JEG SKAL IKKE BARE OVERLEVE

Jeg har vært så langt nede så lenge nå at det har kun handlet om overlevelse. Komme meg gjennom dag for dag. ‘’Hvis jeg bare klarer meg gjennom denne dagen så kanskje..’’ Når det er så mørkt at man må ta dag for dag, time for time, minutt for minutt så handler det kun om overlevelse. Man slutter å leve. Jeg har sluttet å leve. Dagene bare går, jeg føler jeg kaster bort livet og det er en forferdelig følelse. Jeg kjemper med alt jeg har hver eneste dag. Bare for å overleve.

Men det er noe på innsiden som har forandret seg nå. Jeg er lei, så dritt lei av å ikke leve. Av å bare overleve. Jeg ser nå at jeg fortjener å ha det bra, jeg skylder meg selv og alle rundt meg å ikke bare overleve, men å leve livet. Jeg fortjener å ha ett genuint smil, en genuin lykke. Jeg har en lang vei å gå, men jeg kjenner nå at jeg har tatt de første skrittene.

Jeg tror det er vanskelig for de rundt meg å tro på meg når jeg sier at denne gangen er annerledes, for det er vanskelig for meg også å tro på det. Men det er bare en følelse jeg har. En ny glød, det er en stahet og en kamp jeg er klar for å ta opp nå. Jeg hater denne psykdommen, men samtidig så må jeg tro på at det er en grunn til at jeg har fått den. Den skal brukes til noe godt. Alt faller tilbake på det. Det gjør det alltid for meg, jeg tror alt skjer for en grunn. Håpet er at jeg går gjennom alt dette for å komme ut på den andre siden mer sterk, og mer stødig en noensinne. Men mitt største håp er at jeg kan hjelpe noen andre med liknende opplevelser. Jeg håper jeg går gjennom dette helvete for å gjøre ting bare litt enklere for noen andre.

Jeg har endelig begynt å skrive igjen. Det er ett halvt år siden sist. Det siste halvåret har vært veldig vanskelig. Men det er lysere tider, både bokstavelig talt og ikke. Det at jeg har begynt å skrive igjen er ett stort positivt tegn. Jeg har tenkt mange ganger på å bare gi opp, men jeg har kommet frem til den konklusjonen at det er ikke ett alternativ. Psykiske lidelser er ett helvete å leve med, men jeg har stor tro på at det også kan være fult mulig å leve ett godt liv med det. Jeg ser det nå, ett lite lys i enden av tunellen. Jeg skal ikke bare overleve lenger, jeg skal leve for både meg selv og andre. Noe annet skal ikke være ett alternativ.

2 kommentarer
    1. Du e så flink, fortsett å stå på å lev livet❤ E det virkelig noen som fortjen å lev livet så e det du! Æ beundra pågangsmotet og at du selv ser hvor du står. Mange klemma

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg