal så absolutt ikke slutte å blogge. Blir ikke kvitt meg så lett 😉 Jeg har vært ganske nede i det siste, og jeg fant ut at jeg rett å slett trengte å trekke meg litt tilbake å vente til det verste var over. Jeg er veldig klar på det at jeg vil ha en veldig åpen, ærlig, og veldig personlig blogg. Nettopp fordi jeg vil vise andre at man aldri er alene, som jeg har sagt nå noen få hundre ganger men også fordi jeg har forstått at det er viktig å tørre å være seg selv foran alle mennesker. Men når jeg er så langt nede som jeg har vært den siste uken så blir det ikke så veldig hyggelig heller for noen, i disse periodene har jeg så godt som ingen livsgnist og smilet er langt unna. Jeg klarer ikke nyte noe, heller ikke ta inn over meg alle de gode tingene som skjer rundt meg. Som det faktisk har vært mye av i det siste, gode ting altså. Jeg syntes nettopp det er så vanskelig, så utrolig sårt å ikke være i stand til å være glad. Jeg klarer ikke glede meg over noe, det er fælt å ha det sånn. Det er hardt å klistre på ett smil som absolutt ikke vil være der. Jeg klarer så vidt å stå opp i disse periodene, og det har jeg skrevet litt om her før også. Jeg syntes det er bedre at jeg skriver om disse periodene etter det har skjedd, når jeg har kjempet meg gjennom det og faktisk kommet ut på den andre siden igjen. Som det de fleste ganger ikke føles ut som jeg kommer til å klare.


Har ikke tatt bilder i det siste, så slenger med ett bilde mamma sendte meg her om dagen for å muntre opp dette innlegget litt – var jo litt søt når jeg var liten da <3 Har fortsatt dette blikket når jeg vil ha noe.. :):)

Jeg tror jeg vet hva som er ”galt” med meg nå. Galt i gåsetegn fordi jeg bare ikke liker å si det på den måten..  Legen var ganske sikker. Men ingenting er helt klinkende klart enda. Utredning må selvfølgelig til for å få vite noe er helt sikkert. Må smøre meg med tålmodighet. Helsevesenet i ett nøtteskall det ja. Jeg fikk ganske sjokk når hun fortalte hva hun mistenkte, samtidig som jeg ble utrolig lettet og bakerst i hodet hadde vel tanken streifet meg også. Der og da klarte jeg ikke ta det helt innover meg. Resten av dagen gikk jeg i en slags zombie modus. Når kvelden kom og jeg hadde fått snakket litt om det så begynte jeg å google. Det burde man jo aldri gjøre. Jeg gråt meg i søvn den natten, livredd for at jeg hadde blitt gal. Livredd for å bli gal. Livredd for det stempelet jeg kommer til å få trykket i pannen. Jeg er faktisk syk. Mye mer syk enn jeg noen gang hadde trodd og det er så forferdelig vanskelig å takle. Heldigvis skal jeg få hjelp. Heldigvis slipper jeg å leve sånn her så mye lenger. Heldigvis får jeg en mulighet til å si klart ifra til de rundt meg at det faktisk er noe som er galt med meg på ekte, jeg er ikke bare lat og lei av livet. Jeg skal fortelle mer når tiden er inne for det. Frem til da skal jeg kjempe. 


I takt med dette ”comebacket” (hahaha, så teit – i know) så har jeg også sittet i hele natt å ordnet med nytt design. VAD TYCKS? Jeg glemte nemlig å ta sovepillen min før det ble for sent så det vil si at jeg ikke har fått sove noe i natt. Derfor har jeg isteden bannet meg gjennom hele natten, og det var rett før laptopen gikk i bakken. Men jeg klarte til slutt å fikse det som den geeken jeg er. Som jeg liker å tro at jeg er ihvertfall. Anywho, jeg klarte det og det er ingenting som blåser liv i blogg gnisten som ett nytt design skal jeg si deg! Og selv om jeg har hatt en liten pause fra bloggingen den siste uken så har jeg fortsatt skrevet, for det klarer jeg ikke la være uansett hvor dårlig jeg føler meg. Tør bare ikke dele alt når det står på som verst fordi jeg tenker ikke akkurat før jeg skriver. Så skal ikke se bort ifra at det blir oppdatert titt og ofte fremover 😉 Tenkte å prøve å sove noen timer nå, og jeg håper jeg våkner til sol fordi jeg har planlagt å dra med meg kjæresten ut for å ta noen nye blogg bilder i dag! Ha en fin dag <3 


Mange klemmer ❤ Merethe

SPONTAN TUR TIL TATOVØREN

Noen ganger får jeg veldig spontane innfall, haha. Mesteparten av gangene blir det med tankene, men ikke denne gangen! I går fikk jeg for meg at jeg ville ha en ny tatovering og når jeg først begynner å tenke på det så blir jeg mer enn overgiret kan man trygt si.. Plutselig befant jeg meg i tatovør stolen og nå noen timer etterpå har jeg en ny bit i samlingen min. Veldig merkelig og jeg høres vel helt rar ut men jeg føler dette var veldig ”meant to be”. Tilfeldigheter gjorde at jeg fant ut dette sent i går, og tilfeldigheter gjorde at det ble dette motivet. Rart det der, hvordan man noen ganger føler at alt har en mening og at livet allerede er tråkket opp for deg, du må bare trå riktig.. 


Denne tatoveringen betyr allerede veldig mye for meg, da meningen bak er helt spesiell. Den er veldig passende meg og vårt liv sammen. Men nå må jeg faktisk avslutte for dette er definitivt den vondeste tatoveringen jeg har tatt hittil, så jeg er ganske utslitt og det er ganske vanskelig å skrive med kun en brukbar hånd! Haha. Men det var virkelig verdt det og nå har jeg mettet tatovering lysten min for en liten stund fremover. Eller kanskje ikke 😉 Vi blogges mer i morgen – love you guys <3 Tusen takk til Frederik på Freaks Tattoo Parlour i Trondheim –  for en helt fantastisk fin ny tatovering til samlingen min som har en helt spesiell betydning for meg, og for en super service!! 


”THE BLUE ROSE REPRESENTS A HOPE FOR A MIRACLE AND THAT NEW POSSIBILITIES ARE YET TO COME. A ROSE TATTOO MEANS EVERLASTING LOVE AND IS A REPRESENTATION OF BOTH INNER AND OUTER BEAUTY.”  

 

 

 

JEG VISSTE IKKE AT DET VAR MULIG

Det er torsdag kveld. Mørket har for lengst kommet. Snart begynner fuglene å kvitre. Jeg sitter her i en slags rus. Kanskje det er lykkerus. Nei, det er jo så klart de to glassene med vin jeg har konsumert. Jeg har så mye på hjertet men jeg begrenser meg. Lar ikke prosentene ta overhånd. Bare litt. Jeg har feiret litt smått i dag. Følte det var på sin plass. Det er en blanding av mange forskjellige følelser på en gang som bobler på overflaten. En blanding av lykke, forvirring, redsel, angst, forståelse og utvikling. Jeg sitter helt alene i sofaen med musikken som runger i ørene, som jeg har gjort mange ganger før. Det er ingenting nytt. Samtidig er det så mye nytt. I dag snakket jeg med han jeg er så glad i. Vi snakket om hvor mye som kan forandre seg på så kort tid. Jeg snakket også med en av mine beste venninner om det samme samtidig som jeg fortalte en hemmelighet, jeg måtte lette på trykket. Jeg måtte fortelle noen, jeg måtte ha noen trøstende ord. Støtte. En venn. En hånd. Det fikk jeg. Hun sa alt kom til å gå bra, og jeg trodde på hun. Jeg kjente for første gang virkelig på den følelsen. Det kommer til å gå bra. Kanskje ikke nå, men en gang. Hva hvis alle hadde sagt det til seg selv hver dag? Det kommer til å gå bra. Jeg skal begynne å gjøre det. Det kommer til å gå bra. 


Jeg har vært i avisen. Det er mye mer enn jeg noen gang kunne drømt om. Jeg prøver for harde livet å si til meg selv at jeg burde være stolt av meg selv. Jeg prøver å nyte det. Jeg har hatt en bra dag. I går kom jeg meg ikke opp av sengen. Ting forandrer seg fort. Jeg er så takknemlig. Tenk det, lille meg. Jeg som hadde null selvtillit, jeg som tenkte at ingen likte meg. Jeg som hatet meg selv. Jeg som var så sinnssykt forbannet på denne verdenen som var så fryktelig urettferdig. Jeg som alltid satt opp ett smil foran andre, jeg som har beskyttet andre fra mine følelser hele livet. Jeg begynner å åpne meg sakte men sikkert. Jeg har noe å lære bort. Den følelsen jeg så lenge har leitet etter kjenner jeg så smått begynne å komme frem. Jeg visste ikke at det var mulig. Jeg visste ikke at det var en mening med livet, før nå. Kanskje det stemmer det de sier? Det ordner seg alltid. For er det noe jeg aldri har mistet så er det håpet. Det er det viktigste vi har. Håp. 


Ikke gi opp. Det kommer til å gå bra. Det ordner seg alltid. 

INTERVJUET AV AVISEN!

Jeg er så utrolig glad nå. Tenk at lille meg har fått en liten stemme. For en uke siden ble jeg kontaktet av en journalist. Hun hadde lest innlegget jeg skrev om stomi og syntes det var ett veldig viktig tema å få frem så hun lurte på om hun ikke kunne få ett intervju med meg. Jeg nølte selvfølgelig ikke, jeg sa så klart ja! Det er jo akkurat dette jeg vil. Hele helgen gikk bort i en lykkerus. Mandagen kom og jeg møtte en fantastisk herlig dame som strålte godhet. Vi satt oss ned på en cafe i sommervarmen å begynte å prate. Jeg var så utrolig nervøs at jeg kjente nesten sommerfuglene fly ut av meg, men jeg klarte fort å slappe av og det hele var en veldig god opplevelse. Hun lyttet, hun spurte. Hun fikk meg til å føle meg nyttig og hørt. 


Bildet er tatt herfra

Jeg er så utrolig ydmyk og glad for at jeg har fått denne muligheten til å være en liten brikke i ett stort spill. Hadde du sagt til meg for noen måneder siden at jeg skulle brette ut om alt dette i en avis hadde jeg aldri trodd på det. Jeg er en som gjennom hele mitt liv har gjort alt i min makt for å skjule handikappet mitt. Alt jeg ville var å være normal, være frisk som alle de andre. Heldigvis har jeg forstått nå at det er okei å være seg selv uansett hvordan man er født. Det er ingen skam å ha noen arr verken innvendig eller på kroppen, det er heller ingen skam å ha en pose på magen. Jeg har skjønt at det er vakkert å være unik. Jeg har også forstått nå at skal man få til en forandring så er man nødt til å ta i ett tak selv og tørre å ha en stemme. Jeg vet det er mange unge mennesker der ute som har det vanskelig for jeg er en av de selv. Men jeg vet også nå at jeg kan bruke det til noe godt, jeg kan bruke mine erfaringer til å opplyse andre. Kanskje også jeg kan hjelpe noen, ingenting gjør meg mer lykkelig. Jeg håper nå at vi er i en forandringsfase.


Jeg håper det begynner å bli kult å være annerledes. Jeg håper flere tør å strekke ut en hånd til de man ser ikke har det så greit. Jeg håper flere blir nysgjerrige på kunnskap om handikap, sykdommer og alt som følger med. Jeg håper at flere tør å vise at man er stolt av seg selv akkurat som man er, for jeg har kastet bort alt for mye tid på å skamme meg. Det er så fryktelig vondt og det er ikke noe jeg ønsker for noen. Vær stolt av hvem du er for du er mer enn bra nok – aldri la noen få si noe annet. Vis deg frem, for om vi skal bryte ned tabuer er vi nødt til å tørre å vise oss frem. Vi må tørre å ha en stemme for å kreve vår plass! 

HER kan du lese intervjuet! Jeg er så takknemlig, stolt og lykkelig. Sammen er vi sterke, sammen kan vi gjøre en forandring ❤

#LIVETMEDSTOMI