REDSELEN FOR Å BLI DÅRLIG IGJEN

Redselen for å bli dårlig igjen. Selv om jeg føler meg bedre enn på lenge så er det en stemme langt bak der som sier at jeg ikke skal være for glad for da er fallet for høyt om jeg skulle bli dårlig igjen. Jeg prøver å dytte den unna men jeg tror nok at den alltid kommer til å være der og jeg tror at jeg bare må godta at jeg må leve med den. Jeg kan ikke la den styre meg for da tør jeg aldri å helt leve igjen, men jeg føler meg heldigvis helt annerledes nå enn tidligere ganger jeg har blitt «stabil», da har jeg aldri helt trodd at det kom til å vare men det tror jeg på nå. Jeg vet bare nå at jeg må jobbe beinhardt hver dag for å holde meg der, det er nesten så jeg kan sammenlikne det med en fulltidsjobb. Jeg må også være flink til å ta medisinene mine hver eneste dag for det er de i kombinasjon med å jobbe med meg selv at jeg kan klare å holde meg så stabil jeg er nå.

Jeg syntes det er kjipt å måtte ta medisiner for å bli stabil men jeg har godtatt det nå og jeg vet at det er ingenting å skamme seg for. Jeg kommer aldri til å skrive noe om hva slags medisin eller hva slags dose jeg tar for det har ingen noe med men jeg tror jeg kommer til å skrive om hvordan jeg har slitt med å ta det, men det blir som sagt i ett senere innlegg. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette her men jeg vil bare få frem at jeg tror det er normalt å ikke helt tro på bedring selv, jeg tror det er normalt å ha en stemme langt bak som passer litt på men jeg tror også da at det er viktig at den ikke får for stor plass i livet.

Det er viktig å nyte og ta en dag om gangen. Man må heller ikke bli skuffet om man skulle bli dårlig igjen for med en sykdom som bipolar så er det normalt å ha svingninger, men det er også viktig å huske på at alle har dårlige dager så om jeg får en dårlig dag etterhvert så må jeg huske på at det er normalt og at det går over. Det er vanskelig å tro på at ting går over når man er midt oppi det men det er mulig. Bedring er en lang vei å gå, men jeg er på god vei og det skal jeg huske å sette stor pris på. Nå skal jeg hjem igjen til Trondheim til forloveden min, dyra og vennene mine. Jeg skal i bryllup, noe jeg gleder meg til for da skal vi feire kjærligheten og det passer bra akkurat nå.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg