«Du er så bipolar i dag» NEI.

Mange tror at det å ha bipolar bare er å ha oppturer og nedturer, ha svingninger. Ja det er en den enkle forklaringen, som mange som har sykdommen antageligvis gir om de er lei av å forklare. Jeg er blant dem. Fordi det er noen ganger for innviklet og sårt til å forklare hele sykdommen. Noen bruker sykdommen bipolar som et ord å beskrive om de har en dårlig dag eller hvis de kjenner noen som har en dag med humørsyke.

«Jeg føler meg så bipolar i dag.» Nei det gjør du ikke.
«Du er så bipolar i dag.» Nei.

Når jeg er deprimert så er jeg sengeliggende. Ute av stand til å gjøre de normale tingene som å dusje, spise, gå på do, gre håret, være ute blant mennesker. Jeg glemmer viktige ting. Som gjør at min mentale tilstand blir enda verre og jeg graver meg ned enda dypere. Jeg får mørke tanker som at jeg ikke orker mer, jeg vil bare få slippe nok en runde. Det er som å bare eksistere, i et helvete.

Når jeg er hypoman så får jeg minimalt med søvn, jeg stresser mer enn mitt eget beste, jeg lager tallevis med lister. Jeg får ekstraordinære tanker og ideer som er umulig å gjennomføre. Jeg shopper og bruker mer penger enn jeg har som igjen gjør at økonomien min dårlig. Jeg blir ekstra irritert og jeg får blackouts. Som går utover mine nærmeste. Jeg føler meg som dronningen av verden, en kort stund før jeg faller ekstra hardt ned i det svarte hullet igjen. Alt er en løgn men jeg innser det ikke før det er for sent.

Når jeg er stabil, sånn som jeg er nå for første gang på veldig lenge så klarer jeg endelig å tenke klart. Jeg lever ikke lenger i en tåke. Noen ganger syntes jeg synd på meg selv fordi jeg må leve sånn her, selv om jeg vet det ikke gagner noen å tenke sånn. Jeg tenker på at jeg må ta medisiner for å klare å være stabil, det er som om jeg sørger. Samtidig som jeg er så lykkelig for at jeg endelig har klart å komme meg hit. Jeg er stolt av å ha kommet hit jeg er i dag. Jeg har jobbet og jobber beinhardt med det hver eneste dag.

Men jeg har lært noe av å leve med denne sykdommen. Det er at jeg kan lære andre mennesker om hvordan det er å leve med den. Jeg kan være en lærer med livserfaring. Jeg er ikke flau over å ha bipolar, jeg er heller stolt fordi det å klare å leve med den er ikke en selvfølge. Det er beinhardt og jeg klarer det som vil si at jeg er tøff. Jeg går ikke stille i gangene og later som sykdommen ikke er der. Jeg vil bruke mine erfaringer og min kunnskap om sykdommen til å lære andre at å ha bipolar er ikke bare å ha humørsvingninger, det er ingen enkel forklaring på hva det er fordi det er ikke en enkel sykdom. Mennesker lever med alle slags forferdelige sykdommer og dette er den ene jeg har fått utdelt.

Så hvis vi alle snakker om sykdommen vi har fått utdelt så kan vi kanskje redde liv, ja så mye kan ord og lærdom påvirke. Vi kan kanskje få noen til å ikke føle seg så alene og kanskje vi kan få vekk disse setningene som «du er så bipolar i dag» og «jeg føler meg så bipolar i dag». Kunnskap er makt, ord er makt. Det er ikke så hyggelig å høre ens egen sykdom bli slengt så lett rundt når det er våres liv det er snakk om. Så vær så snill å snakk høyt men bruk ord med omhu.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg